Ferskvann i båt – del I

Tenk tank

TEKST: AMUND RICH.LØKEN FOTO: ATLE KNUTSEN OG AMUND RICH. LØKEN

Rent vann har alltid vært en selvfølge om bord i Båtmagasinets reportasjebåt. Trodde vi, i vår enfoldighet, inntil vi fikk en lys idé om å undersøke hvordan det egenlig står til med det rennende vannet som vi henter ut av våre to ”brønner”, på henholdsvis 160 og 180 liter fastmonterte aluminiumstanker. Vann bruker vi hele tiden, til matlaging, kaffekoking, dusjing og fiskerensing, ja av og til drikkevann når nøden er som størst ute på havet. Er det noe vi ikke sparer på der om bord, så er det vannet.

Etter en omfattende, men uformell, spørreundersøkelse blant kjente og ukjente båtvenner i sommer kan vi konkludere med at vi ikke er de eneste som tar god vannkvalitet som en selvfølge om bord. Faktisk ingen av de mange vi har snakket med har noen gang banet seg vei inn i vanntanken for et skikkelig fysisk renhold. ”Rent vann inn på en ren tank er det reneste som finnes”, er konklusjonen. Vi kjenner båtfolk som har hatt sin cabincruiser i 20 år uten å ha ofret vannkvaliteten en eneste tanke. Det nærmeste flere har kommet begrepet vedlikehold er utskifting av slanger og slangeklemmer.

Tanken bør skrubbes
Dessverre viser det seg altså at ferskvannet kan skape større utfordringer enn vi trodde. En henvendelse til vanneksperten Morten Nicholls, seniorrådgiver i Mattilsynet, var det som skulle til for å få fart på de små grå.

- Er det ikke vanlig å vaske vanntanken om bord i fritidsbåter, spør han undrende, som om ikke det er den største selvfølge å gå løs med skrubb og kost på tankens innsider, med jevne mellomrom.
- Nei, vedgår vi, tankene er trangt plassert og mannhullet nokså utilgjengelig.
- Litt avhengig av hva slags materiale tanken er laget av, men over tid vil det legge seg et slimete belegg på veggene inne i tankene. Ikke noe middel greier å fjerne dette belegget, det må skubbes, sier Nicholls.
- La oss nå slå fast at vi faktisk ikke kommer til, hva kan vi da gjøre?
- Da bør du i hvert fall en gang i sesongen tilsette klor for å redusere denne veksten, en god kur med utskylling. Tøm tankene for vann og etterfyll med en sterk klorløsning. Det vil nok desinfisere restvannet en del, men belegget vil allikevel være der inne, sier han, men beroliger samtidig med at du ikke bør bekymre deg for mye. Et ”liv” i båten har nok gitt deg og din familie et motstandsapparat mot bakteriene. Friske mennesker tåler en støyt.

Pass på små barn og syke
Nicholls har i utgangspunktet så stor tiltro til vannleveransene i Norge at det bør kunne drikkes også fra tank i båt. Han vil allikevel ikke karakterisere tankvannet som leskedrikk. Er tanken av plast, kan plasten avgi smak. Oksygenet blir borte fra vann som skvulper over lang tid og det blir tamt på smak. Normalt skal det ikke være så mye i veien for å drikke det.

Det er imidlertid et MEN her;

- Er det småbarn i familien eller mennesker som ikke har god helse om bord, ville jeg kom ha tenkt meg litt grundigere om hva dette vannet skal brukes til. Da må det som et minstekrav kokes før det brukes som drikke eller i mat, sier han.

Vi tar det som en selvfølge at vannet fra den store slangen på brygga er av beste kvalitet. Er vannet på marinaen tilsluttet et offentlig vannverk, er det sjelden problematisk å bruke det. Noen større problemer med vannet kan man oppleve hvis det er hentet fra brønn eller et lukket system på en øy. Uansett hvor vannet kommer fra, Nicholls mener det er allikevel er grunn til å ha noen små momenter i bakhodet som forringer eller ødelegger vannkvaliteten.

- Endestussen på slangen kan ha opplevd mye der den ligger i olje og diesel på brygga. Kanskje en hund til og med har gjort fra seg på den. Når slangestussen kommer i kontakt med vanninntaket på båten kan det bety en farlig flørt med parasitter. Det kan oppstå koliformbakterier i vannet som er helsefarlig. Tenk litt på hvor og hvordan du fyller vannet, er rådet fra vanneksperten i Mattilsynet.

Elendig hygienisk kvalitet
Hvordan sto det egentlig til med vannet om bord i Båtmagasinets reportasjebåt? Det var bare en måte å få svar på det, en grundig vannanalyse. Vi innledet et samarbeid med senioringeniør Per Ole Myklebust i Norsk Matanalyse i Oslo. Medbrakt laboratoriets spesialflasker gikk vi om bord for å ta vannprøver fra byssa. Det første vannet som rant ut av kranen ble sikret på flasken. Brakt i en spesiallaget isoporboks med kjøleelement ble flaskene brakt til laboratoriet på Etterstad i Oslo. Her ble det foretatt en mikrobiologisk undersøkelse. Analysen måtte gjennomføres innen 24 timer etter at prøvene var tatt. Vi var på plass 13-14 timer før tidsfristens utløp. To dager senere forelå resultatet.

Laboratoriet var på jakt etter det såkalte kimtallet i vannet. I ubehandlet vann finner vi bakterier, mikroskopiske sopper og andre mikroorganismer. Et kimtall indikerer mengden av levende skapninger i vannet pr milliliter, eller det totale antallet dyrkbare bakterier. Drikkevannsforskriften i Norge gir en anbefaling på maks 100 pr milliliter.
- Det er tatt to like prøver. Resultatet er omtrent det samme for begge. Vannkvaliteten i deres båt har dårlig hygienisk kvalitet, sier han forsiktig. Når vi så spør hva han mener med dårlig, svarer han at kimtallet er 10.000.
- Kanskje er det urettferdig å sammenligne kvaliteten på vann i en båttank med en drikkevannskilde, men uansett må det konstateres at kvaliteten er dårlig, sier han.

Når er vannet helsefarlig?
- Er det helsefarlig?
- Friske, voksne kan drikke det. Vannet vil klart ha en missmak. Det er ikke uvanlig at vi finner kimtallet fra tankvann fra 100.000 til én million, da snakker vi om en stor forringelse av den hygieniske kvaliteten.
Her kommer det inn et par setninger om når vannet er helsefarlig. XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

Norsk Matanalyse fant ingen kloriformbakterier. Og godt var det, for kloriformbakteriene kan representerer en reell helsefare. De fleste sykdomsfremkallende organismene skilles ut med avføring fra smittede mennesker eller dyr. Et kjernepunkt i den hygieniske vurdering av drikkevann blir derfor om vannet inneholder vanlige tarmbakterier. Koliforme bakterier finnes i all avføring og brukes for å vise om vannet inneholder tarmbakterier.

Et urovekkende resultat av den mikrobiologiske analysen, synes vi selv. Testen betyr at vannet om bord i båten blir underlagt en helt annen justis og kontroll for fremtiden. Tanken skal gjørs tilgjengelig for fysisk renhold og det skal få sin klorkur. Det er et godt prinsipp at vannet på tankene kan drikkes, sier Nicholls i Mattilsynet. Da er i hvert fall kvaliteten sikres.
Men vi gjør det ikke. Drikkevannet vil heretter helt konsekvent bli medbrakt på flaske.

Test vannet i båten din

For nærmere informasjon; senioringeniør Per Ole Myklebust, Norsk Matanalyse AS, tlf: 23 05 05 00

Ferskvann – del II

I neste utgave tester vi tre vanntanker;

plast, aluminium og rustfritt