utgave nr 7 1997

Båten min: Dampen

Publisert Sist oppdatert

Båten min: Dampen


Damp i dory


Tekst og foto: ANNE MARIT KLOKK

Kåre Taule har dilla på dampmaskiner. Han fant en Strickland fra århundreskiftet på dynga, satte den i stand og skaffet seg et vrak av en 32 fots fiskedory i stål fra 1952. Nå har han en dampende turbåt. Maskinen er enestående i Bergen.

Kåre Taule er fra Askøy. Da han var guttunge, tok man lokalbåten for å komme inn til Bergen. Kåre var en av de småtassene som støtt og stadig fløy ned i maskinen. For ham var det en mirakuløs affære, et levende vesen han følte seg fortrolig med. Og fordi naboen hjemme var maskinist, fikk han også god innsikt i dampmaskinens enkle prinsipper. Han forsto stemplenes gang og de mange pumpenes ulike funksjoner.
I dag er Kåre Taule bedriftsmekaniker ved bergensverftet Mjellem & Karlsen. Neste år er det 40 år siden han tok maskinistskolen, og han er blant dem som fikk med seg dampmaskinens siste krampetrekninger før den tok sitt siste sukk. Nå lever dampen kun i veteranbåter og merkelige farkoster som Kåres egen båt, som han har kalt for "Dampen" og som han og familien har stor glede av hele året. Båten er også spesiell, men den oppleves som en røff innpakning til juvelen inni, nemlig den store dominerende dampmaskinen som opptar det meste av båten.
Her går velsmurte stempler opp og ned, høytrykksstempel og lavtrykksstempel i perfekt balanse og harmoni. En fødevannspumpe, en vakuumpumpe (luftpumpe), en sjøvannspumpe (kjøling av kondens) en annen kombinert lense-og kondenspumpe er i gang og arbeidstrykket ligger på ca. 11 kilo. Kåre smiler begeistret og fyrer med ved i ilegget forut. Ellers bruker maskinen ca 12 - 14 liter fyringsolje i timen. Han kan også fyre med kull, men fru Randi er ikke så glad for det. Når Kåre drar i en spak, velter røyken svart og nostalgisk opp av den høye skorsteinen.

Annerledes båtliv

"Dampen" har hjemmehavn midt i Bergen sentrum på verftets bevoktede område. Den salte hverdagen her er ganske så annerledes enn i en moderne båthavn med velutstyrte flytebrygger, hvor hvite hk-sterke glassfiberskrog duver med sine flybridger, campingbord, wetbarer og delikate uteputer.
-Både båt og maskin er jo "mot normalt" i dag, sier Kåre Taule enkelt. Han bruker matpausen sin til å vise Båtmagasinet sin hobby og kjæledegge. Fremkomstmiddelet på verftet er for ham en gammel sykkel av førkrigsmodell. Iført kjeledress og vernesko inviterer han oss med ombord i "Dampen" som ikke lukter av Jiffet sitronsåpe, men av olje, maling og salt sjø.
-Jeg har hatt maskinen lenge. Den har stått i en dampsjalupp, en av de siste små tilbringerbåtene for marinefartøyer fra århundreskiftet. Kjelen er fra en slepebåt og av årgang 1930. Alt dette var skrapet og det manglet mange deler som jeg har laget selv. Det fantes kopier av det gamle, så det var ikke så vanskelig for en maskinist med peiling på dampmaskinens system, sier han beskjedent.

Fyrer med det meste

-Båten har jeg bare hatt i tre år. Den fant jeg som vrak. Det er en forlenget fiskedory i stål fra 1952 på 36 fot, og den krevde jo en del oppussing. Med denne maskinen gjør vi syv knop og båtens totalvekt er nok åtte tonn. Antar at effekten ligger rundt 20 hk. Men det er en del å holde styr på og jeg liker det. Man skal ha litt å pusle med. Her kan vi fyre med det meste og ha god varme fra maskinen når vi er ute og fisker om vinteren.
Instrumentene er originale. Han har funnet noen her, andre der, og pusset dem opp og satt dem i funksjon. Akterut har Kåre en rorkult og forut et ratt. Når båten skal gå i akterover, drar han bare i en spak, slik at stemplene går den andre veien. Spaken sitter ved maskinen, så det blir en del jogging fram og tilbake på lette føtter. Du skal ikke trå mye feil her før du få en fot nede i stemplene, i og med at alt ligger utildekket.
-Det burde kanskje vært bedre beskyttelse her, men både bikkja og kona passer seg når de beveger seg rundt. Vi synes vi har en unik båt. Her er hytte forut hvor vi kan sove, vi har en liten do og all verdens kokemuligheter på maskinen. Varmt tevann har vi bestandig og vi kan slenge nyfisket fangst rett i panne eller gryte. Og så er det så koselig å sitte utpå i stilla. Blir det for stille, kan vi alltids blåse litt i dampfløyta, sier Kåre Taule muntert og gjør akkurat det. Det uler sånn passe høyt og like etter går matpause-over-signalet inne på verftet, og Kåre stopper maskinen og setter seg på sykkelen.