utgave nr 3 1999

Bensin eller diesel?

Publisert Sist oppdatert

Bensin eller diesel?


Leste du sammenligningstesten på side 42 mellom en dieselmotor og en bensinmotor, begge på ca 100 hk? Sikkert overraskende tall for mange. Eivind Amble kommenterer testresultatene og poengterer at nå skjer det mye på motorsiden og det skjer fort!


AV SIVILINGENIØR EIVIND AMBLE

Motorhistorie er spennende lesning. Men historien er kort. Det er ikke mange generasjonene siden forbrenningsmotorene presterte sine første smell. Enkle innretninger, etter vår oppfatning. Men likevel imponerende konstruksjoner. For hva hadde oppfinnerne egentlig å hjelpe seg med?
Jo, spenstige idéer, en solid porsjon teft, forståelse for fysikk og evner til å skru og mekke. Og de første motorene som så dagens lys, ble selvsagt bygget med primitivt verktøy.
Det varte ikke lenge før forbrenningsmotoren måtte prøves til sjøs. Propellen så dagens lys, og dermed var racet igang.
Den vanlige innenbordsinstallasjonen var et naturlig første skritt - med rett aksel som forbandt motor og propell. Men tanken om å knytte hovedkomponentene sammen i et Z-drev, meldte seg snart. For hundre år siden. En fransk konstruksjon ble patentert og satt i produksjon så tidlig som i 1899. Selv om vi vet at det var Jim Wynne’s Volvo-drev som fikk det hele til å røre på seg først seksti år senere – i 1958.
De rene utenbordsmotorene har sin egen historie. For her ble propellen koblet til både dampmaskiner og elektromotorer før forbrenningsmotoren var et alternativ. I 1896 ble den egentlige forløperen til utenbordsmotoren født av American Motors Company. Med svinghjul på toppen og en stor sylinder som stakk ut aktenfor.
Det er et tankekors at utviklingen av dagens avanserte kraftpakker for båter ikke har pågått i mer enn hundre år!
Historien kan deles i epoker. Problemer med å få til effektiv og nøyaktig maskinering og mangel på materialer og smøremidler som kunne tåle påkjenningene, begrenset fremskrittet. Og sålenge regnestav og blyant var konstruktørenes hovedverktøy, tok det tid å drive utvikling. Med dagens ufattelige computerkapasitet kan de fleste funksjonene simuleres på forhånd. Konstruksjonstiden knappes ned til måneder eller uker istedenfor år. Og produksjonsstyringen overlates for en stor del til elektronikken.

Overraskende testkjøring

Det er i dette historiske perspektivet vi må lese sammenligningen mellom kraftpakkene fra Volvo og Yamaha på side 42 i denne utgaven av Båtmagasinet. For utviklingen hos de store motorprodusentene foregår nå i et tempo som det er vanskelig å forestille seg. På dataskjermen vises i langsom kino hva som rører seg i motorens indre. Konsekvensene av småjusteringer er kjent omtrent samtidig med at computeren får spørsmålet. Og den harde prøvekjøringen av sluttproduktet skjer nok mer for å demonstrere at beregningene stemmer, enn for å ”se om det holder”.
Volvo/Yamaha-sammenligningen tar for seg en rykende fersk 4-takts bensinmotor og en dieselmotor med en grunnkonstruksjon som ikke er av helt ny dato. Selvom dieselmotoren er oppdatert med både turbo og ladeluftkjøler, kan ikke konklusjonen bli helt rettferdig. Men tallene er tankevekkende - og en demonstrasjon på at det skjer noe i motorbransjen. Og mange er sikkert overrasket. Det var nok ikke alle som ville ha gjettet riktig om resultatet.
Sikkerhet mot eksplosjon og brann er et kjent argument til fordel for dieselmotoren. Vi er oppdradd til å tro at diesel er tryggere. Og sålenge det dreier seg om rene innenbordsinstallasjoner, skal vi holde fast ved dén oppdragelsen. Men i sammenligningen henger altså motoren på speilet aktenfor båten. Og hva med brannrisikoen da? Riktignok er både brennstofftank, -slanger og -rør ombord mulige lekkasjekilder. Men diskuterer du denne saken med en som har amerikansk båtstatistikk som fag, får du svar på tiltale. Der borte gis ikke dieselmotorer i planende småbåter mange plusspoeng.

Diesel kontra bensin

I bilindustrien opplever vi litt av en dieselrevolusjon. De siste generasjonene diselmotorer har lite til felles med sine forgjengere - bortsett fra brennstoffet. Forskjellen i anskaffelsespris, vekt, effekt og støy, mellom biler med bensin- og dieselmotorer er blitt stadig mindre. Men forskjellene som gjelder brennstofforbruk og dreiemoment, er der fortsatt. Både båt og bil kommer lenger avsted pr. liter diesel (forutsatt at vekt og motstand er konstant), fordi diesel-literen inneholder mer energi enn besin-literen. Dette er et godt poeng når avstandene er store og du vil komme lengst mulig på en tankfull.
Men når det gjelder dieselmotorens dreiemoment, kommer dét trolig mer til sin rett i en bil enn i en båt, der reduksjongearet er fast og driftstiden begrenset. Men likevel, det er vanskelig å finne noen erstatning for stort dreiemoment når båten skal finmanøvreres ved sakte fart. Og da må vi også trekke propelldiameteren inn i bildet. For vi venter at en dieselmotor med sitt dreiemoment og lave omdreiningstall monteres med gear og propell som gir skikkelig skyv.
Sammenligningen bringer oss også tilbake til spørsmålet om hekkaggregat kontra utenbordsmotor. Og denne diskusjonen vil det aldri være noen generell konklusjon på. Mye avhenger av båttype, motorstørrelse, hastighetsområde og personlige oppfatninger. Bare for å nevne noen av momentene.
Volvo/Yamaha-sammenligningen på side 42 er en påminnelse om at alt ikke er som før. Men det kreves mer for å gjøre bildet komplett. For setter vi opp et regnestykke og vurderer fordeler og ulemper, vil utfallet avhenge av hvordan vi vektlegger de ulike egenskapene. Og motorlevetid og verditap er viktige momenter som må med i oppstillingen. Likevel skal det opplagt mye til før utenbordsalternativet blir taperen i Volvo/Yamaha-prøven.

Powered by Labrador CMS