Båtjuss

Båtjuss

Heving av båtkjøp etter synking

For kort tid siden sank min nye aluminiumsbåt ved brygga. Etter en vurdering fra mitt forsikringsselskap ble båten levert til forhandleren da selskapet ikke mente seg erstatningspliktige. Båten hadde mikrosprekker i skrogplatene, noe som skyldes materialtretthet i skroget. Mitt forsikringsselskap anser dette som en reklamasjonssak. Forhandleren, eller rettere importøren av båten, aksepterer reklamasjonen, men vil reparere – ikke gi meg ny båt. Jeg aksepterer ikke reparasjon da jeg mener at det ikke er godt nok å reparere den nye båten. Har jeg rett til å motsette meg dette?

Svar:
Idet selgeren i utgangspunktet aksepterer at skrogsprekkene utgjør en mangel ved båten, blir spørsmålet kun om du kan kreve ny båt, eller må nøye deg med en reparasjon. Dette spørsmålet reguleres av forbrukerkjøpsloven § 29 hvoretter en forbruker ”kan velge mellom å kreve at selgeren sørger for retting av mangelen eller leverer tilsvarende ting (omlevering)”. Dette gjelder likevel ikke ”hvis gjennomføring av kravet er umulig eller volder selgeren urimelige kostnader”. Ved avgjørelsen av om kostnadene er urimelige etter denne bestemmelsen, skal det særlig legges vekt på verdien av en mangelfri ting, mangelens betydning og om andre beføyelser kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for forbrukeren. Et viktig spørsmål i denne forbindelsen er om det er grunn til å tro at båten kan repareres med et fullgodt resultat, både med tanke på utseende og holdbarhet. Vil det for eksempel kunne oppstå nye sprekker også etter reparasjonen, eller er det svært lite sannsynlig? Jeg antar også at det er dette du er engstelig for. I denne forbindelsen er det naturligvis også av betydning at en ny mangel kan få alvorlige konsekvenser. Dersom reparasjonen enten vil bli skjemmende eller at selgeren ikke kan garantere for resultatet (at nye problemer ikke vil oppstå), vil dette tale for å anse dette som en vesentlig ulempe for deg. Med andre ord slik at du kan motsette deg reparasjon, eller retting som er begrepet loven benytter. Dersom reparasjonen også vil ta en del tid, uten at selgeren kan stille en tilsvarende utlånsbåt til din disposisjon, taler også det mot reparasjon. Det andre elementet i vurderingen, er hvilke kostnader selgeren blir påført. Her må det naturligvis tas hensyn til verdien av (den reparerte) båten, og den relevante kostnaden vil derfor være selgerens nettokostnad. I utgangspunktet kan nok det siste tale for at båtselgere i nokså vid ustrekning må kunne rette. Ved å måtte ta en slik båt tilbake antar jeg at kostnadene vil være betydelige. Hva som vil være urimelig, er derimot svært skjønnsmessig og noen avgjørende rettspraksis foreligger ikke. Med mindre selgeren her kan reparere (rette) med et godt resultat som gir en varig og sikker løsning — og det bør han etter mitt syn kunne garantere — bør du har rett til å motsette deg reparasjon og kreve en ny båt med ”friske” skrogplater.

Båtbøye og båtfeste

Jeg har ei hytte med tinglyst rett til ”båtfeste” ved en annens brygge. Denne retten fikk vi med hytta da vi kjøpte for ti år siden. Det er i denne forbindelsen også lagt ut en moring med bøye som gir akterfeste. Nå har jeg fått brev fra den nye grunneieren om at moringen og bøyen ligger på hans grunn, det vil si innenfor mollbakken, og at den må fjernes. Han har nok rett i at den ligger på hans eiendom, men kan han virkelig kreve at jeg fjerner bøyen som har ligget der i mange år?

Svar:
Jeg forstår at grunneieren i prinsippet aksepterer retten din til båtfeste ved brygga, og bare vil ha bort moringen og bøyen. Dersom du kun har rett til båtfeste, uten noen nærmere beskrivelse, kan det være noe uklart hva du strengt tatt har rett til, det vil si hvor stor båt, nøyaktig plassering og så videre. Dette må avgjøres konkret, det vil si etter en tolking av stiftelsesgrunnlaget. I mangel av uttrykkelige holdepunkter i stiftelsesgrunnlaget, først og fremst den tinglyste avtalen i ditt tilfelle, kan grunneieren i utgangspunktet bestemme plasseringen av båtfestet ditt. Forutsetningen er naturligvis at du anvises et tilsvarende båtfeste, det vil si i tråd med retten din, et annet sted. Med mindre det lar seg gjøre, og du bør ha akterfestet for at båten skal ligge sikkert, kan mye tyde på at akterfestet (moringen og bøyen) må anses som en del av din rett til båtfeste. Dersom omfanget av båtfesteretten er uklart, noe det ofte er, kan imidlertid hevdsreglene også komme deg til unnsetning. Har bøyen eller et tilsvarende akterfeste vært i bruk i mer en 20 år og du, eller din(e) rettsforgjenger(e), har vært i god tro, vil du kunne ha hevdet rett til akterfeste. I første omgang vil jeg derfor råde deg til å undersøke nærmere om hva som fremgår av avtalen som er tinglyst og gjerne også ta en prat med selgeren, eller den som opprinnelig la ut akterfestet, den forrige grunneieren, naboer eller andre som kan belyse hva som egentlig var forutsatt (avtalt) da grunneieren opprinnelig tilsto din eiendom rett til båtfeste.

”Builder's Certificate”, CE-merking og registrering i skipsregisteret

Jeg har kjøpt en båt av en person som kjøpte båten ny i utlandet i 1999. Jeg ønsker nå å registrere båten i skipsregisteret NOR og må derfor ha tak i et såkalt ”Builder's Certificate” fra verftet. Verftet drøyer og somler nå så fælt med å fremskaffe dette at jeg blir skeptisk. Båten har CE-merking, men verftet har ikke merket skroget med HIN-kode, så jeg har bedt verftet om å lete frem informasjon i sine papirer. Båttypen er også godkjent av Germanischer Lloyds. Uansett, kan jeg kreve at et seriøst verft fremlegger disse papirene? Verftet er visstnok ISO9002 godkjent.

Svar:
Forutsatt at båten fyller de øvrige vilkårene for registrering, trenger du et identitetsbevis som utstedes av Sjøfartsdirektoratet på bakgrunn av blant annet en samsvarserklæring (”Declaration of conformity”) fra verftet. Jeg tror heller ikke det er korrekt at din båt er CE-merket om den mangler ”HIN-kode”, da entydig identifikasjonsnummer, såkalt HIN (Hull Identification Number), nettopp er en av forutsetningene for CE-merking. Hva du kan kreve fra verftet beror i prinsippet på avtalen mellom verftet og kjøperen, som du vil kunne tre inn i på dette punktet. At verftet er ISO 9002 sertifisert innebærer kun at de kan dokumentere kvalitetssikringsrutiner i henhold til denne standarden, og gir ikke deg noen spesielle rettigheter. Muligens kan imidlertid tilsynsmyndigheten kreve en del av disse dokumentene utlevert, og jeg foreslår derfor at du kontakter Sjøfartsdirektoratet, Avdelingen for sjøvett, fiske- og fritidsbåter. For øvrig skal jeg også nevne at manglende CE-merking kan utgjøre en mangel ved båten når du ha kjøpt den av forrige eier, men her gir ikke dine opplysninger noe grunnlag for konklusjon.