Båtjuss desember 2007

Båtjuss desember 2007

Berging og bergelønn

Forleden berget vi en 30 fots lystbåt som hadde mistet framdriften. Jeg har lest sjøloven, men der gis det ingen føringer om prosentuelle utmålinger. Tenkte å kontakte båteiers forsikringsselskap og kreve bergingslønn, men vi bør vel først ha gjort meg opp en formening om vi skal ha 10 eller 100 tusen. Med andre ord lurer vi på hvilket nivå vi kan forvente på bergningslønna.

Svar:
Berging reguleres av sjølovens kapittel 16 og er i § 441 bokstav a definert som ”enhver handling som har til formål å yte hjelp til et skip eller annen gjenstand som er forulykket eller i fare hvilket som helst farvann”. Om skipet er "forulykket", f.eks. er sunket eller drevet på land, er saken grei, men det som ofte kan volde tvil er om et ikke forulykket fartøy var ”i fare”. Den som er berget – eller dennes forsikringsgiver – vil ofte hevde at skipet ikke var i fare i sjølovens forstand. Ikke samtidig å være "i fare" for at bergingsreglene skal få anvendelse. Begrepsbruken i § 441 er imidlertid en videreføring av ordlyden i den gamle loven. Ved lov 12. juni 1964 nr. 4 ble det tidligere uttrykk "stedt i nød" endret til "i fare". Hensikten var å avskaffe sondringen i tidligere domspraksis mellom berging og "assistanse". Assistansegodtgjørelse ble ofte tilkjent i tilfeller hvor faregraden ble funnet for lav til å utløse bergelønn, noe det ikke er dekning for i sjøloven, jf. Innst. II s. 14 og Ot.prp. nr. 13 s. 15. I juridisk teori er det hevdet at "i fare" ikke innebærer at faren må være overhengende, men at den må være "noe mer markert enn de ordinære farer som til stadighet truer skipsfarten". Om havaristens eget mannskap kunne ha avverget faren, er skipet sannsynligvis ikke i fare i sjølovens forstand, men fare vil anses å foreligge selv om havaristen ville ha blitt berget av andre bergere på et senere tidspunkt. Det er ikke riktig at bergelønnen utgjør noen prosentandel av havaristens verdi, slik jeg fra tid til annen hører.
Bergelønnen skal beregnes etter sjøloven § 446, hvoretter den skal ”fastsettes med sikte på å oppmuntre til berging” og ved utmålingen skal følgende forhold tillegges vekt: Det bergedes verdi; bergernes dyktighet og innsats for å berge skipet, andre gjenstander og menneskeliv; bergernes dyktighet og innsats for å forhindre eller begrense miljøskade; i hvilken grad bergeren har lykkes; arten av faren og faregraden; den tid bergerne har brukt, samt hvilke utgifter og tap de er påført; hvor raskt hjelpen ble ytet; risikoen for at bergerne pådrar seg erstatningsansvar, samt annen risiko som bergerne eller deres utstyr ble utsatt for; at skip og annet utstyr har vært brukt eller holdt tilgjengelig under bergingen; graden av beredskap og effektivitet ved bergernes utstyr, samt verdien av utstyret.
Utmålingen er derfor sterkt skjønnsmessig, men bergingsinstituttet bygger på at bergelønnen skal være betydelig – nettopp for å oppmuntre til berging.

Heving av bruktbåtkjøp

Jeg kjøpte meg en brukt Fjord 880 for to måneder siden. Båten ble solgt gjennom megler som "godt holdt" og tidligere eier skulle ha vært meget nøye. En liten kjølefeil ble oppdaget før overtagelse og selger påtok seg å få reparert denne på merkeverksted. Så viste det seg at den lille kjølefeilen var langt mer alvorlig. Verkstedet hadde båten i flere uker, og har den fortsatt, hvor i realiteten lite har skjedd. Når kan jeg kreve å få hevet dette kjøpet? Hva er rimelig? Båten er fortsatt ubrukelig to måneder etter kjøpet. Kan jeg eventuelt kreve en økonomisk kompensasjon for "tort og svie"?

Svar:
Siden salget har gått gjennom en båtmegler reguleres hevingsspørsmålet i utgangspunktet av forbrukerkjøpsloven § 32. Etter denne kan kjøperen ”heve avtalen, unntatt når mangelen er uvesentlig”. Spørsmålet er altså om mangelen må anses uvesentlig, og altså ikke om den er vesentlig – som etter kjøpsloven § 39.
I juridisk teori og rettspraksis uttrykkes dette ofte som et spørsmål om mangelen, eller misligholdet, er av en slik art og/eller et slikt omfang at det gir kjøperen en rimelig grunn til å si seg fri fra avtalen. Etter mitt syn en nokså intetsigende tilnærming. Ser man på rettspraksis vil en se at spørsmålet beror på en totalvurdering hvor man skal legge vekt på en rekke momenter: Først og fremst avviket fra riktig oppfyllelse, mulighetene for avhjelp (retting/utbedring eller omlevering), alternative misligholdsbeføyelser og konsekvensene for hver av partene om kravet blir tatt til følge eller ikke. Videre vil det være skjerpende om selgeren har vært uærlig eller svikaktig, for eksempel misligholdt sin opplysningsplikt.
Det spesielle i ditt tilfelle er at situasjon også kan se ut som om en forsinkelse. Du har jo her akseptert at båten hadde en feil som skulle utbedres, men så tar dette lengre tid enn det dere forutsatte. Om dette må anses som en forsinkelse er avhengig av om båten er levert eller ikke. Ettersom jeg forstår er båten sendt til et merkeverksted for utbedring – og før du har mottatt den. Da er ikke båten levert til deg og forholdet må bedømmes som en forsinkelse. Etter forbrukerkjøpsloven § 23 kan kjøperen heve kjøpet når forsinkelsen er vesentlig. Det er også et krav hevingskravet må gjøres gjeldende innen rimelig tid etter at forbrukeren fikk vite om leveringen. Ved vurderingen av om forsinkelsen er vesentlig, skal det særlig legges vekt på forsinkelsens betydning for kjøperen. Det skal blant annet tas hensyn til hvilken type ting kjøpet gjelder, og om levering skulle skje til en bestemt tid. Kjøper man båt på våren for å kunne bruke den om sommeren, vil en forsinkelse ut over sommeren normalt måtte anses vesentlig.
Annerledes vil det kunne stille seg om båten kjøpes om høsten, for å skulle settes i opplag. Om selgeren i et slikt tilfelle bruker par måneder på å reparere, vil det vanskelig bli ansett som en vesentlig forsinkelse. Altså om den praktiske betydningen for forbrukeren er liten. I slike tilfeller vil jeg anbefale at du som kjøperen setter en rimelig tilleggsfrist for oppfyllelse/levering, etter forbrukerkjøpsloven § 23 tredje ledd. Mens tilleggsfristen løper, kan du ikke heve, med mindre selgeren har sagt at han eller hun ikke vil oppfylle innen fristen. Forutsatt at tilleggsfristen er rimelig, kan du på den andre siden heve avtalen så snart denne er utløpt og selgeren ikke har oppfylt. Etter loven er det i et slikt tilfelle kun økonomisk tap som erstattes. Du får med andre ord ingen økonomisk kompensasjon for "tort og svie". Derimot kunne man i et slikt tilfelle tenke seg at leie av erstatningsbåt ville være erstatningsbåt, men i så fall ville man ansett leien som et økonomisk tap.