utgave nr 9 2006

Båtjuss

Publisert Sist oppdatert

Båtjuss 906

Gjengmentalitet i havn


I mange havner ser vi en slags gjengmentalitet som går ut over andre båtfolk. Det handler først og fremst om to ting: 1. Folk ”reserverer” plass ved siden av seg til naboer og venner som kommer senere. Prøver man å fortøye der, får man høre at ”det blir opptatt”. 2. Folk etablerer seg på brygga ved båten med grill, bord og stoler. De har det sikkert hyggelig. Men i noen tilfeller sperrer det brygga helt eller delvis, og man kvier seg for å ”trenge seg på” for å gå forbi. Kan de gjøre dette? Hvilke lover og regler er det som regulerer slike ting? Svar:Med mindre det finnes spesielle regler for havna eller området, er det er først og fremst vanlig skikk og bruk som regulerer dette. Dette er således ikke juridiske regler som kan håndheves av domstolene, men regler av mer ”moralsk karakter”. Tradisjonelt har det – i hvert fall slik jeg har erfart det – også vært slik at båtfolket nærmest alltid lager plass til nyankomne og bistår hverandre når det gjelder å finne en plass. Naturligvis er forutsetningen at det fysisk finnes en plass, men der det er hjerterom er det husrom, er det noe som heter. Men om det har etablert seg et miljø, slik du beskriver, er det er ingenting i veien for at grunneieren, eller den som disponerer området etter avtale med grunneieren, for eksempel en båtforening, utarbeider regler for dette. Dette blir i så fall privatrettslige regler som kan håndheves og på avtalemessig grunnlag sanksjoneres med for eksempel bortvisning. Faktisk er mange (private) parkeringsbøter nettopp ilagt på et slikt rettslig grunnlag. Mitt råd er derfor at dere tar dette opp med grunneieren, enten det er det offentlige (kommunen), en båtforening eller en privatperson, og ber om at det utarbeides regler for bruken av havna. Dette regleverket må da naturligvis bekjentgjøres på en tydelig måte, for eksempel i form av et skilt eller informasjonstavle.

Synking og forsikringsoppgjør


Vår båt sank for en tid tilbake i fortøyningene. Selskapets og deres takstmann mener at årsaken til dette er at slangeklemmer til bunnventilen var løsnet ved manglende tilsyn. Slangen falt av og vannet fosset inn i båten. Videre kritiseres vi for at bunnventilen ikke var avstengt. Dette lot seg imidlertid ikke gjøre fordi hendelen på krana var defekt. Vi kan ikke forstå annet enn at skaden skyldes hærverk. Som følge av sitt syn har selskapet avkortet erstatningen med 50 prosent, det vil si 130.000 kr, under henvisning til såkalt sikkerhetsforskrift med krav om at båten skal holdes i sjødyktig stand. Kan forsikringsselskapet gjøre dette?Svar:For kaskodekningen i dette tilfellet heter det i sikkerhetsforskriften at: ”Båten skal holdes i sjødyktig stand som definert i sjøfartsloven og i sjødyktighetsloven. Krav fra klassifikasjonsselskap eller produsent skal overholdes.” Og videre at: ”Båten skal fortøyes forsvarlig, den skal holdes lens og det skal føres forsvarlig tilsyn med båt og tilbehør. For øvrig vises til sjølovens krav til sjødyktighet.” Ifølge forskriften skal fartøyet holdes i sjødyktig stand som definert i sjødyktighetsloven. Denne bestemmelsen sier at båten regnes som sjøudyktig ved de opplistede mangler hvis disse under hensyn til skipets fart medfører en større risiko for menneskeliv enn normalt. Et sentralt element i begrepet sjødyktighet er at innholdet i begrepet er relativt i forhold til den aktuelle risikoen. Det er lagt til grunn at i forhold til kaskoforsikring av et fartøy, må derfor kjernen i begrepet være om fartøyet er i forsvarlig stand i forhold til den risikoen en kaskoforsikring dekker, det vil si i forhold til risikoen for skade på båten. En båt er sjøudyktig i forhold til en kaskoforsikring hvis båten ikke er i en slik forfatning som den ut fra forsvarlig sjømannsmessig skjønn burde være i den aktuelle situasjon. Spørsmålet er derfor om deres båt var i forsvarlig sjømannsmessig stand i forhold til risikoen for et havari under fortøyning da havariet skjedde. I følge takstmannen var årsaken til at båten sank i fortøyningen at en slange ikke var festet på forsvarlig måte til bunnventilen, og at slangen derfor falt av slik at vannet kom inn i båten. Videre at bunnventilen skulle vært avstengt med en kran når båten ikke var i bruk. Dette lot seg ikke gjøre fordi hendelfestet på krana var defekt. Disse forholdene utgjorde en klar risiko for at vann ville trenge inn i båten mens den lå fortøyet. Forskriften er derfor objektivt sett brutt. Det neste spørsmålet er om det er årsakssammenheng mellom regelbruddet og havariet, som er et krav etter forsikringsavtaleloven § 4-8. Dersom dere ikke kan dokumentere, det vil si sannsynliggjøre, at båten var utsatt for hærverk som enten har utløst eller påskyndet havariet, så har dere et problem med å bli hørt med dette. Det neste spørsmålet er imidlertid om dere var mer enn bare lite å laste, jf. forsikringsavtaleloven § 4-8 andre punktum. Dette må vurderes konkret i forhold til båtens alder og behovet for tilsyn sammenholdt med hva som må kreves av foranstaltninger på denne båten. For eksempel om krana på denne båttypen må eller bør stenges hver gang båten forlates, og jeg forstår det slik. Hensett til risikoen for at båten synker i fortøyningen hvis båten tar inn vann, kan mye tilsi at man vil legge til grunn at dere var mer enn lite å laste. I så fall kan avkortning finne sted under hensyn til arten av den aktuelle sikkerhetsforskrift, skyldgraden, skadeforløpet og forholdene forøvrig. I denne sammenhengen, og sammenholdt med nemndspraksis, er det dessverre neppe grunnlag for å si at en avkortning på 50 prosent er uakseptabelt.

Mangler ved bruktbåt kjøpt gjennom megler


Jeg har kjøpt bruktbåt gjennom megler med en nesten ny Mercruiser for 350.000 kroner. I salgsprospektet fremgår det at båten var utstyrt med VHF. Videre skal selger ha opplyst at motoren kun var kjørt i ti timer. På vår første tur oppsto det imidlertid problemer. Etter ca. ti minutters kjøring steg temperaturen i motoren, den mistet kraft, turtallet sank og båten ble vanskelig å gire. Etter diverse reparasjoner viste det seg at toppakningen var ødelagt og at noen lager var byttet før salget. Deretter var et overhus feilmontert slik at dette motorhavariet måtte skje før eller siden. Videre var toppen var feilmontert med feil moment på boltene. Dette førte altså til at toppakningene røk, og at det kom vann i oljen. Videre viste det seg at VHF-radioen var en amerikansk modell som ikke virket i Norge. Selgeren avviser nå ansvar fordi båten er solgt leveres «som forevist». Mitt spørsmål er om jeg kan kreve reparasjonsomkostningene på 35.000 kroner erstattet, og et prisavslag for VHFen som ikke virker? Svar: Når båten ble solgt gjennom megler reguleres kjøpet av forbrukerkjøpsloven, selv om selgeren av båten er en privatperson, jf. forbrukerkjøpsloven § 1. Når båten ifølge kontrakten leveres «som forevist» innebærer dette at båten er solgt «som den er», jf. forbrukerkjøpsloven § 17. Dette er imidlertid uten betydning om selgeren har holdt tilbake opplysninger om salgsgjenstanden eller den ikke svarer til opplysninger som er gitt før kjøpet, jf. forbrukerkjøpsloven § 17 første ledd bokstav b, jf. § 16 første ledd bokstavene b og c. Videre vil båten være mangelfull om den er i dårligere stand enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers. Anvendelsen av sistnevnte bestemmelse er ikke betinget av at selgeren kjente eller burde ha kjent til feil og mangler ved båten. Når toppakningene viste seg å være defekte og måtte skiftes etter kort tids bruk, må dette etter mitt syn nokså klart innebære at motoren – og dermed båten som helhet – sies å være i dårligere stand enn du hadde grunn til å regne med hensett til at motoren skulle være praktisk talt ny. Forholdet utgjør dermed en mangel etter forbrukerkjøpsloven § 17 første ledd bokstav a, og dette gjelder uansett om årsaken til de defekte toppakningene var løse bolter eller annen årsak. Når en båt selges i Norge for bruk i norsk farvann, og det opplyses at båten har VHF, må opplysningen naturligvis forstås slik at VHF-radioen fungerer i norsk farvann – med mindre noe annet er opplyst. Det klart at det her er selgeren som her har ansvaret for at dette ikke er opplyst/presisert. Etter forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav c er det også selgeren som må bevise at en uriktig opplysning er blitt korrigert før kjøpet. Om selgeren mener det er megleren – og ikke ham selv – som har forsømt seg, er uten interesse for deg. Det får eventuelt bli en sak mellom selgeren og megleren. At VHF-radioen ikke virker må derfor anses som en uriktig opplysning, eventuelt brudd på selgerens opplysningsplikt. Etter min oppfatning har du derfor krav på å både få dekket reparasjonsomkostningene og hva en tilsvarende VHF-radio vil koste.

Powered by Labrador CMS