utgave nr 15 2007

I Fjord 880 til Miklagard

Publisert Sist oppdatert

I Fjord 880 til Miklagard


De siste vikinger

Med en godt brukt Fjord 880 som vikingskip bærer det vannveien gjennom Europa helt til Svartehavet for pensjonistparet Ola Johan Schjerven (68) og Trine Amalie Sjøvold (56). Båtmagasinet følger paret på den spektakulære reisen i Røde Orms kjølvann.

TEKST OG FOTO AMUND RICH. LØKEN

Det skal ta flere år å fullføre vikingekspedisjonen som Ole Johan Schjerven og Trine Sjøvold nå har påbegynt. Vær og vind skal avgjøre tid og sted, og reisen skal foretas i etapper, med turer hjem til Norge spesielt vinterstid.
Men de to er fast bestemte på å nå målet i Svartehavet med sin for anledningen nyinnkjøpte, godt brukte Fjord 880 fra 1984. En ideell båt til turen mener de, robust nok, ikke for stor og med et hjemmelaget ”tilbygg” som gjør den til en lukket båt. Turen er nøye gjennomtenkt, detaljplaner er lagt og den gamle Fjordbåten er utrustet for et spektakulært oppdrag på Europas kanaler og elver. Det bærer av gårde i noen av vanneier som vikingene brukte, og så spennende er skildret Franz G. Bengtsons bøker om Ormen Rød.
Inspirert av faren
- Jeg er bare skipper sier Ole, 68 år. Ikke bare kan vi legge til. For to år siden seilte han over Atlanterhavet og hjem igjen med sin Trine i seilbåt, og det var bare ett år etter at han var rammet av slag. Han er sjømann til fingerspissene.
- Jeg er skipper og Trine er rederen, smiler han.
- Denne turen er min avdøde fars skyld. Hadde det ikke vært for ham ville det hele vært ganske utenkelig, sier Trine. Hun er datter av arkeologiprofessor Thorleif Sjøvold. Hun har med andre ord fått vikingtiden inn med morsmelken, og har til de grader arvet interessen for hva våre sjøfarende forfedre fikk til. Allerede som 12-åring var hun betatt av Røde Orms ferd gjennom Europa.
- Jeg har ofte sittet med Europakartet og forsøkt å følge vannveien Orm dro, langs kyster, over hav og langs elevene, de blå linjene på kartet. Jeg har drømt om å reise same vei som ham – i egen båt. Det er ikke til å tro at det er blitt en realitet. Endelig er vi i gang, sier hun, og peker med stolthet på båtens nye navn; ja hva annet? ENDELIG!
Dronningen og trellen på Oseberg
Svartehavet kom enda nærmere da jeg i høst fikk overvære åpningen av Oseberghaugen i Slagen utenfor Tønsberg. Skipet er for lengst plassert på museum i Oslo, men kisten med skjelettene ble lagt tilbake i haugen i 1948, i håp om at fremtidens metoder og vitenskapsmenn engang i fremtiden kunne gi svar på gåten om de sjellettene av to kvinnene. Noen knokler ble imidlertid tatt opp den gangen. Det har lenge vært spekulert i om den ene kvinnen kunne være dronning Åsa, mor til Halvdan Svarte, og at den andre var en trellkvinne som ble ofret for å følge dronningen over i dødsriket. Knokene er DNA-testet med moderne metoder. DNA-analyse av trellkvinnen viser at hun trolig kommer fra et land rundt Svartehavet.
- Og denne nyheten dukket opp bare uker før jeg legger ut på en reise som skal føre meg til Miklagard! Det er lenge siden jeg sluttet å tro på tilfeldigheter, sier den ivrige arkeologdatteren.
- Jeg er sikker på at vi skal gi dere nyheter, for det er mye norsk vikinghistorie på ukjente steder langs ruten, sier hun. Etter hva vi vet har en norsk fritidsbåt aldri seilt hele veien i dette kanal og elvesystemet.
Godt forberedt
Første mål på ruten er Lübeck i Tyskland, hvor båten skal overvintre, men før det 29 fots vikingskipet kommer så langt, blir det mange overnattinger og besøk langs kysten, spesielt i Danmark og Harald Blåtanns rike.

- Båten er klar for utfordringen, sier skipperen. Det er ikke investert i nye elektroniske hjelpemidler. Kartplotter finnes ikke ombord, kun en gammel radar fra 1985 som skal hjelpe ut av tåka i trafikkert farvann. Men den har VHF,GPS. For anledningen har Ole bygget ekstra dieseltank som slynger seg frem der det er ledig plass under dørken. For det trengs solide mengder med diesel for å ta seg vannveien til Istanbul, selv om mye av turen går i lav hastig. Ole har vært motoringeniør på Statfjord B i en årrekke, så alt under dørken er hans ansvar. Men vikingdatteren vil utvilsomt ta kommandoen når det skal gjøres strandhugg på den spennende og helt annerledes oppdagelsesferden.
Finner hun nye plasser hvor våre forfedre har satt spor etter seg? Greier den gamle Fjorbåten de samme brasene som Osebergskipet og hennes likesinnede greide for 1200 år siden? Og hva slags overraskelser møter dem? Båtmagasinet gir deg rapportene – helt frem til målet. Følg med.

Vannveien til Miklagard

September 2007:Bærum – Lübeck. Øya Fehmarn (Puttgarden).Våren 2008:Kanalene i Nord-Tyskland, opp Rhinen, opp Main til Main-Donaukanalen, ned hele Donau til Svartehavet. Til Istanbul, gjennom Marmarastredet til Egeerhavet. Langs kysten av Tyrkia til Troja og Efesos, innom noen greske øyer. Våren 2009:Tilbake til Svartehavet, langs kysten opp til Ukraina og opp elva Dnepr som følges opp til Kiev. Derfra videre inn i Hviterussland, kanalen over Brest inn i Polen. Ut i Østersjøen, langs de Baltiske statene, Finland, Åland, Gotland og gjennom Sverige på Gøta Kanal og hjem. Planen var også å benytte de russiske vannveiene, men den delen av prosjektet er skrinlagt. Det er dyrt å kjøpe lostjenester i Rusland – og los er påbudt.