Solstråleøya: Konglig øy med mystisk fortid

Solstråleøya: Konglig øy med mystisk fortid

TEKST OG FOTO: TROND J. HANSEN

Idyllen Solstråleøya er tilslørt av en gåte som innbefatter en eksentrisk engelsk adelsmann, en liten pike – og det norske kongehus. Og kanskje har det ikke alltid bare vært solskinn for dem som bodde her.

Solstråleøya ligger i idylliske Godøysund ved Tysnes i Hardanger, og er vel verd et besøk. Øya er i dag friområde, og har vært eid av Tysnes kommune siden 1991. Da hadde den norske kongefamilien eid øyen i mer enn åtti år. Her er flotte spaserstier og en helt spesiell vegetasjon. Planter og trær man ikke forventer å finne på disse kanter. For båtfolk er det populært å besøke den vakre øya, og gjestehavnene i Godøysund og på Våge ligger ikke langt unna. Bare en liten tur med gummibåt og firehester. For du må ha båt for å komme hit. Mot Godøysund ligger det en liten flytebrygge for småbåter og på nordøst-siden er det trekai for større båter.
Rester av grunnmurer forteller taust at det tidligere har bodd folk her. Men ikke alle vet at det har stått et lite slott her. Eid av en eksentrisk engelskmann, og en ung pike ingen riktig visste hvem var. For hvem var det egentlig som anla stiene og skapte den fremmede vegetasjonen?

Mystiske Musgrove
I utgangspunktet er denne øyen én blant mage små øyer som omkranser den vide Bjørnefjorden, som skiller Sunnhordland fra Bergenshalvøyen. Men i 1889 skjedde det noe som for all ettertid har gitt øyen særpreg og aura. Da kjøper den middelaldrende Mr. Musgrove de to holmene Olderholmen og Erleholmen, som han døpte om til ”Solstraaleøene”. På den største av dem reiste han så et festningslignende slott, helt ulik annen bebyggelse i området. Lokalbefolkningen hadde stor respekt og ærefrykt for den høyreiste og tilsynelatende svært rike engelskmannen. Man mente at han var av høy range, kanskje adelig eller kongelig. Muligens visekonge av India. Hvem den 11 år gamle piken Ada var visste ingen, men man antok at det var barnebarnet. Eller var det en ung elskerinne? Men hvorfor slo han seg egentlig ned her for å leve nærmest i isolasjon? Teoriene og historiene som gikk var mange. Noen mente han var kommet i unåde hos Dronning Victoria. Mer fantasifulle historier gikk ut på at Mr. Musgrove skulle ha kommet i unåde etter å ha utbrakt dronningens skål med ordene ”God Shave the Queen!”. Barberte dronninger eller ikke, han og Ada ble i alle fall boende på Solstråleøya i 14 år. Da forsvinner de like brått som de kom.

Mer igjen av mysteriet
De to lokalhistorikerne Norolf Henriksen og Kåre Bolstad satte seg i 1994 som mål å nøste opp i historien om Mr. Musgrove og den unge Ada. Det skulle vise seg å bli et omfattende arbeid som tok atskillig lengre tid enn de hadde regnet med. De måtte utføre et møysommelig detektivarbeid i England, for tilsynelatende ønsket Mr. Musgrove å leve anonymt også i hjemlandet. I 2003 ga de to barndomsvennene ut en bok om Solstråleøen. En bok som er blitt mye mer enn en lokal historiebok. Den er rett og slett spennende, men gir likevel ikke et endelig svar på gåten om Solstråleøyas mystiske innbyggere. Vi kan ikke gjenfortelle hele historien, men undersøkelsene deres viser at Mr. Musgrove verken var adelig eller kongelig. Derimot var han velstående etter å ha arvet en liten formue av en grandonkel, Sir John Musgrove, som blant annet hadde vært borgermester i London. En av betingelsene for arven var at han tok onkelens navn. Trolig var det et turbulent familieforhold som gjorde at han valgte å stikke seg unna. Han ønsket ikke at familien skulle få del i arven fra onkelen. Den unge Ada var etter alt å dømme ste-barnebarnet, som Mr. Musgrove adopterte og tok med seg fra Australia til Tysnes. Neppe et lykkelig valg for den lille piken, som hadde en søster i Australia. Hun gikk ikke på skole de årene hun var på Solstråleøya, og pleiet lite eller ingen sosial omgang med jevnaldrende. Noen lykkelige minner må hun likevel hatt, siden hun før hun giftet seg tok etternavnet Solstraaleø.

Spesiell vegetasjon
De årene John og Ada bodde på Solstråleøya rakk de å føre opp flere bygninger på øyen. ”Slottet” lå på øyens høyeste punkt, med god utsikt i alle retninger. Han bygget også båthus, et lite hus for innkvartering av tjenestefolk og flere småhus. Et av dem var trolig Adas lekestue. Opprinnelig var Solstråleøya ganske skrinn, men den godeste Musgrove satte i gang et stort kultiveringsarbeid som har resultert i at stedet nesten fortoner seg som en subtropisk øy, med en trolsk stemning. Eieren kjøpte opp noen myrer på naboøyene, og hyret lokale bønder og arbeidere til å grave ut jorden og transportere den over til sin egen øy i robåter. Her ble jorden lagt utover. Det ble så plantet ulike treslag og busker, som trolig i stor grad er blitt importert. For her finnes det mange treslag som ikke er naturlig i den lokale flora, blant annet blodbøk, sølvbøk, Douglas-gran, barlind og lønn. I tillegg finnes det hengebjørk. Overalt er markene dekket av frodig eføy som brer seg høyt oppover i trærne. Mange av vekstene Mr. Musgrove importerte har spredd seg til andre områder på Tysnes.

Kanskje kommer kongen
I noen år står øya ubebodd, før Musgrove beslutter å gi både den og slottet sitt til Kongen. Det vil si, formelt var det Ada som ga bort gård og grunn. Hvorfor de valgte å gi bort den verdifulle øya er usikkert, men ved å gi den til kongelige kunne man kanskje hindre at Mr. Musgroves familie siden gjorde krav på eiendommen. På sommeren 1906 overrekkes Solståleøya til kongehuset. Det var daværende Kronprins Olav, som da var tre år gammel, som mottok gaven. Solstråleøya var Kronprinsens første eiendom i Norge. Nå må det nok sies at stedet ikke akkurat ble flittig brukt av de kongelige. Forfallet satte raskt inn, og slottet ble etter hvert revet. I 1927 satte kronprinsen opp en tømmerhytte, delvis på ruinene etter ”slottet”. Heller ikke ”Prinsehytten” ble mye brukt av de kongelige, men sommeren 1932 var Olav der i sommerferien i forbindelse med at han deltok Bergens Seilbådforenings jubileumsregatta. I 1947 ble ”prinsehytten” solgt til Godøysund Fjordhotell og flyttet over til hotellområdet, hvor den fortsatt står. Naustet står ennå på øya, og her lå faktisk Kronprins Olavs ”Norna IV” under krigen. Foruten naustet står fortsatt vokterboligen der, ved innseilingen mot Godøysund. Denne bygningen ble satt opp av Kronprinsen, og her bodde oppsynsmannen med frue og fem barn. Ved siden av å ta vare på kongelig eiendom drev også Solberg som båtbygger, og skapte flotte strandebarmere i kjelleren.

Venneforening
Under signingsferden i 1991 ga Kong Harald øya tilbake til Tysnes kommune. Og dermed begynte forfallet. Nå når øya ikke lenger var kongelig mistet man respekten for verdiene der. Bygningene forfalt og vegetasjonen var i ferd med å ta øye tilbake. Det var gjengrodde stier og rimelig ufremkommelig. Men så fikk øya sin egen venneforening, og driftige folk tok affære. I dag er både naust og vokterbolig satt i stand. De gjengrodde stier er igjen fremkommelig. Og det er blitt et populært reisemål. Jevnlig arrangeres det guidede turer hit. Det holdes Gudstjenester og andre arrangement. Lokale kystlag er flittige brukere, og det samme er kajakkpadlere. Vokterboligen er det mulig å leie. Ruinene står der ennå, og bidrar sammen med vegetasjonen til å skape en helt spesiell atmosfære. På mange måter bærer øyen navnet sitt med rette. Når solen trenger gjennom trekronene og lyser opp eføyen som dekker skogbunnen er det fortryllende vakkert. Her har dessuten naturen selv skapt et amfi som kan romme hundretalls tilskuere. En utendørsscene dekket av eføy og beskyttet av en bratt fjellvegg.

Dronningbrevet
I forbindelse med at Musgrove ønsker å gi Solstråleøya til det norske kongehus skriver Ada Musgrove Solstraaleø brev til Dronning Maud. Trolig er det Mr. Musgrove som har ført brevet i penn. Her bringer vi noen oversatte sitater fra brevet, hentet fra boka ”Solstråleøen”:
Omgivelsene består av fortryllende, skogkledde øyer. Det omransende panorama av fjell og sjø er strålende, med den stolte Folkefonna med sin bredekte kappe ved inngangen til Hardangerfjorden.
Det er et ideelt sted for refleksjoner. Dens stillhet innbyr til det, sammen med dens naturlige sjarm. Å bevege seg ubesværet over de gresskledde ganger vil gi trening til økt styrke. Dens avstand til fastlandet gir beskyttelse mot farlige dyr.
Dens helsebringende klima bidrar til robust helse, mens sommersolens gjenskinn på den omliggende sjø varmer sjøbrisen. Aktiviteter for menn som båtsport i de tilstøtende beskyttede sund og trange passasjer kan utøves med full sikkerhet.

Fakta:

På nett:
Solstråleøyas venelag: www.solstraale.no