DEL 1 - ”KRIS-KLINK”-METODEN: FORARBEID OG TILPASSING

FORARBEID OG TILPASSING

TEKST OG FOTO: KRISTIAN BREKKE
For to år siden kjøpte vi en tradisjonelt klinkbygd 17-fots With som var belagt med glassfiber i bunnen utvendig. Den tok inn noe vann og virket heller ikke særlig stiv. Jeg undersøkte derfor ved diverse trebåtbyggerier hvilke priser og muligheter jeg hadde for å få laget en ny bunn. De beste alternativene var å legge en ny standard klinkbygget bunn eller å kutte båten av i vannlinjen for å legge en ”glatt” kaldbakt bunn. Ingen av disse alternativene var særlig fristende utfra holdbarhetsmessige og estetiske hensyn. Jeg ville finne et alternativ.
Resultatet ble en metode som kombinerer mahogni, glassfiber og epoxy på en måte som vil ivareta både de funksjonelle og estetiske krav. Etter å ha bygget en liten prototype, startet arbeidet med å skaffe eksterne ressurser til prosjektet. Statens Veiledningskontor for Oppfinnere mente dette var nytt og patentérbart, og sa seg villige til å støtte legging av ny bunn i With-båten som et pilotprosjekt for metoden.
Artiklene gir en beskrivelse av det arbeidet som ble utført for å erstatte den gamle bunnen med en ny bunn etter det jeg har kalt ”Kris-Klink”-prinsippet.

Kjølen opp

Båten må restaureres med kjølen opp. Tyngdekraften bidrar til å holde glassfiberen på plass og at epoxyen renner vekk fra tidligere lagte bordganger. Byggemetoden forutsetter derfor at en starter bygging av båten fra kjølen og videre nedover mot ripen.
For å snu båten endte jeg opp med et arrangement hvor båten ble heist av traileren i to transportbånd hengende i trinser fra et trestativ. Trinsene ble heist opp via to taljer som hver reduserte vekten til en tredjedel. Det var derfor mulig å løfte hver ende av båten uten store problemer. Båten kunne så snus om lengdeaksen med håndkraft. Snuing av båten var antakelig den mest kritiske operasjonen i hele prosessen. De som vil prøve noe liknende, anbefales å bruke høye trinsekrager og ikke minst en retningsstabil opphengning av trinsene. Båten kom rundt, og arbeidet kunne ta til.
Jeg hadde satt av all ledig kvelds- og helgetid i ca. to og en halv måned for dette prosjektet. Et grovt anslag i ettertid indikerte ca. 250 timers arbeid. Et typisk vinterprosjekt for folk som har tilgang til et stort oppvarmet ”hobbyrom”. Det vil også kunne ligge en betydelig tidsbesparelse i å lese disse artiklene før en setter igang.

Fjerning av gammelt materiale

En av de tidligere eierne hadde forsøkt å forlenge levetiden til ”vaffelbunnen” ved å legge glassfiber utenpå bunnen, noe som førte til en akselerasjon av råteprosessen. Det var forresten skremmende å se hvor råtten bunnen faktisk var. Glassfiberen, som kun hadde feste på ca. 10 prosent av bunnen, var lett å fjerne. Jeg hadde opprinnelig tenkt å ta vare på de gamle bordene som maler, men dette var nytteløst på grunn av råten. Jeg gikk derfor løs med brekkjern og elektrisk sirkelsag og fjernet bunnen i løpet av en ettermiddag. Det viste seg at 14 bord samt midtbordet måtte skiftes ut. Det vil si at bare de øverste fire bordgangene kunne beholdes. Jeg ble fristet til å skifte disse også, samt spanter, kjøl, akterspeil og dekk, men jeg valgte av affeksjonsgrunner å beholde så mye som mulig av den opprinnelige båten. Da den gamle bunnen var fjernet, fantes det ikke torsjonsstivhet igjen. Det er derfor nødvendig at skroget blir nivellert opp slik at den ”nye” båten ikke blir vindskjev. Det var bare flaks at jeg kom til å tenke på dette før det var for sent.

Epoxy og glassfiber

Siden jeg skulle kaldbake ny bunn, måtte jeg ha epoxy – og tenkte at epoxy var epoxy, gikk til nærmeste båtforretning og kjøpte 25 kg standard epoxy som benyttes av båtfolk flest. Denne epoxyen er sikkert god nok til sitt bruk, men viste seg å være mindre egnet til denne metoden på grunn av et relativt lite arbeidsvindu (et par timer når solen ikke skinte). Spesielt når en arbeider ute under vekslende temperaturforhold, er det viktig at en har god nok tid på seg, og ikke overraskes av at det ryker av epoxybøtta midt under leggingen.
Etter noen grundigere undersøkelser kom jeg i kontakt med DIAB på Vakås i Asker. Der fikk jeg nødvendig veiledning og tilgang på Ampreg20 med ”slow” herder, et seintherdende epoxy som forøvrig benyttes i ”high-tech” konkurransebåter. Denne hadde et garantert arbeidsvindu på syv timer, noe som gjorde at jeg alltid hadde god nok tid til å gjøre arbeidet med et bord ferdig. Det virket heller ikke som om herdetiden var mye påvirket av temperatur. Jeg oppdaget dessuten at den lange herdetiden gjorde at epoxyen fikk tid til å trekke seg helt gjennom bordene på flere steder, noe som ytterligere forhindrer vannintrengning og svelling. Det viste seg å holde akkurat med 25 kg, noe som kostet ca. 6.000 kroner. Ampreg20 er noe dyrere enn annen epoxy, men var allikevel en god investering.
Jeg benyttet 450 gram glassfiberduk vevet i to retninger. Denne ble også levert fra DIAB i Asker (EBX446). Til 14 bordganger gikk det med ca. 60 glassfiberremser á 1,5 meters lengde og ca. 20 cm. bredde. Videre gikk det med glassfiber for ca. 1.000 kroner til hele bunnen. Det er viktig å benytte en type glassfiber som villig lar seg brette og forme rundt kanter, og som er lett å jobbe med. Jeg hadde svært lite problemer med glassfiberen som ble benyttet i dette prosjektet. Det mest ønskelige hadde vært om glassfiberen kunne leveres på ruller med ca. 20 cm. bredde. Skjønt med en skarp tapetkniv, et godt underlag og en linjal er det ganske enkelt å kutte duken i passende remser for skjøting.

Tilskjæring av materialer

Mahogni blir gjerne levert i store dimensjoner. For å bygge etter ”Kris-Klink”-prinsippet trenger man 5 mm tynne bord som dekker bredden og lengden på et mahognilaminat. Materialene, som ble innkjøpt fra Holmen Yachtværft i Asker, var 70 cm brede og 5 cm tykke mahogniplank med en lengde på 6 meter. Det gikk med mahogni for ca. 16.000 kroner, noe som bør kunne reduseres til ca. 10.000 med litt mindre svinn.
Først ble ”stokken” delt i tre bredder á 23 cm. med en tømmersag. Plankene i dimensjon 5 x 23 x 600 cm ble så saget i 4-5 mm tynne bord med en stor båndsag. Denne båndsagen hadde tilstrekkelig toleranser til å kutte de ønskede dimensjoner uten altfor mye feilkutt. Totalt tok sagingen ca tre timer. For å få en jevn kutteflate bør nytt sagbånd benyttes. Den noe rue overflaten etter sagen vil bidra med god binding til epoxyen. For å spare inn på senere pussearbeid er det dog å anbefale at man benytter en tykkelseshøvel på den siden av bordet som blir synlig.

Maler og spant

Jeg må innrømme at jeg trodde båtbygging var mindre komplisert før jeg startet dette prosjektet. Kanskje fordi jeg stort sett tidligere har jobbet med hobbyprosjekter hvor en har rette vinkler og slappere krav til toleranser. Jeg forsøkte derfor først å lime sammen maler med stiv kartong lagt utenpå de gamle bordgangene. Dette viste seg å være en håpløs metode, så etter noen samtaler med eksperter på Holmen Yachtværft endte jeg opp med å benytte samme metode som profesjonelle båtbyggere, nemlig å spenne fast et tynt bord med tvinger på spantene og måle ut dimensjonen på det endelige bordet. Dette var en sikker metode hvor bordene alltid stemte nesten på millimeteren. Husk på at bordene er buete, så emnet må være en del bredere enn selve bredden på bordet. Dersom man planlegger å bygge bunnen uten å skjøte bord, bør dette planlegges før man har kappet ferdig all mahognien. Det er forøvrig enkelt å få til en robust og pen skjøt med denne metoden da inner- og ytterlaminatene kan skjøtes på forskjellige plasser.
Treverket i spantene var i relativt god forfatning, men det gikk med ca. 120 stk. 50x5 mm treskruer for å stramme opp løse forbindelser. I en gammel båt hvor bunnen har fått mye juling kan en heller ikke forvente at bordene kan legges rett på uten noe justering og tilpassing av spantene. Spantene måtte derfor tilpasses før legging av hvert bord. Håndsaging av eikespant er veldig tid og energikrevende, så en elektrisk bajonettsag viste seg her å være et effektivt redskap som kan anbefales.

Tilpassing av laminater

Jeg laget først et 6 m langt arbeidsbord av plank hvor laminatemnene kunne spennes opp med tvinger. Tilskjæring av bord ble utført med en elektrisk stikksag. Dette fungerte glimrende. Kanten måtte dog høvles noe etterpå for å ta bort ujevnheter. Når først ett mahognylaminat er ferdig utskåret og høvlet, kan det benyttes som mal for det utenpåliggende mahognylaminatet. Husk på å plusse på noen ekstra cm. til lengden av bordet. En sikrer seg mot at bordet blir noen få millimeter for kort pga. tilpasning i forkant av båten, og det overskytende i bakkant kan kuttes av etter at bordet er lagt ferdig.
I del 2 som kommer i Båtmagasinets desemberutgave vil vi se nærmere på hvordan man legger bunnen i praksis.