utgave nr 8 2004

Hvilken båt kan du kjøre?

Publisert Sist oppdatert

Hvilken båt kan du kjøre?

Husker du hvilke regler som gjelder for hva du kan kjøre på sjøen? Her får du en oppdatering på alders- og sertifikatregler.

TEKST: JØRN SØDERHOLM

0-16 år

Det finnes ingen nedre aldersgrense for å kjøre båt. Fra du kan sitte oppreist og holde i en rorkult til du fyller 16 år kan du føre en båt som skal oppfylle tre betingelser:
- inntil 8 meters lengde
- inntil 10 hk motor
- inntil 10 knops toppfart.
Det siste punktet synder mange norske båtforeldre kraftig mot. Dersom du setter en ti- tolvåring i en åtte fots gummibåt med fire eller seks hestekrefter og sender ham eller henne av gårde er det kanskje ulovlig. I alle fall hvis farkosten kan gå fortere enn ti knop, og hele poenget med bestemmelsen er at båten ikke skal være i stand til å gå fortere enn ti knop. RIBer og små plastbåter markedsført som "ungdomsbåter" og solgt med 9,9 hk er ofte i stand til å logge over 20 knop. Den slags farkoster skal du være over 16 år for å kjøre, og da regnes du i denne sammenheng som voksen.

Over 16 år

Er du over 16 år kan du kjøre mye rart. Det finnes kun èn begrensning: Båten må være maks 15 meter lang.
Hvem som helst kan gå rett om bord i en 49 fots båt med flere tusen hestekrefter. Det stilles ingen krav til kompetanse, ferdigheter eller erfaring for å kjøre båter inntil 15 meters lengde. 

(OBS OBS dette er en arkivartikkel - Båtførerbevis ble innført i 2010 - les de nye reglene her).

Fritt fram

Bruk av båt langs norskekysten har tradisjonelt vært uregulert, uten plikt til sertifikater og opplæring. Alle - over og under 16 år - skal naturligvis følge Sjøloven og Sjøveisreglene i sin ferd på sjøen. For båtbrukere under dekksoffiser finnes det få felles internasjonale sertifikater eller regler med særlig utbredelse. Flere EU-land har etter hvert innført ICC (International Certificate of Competence), omtrent som den norske Båtførerprøven. Flere sentraleuropeiske land krever sertifikat for båtførere som skal trafikkere kanaler og vannveier, men det gjelder bare landenes egne innbyggere. Gjester kan søke om dispensasjon til å gå på kanalene.
For et par år siden foreslo Sjøfartsdirektoratets sakkyndige råd å gjøre Båtførerprøven obligatorisk for alle som skal føre båt over en viss størrelse. Paradoksalt nok var det Sjøfartsdirektoratet selv som sa nei til å gå videre med forslaget, og mente det ikke var godt nok statistisk dokumentert.
Ingen vil si det offentlig, men det ligger i kortene at det i løpet av nær fremtid vil innføres obligatorisk opplæring av båtførere i en eller annen form.

Båtførerprøven

Båtførerprøven er i dag frivillig. Alle som har fylt 14 år og avlegger prøven får utstedt Båtførerbevis. Aldersreglene over gjelder også for de som har Båtførerbeviset. Det blir sett på som et godt teoretisk grunnlag for å føre fritidsbåt på inntil 15 meter. Det gir ingen formell kompetanse med hensyn til hvilke fartøy du kan føre, men viser at du som fører av fritidsbåt har nødvendige grunnleggende kunnskap om bruk av båt, slik at navigering og behandling av båten skjer i samsvar med godt sjømannskap. Båtførerprøven gir en teoretisk innføring i de viktigste emnene for en som skal ut i båt:
- navigasjon, navigasjonsinstrumenter
- lanterner
- nødsignal
- sjøens trafikkregler
- sjømannskap
- sikker bruk av båt
- håndtering av nødsituasjoner.


Fritidsbåtskippersertifikat (D5L)

Fritidsbåtskippersertifikat, egentlig D5L, gir rett til å føre fritidsfartøy i stor kystfart. Det vil si inntil 20 nautiske mil utenfor det norske fastlandet, samt områdene Lindesnes - Limfjordens vestmunning og Karlskrona - Svinemünde.
D5L gjelder fartøyer med deplasement på inntil 50 brt (brutto registertonn). Det er viktig å være oppmerksom på at dette ikke tilsvarer båtens vekt, men er - forenklet sagt - en verdi for båtens volum. Det vil si at båten godt kan veie 30 tonn og ha en bruttotonnasje som overstiger 50 brt. Mange "treetasjes" fritidsbåter på 50-60 fot har en bruttotonnasje på mellom 50 og 60. Her holder det altså ikke med D5L. Alle fartøyer lengre enn 15 meter skal ha målebrev, og bruttotonnasjen fremgår av båtens / fartøyets målebrev.
Du må dokumentere bestått fritidsbåtskippereksamen fra et kurssenter godkjent av Sjøfartsdirektoratet, tilstrekkelig fartstid og ha gyldig helseerklæring for å få et fritidsbåtskippersertifikat. Fartstid vil i dette tilfellet vil si at du må ha disponert og brukt et fartøy lengre enn 8 meter regelmessig i minst 3 år. Dette må kunne dokumenteres av formann i båtforening, politi, havnevesen, fiskerirettleder, forsikringsselskap eller med et båtkort. Eventuelt kan du ha minst 12 måneders fartstid som kan godkjennes for utstedelse av vanlig dekksoffisersertifikat.
Kurset har hovedvekt på emnene navigasjon og navigasjonsinstrumenter, sjøveisregler, skipslære, sikkerhetsopplæring og motorlære. Sammenlignet med D5 er lastelære, noe navigasjon og noe motorlære tatt bort for å gjøre det relevant for fritidsbåtbrukere. Eksamen består av skriftlige og muntlige/praktiske prøver. Det er mulig å ta teorien til dette sertifikatet på halvannen uke i form av et intensivkurs på Color Lines ferge mellom Oslo og Kiel. Her tas teoriundervisning i møterom, mens det undervises i praktisk navigasjon på en av skipets brovinger.
Fritidsbåtskippersertifikatet kan bygges på med et tilleggskurs for utvidet fartsområde. Med det kan man føre en båt med bruttotonnasje på opptil 50 i uinnskrenket fartsområde (alle farvann). Førere av taxibåter, politibåter, sjøredningskorpsenes små redningsskøyter og passasjerbåter på innsjøer må ha D5L eller høyere sertifikat.
D5L har økt kraftig i popularitet de siste årene, og det utstedes nå omkring 750 slike sertifikater pr år fra Sjøfartsdirektoratet. Utenlandske sertifikater må konverteres før det er gyldig på fartøy under norsk flagg.


Dekksoffiser klasse 5

D5 tilsvarer det som før ble kalt Kystskippersertifikatet. Sertifikatet gir anledning til å føre fartøy med bruttotonnasje opp til 500, og utstedes i en begrenset og en ubegrenset versjon.
Her kreves det en teoretisk utdanning tilsvarende VK 1 på maritim videregående skole og to års fartstid på et kommersielt fartøy over 15 meters lengde. Fartstid på fritidsbåt gjelder ikke. Dette er i hovedsak et sertifikat for sjøfolk, men en hel del større fritidsbåter (over 50 fot) som brukes i norske farvann har så stor bruttotonnasje at føreren må ha dette sertifikatet.
D5L og høyere er formelle sertifikater. Det vil si at de er gyldige hvor som helst i verden (innen sertifikatets fartsområde) på fartøyer med norsk flagg.

Day Skipper / Yachtmaster

Flere bedrifter i Sør-Norge driver kursvirksomhet på seilbåt. Opplæringen er utpreget praktisk og organiseres gjerne trinnvis, fra nybegynnerkurs, via videregående til havseiling og andre typer spesialiserte kurs. Elevene får diplom, gjerne med titler som Day Skipper og Yachtmaster. Dette er betegnelser "lånt" fra Royal Yachting Association (RYA), en høyt anerkjent britisk båtorganisasjon.
Diplomene har ingen status som sertifikat her til lands. "Ekte" RYA Yachtmaster betraktes tilsvarende norsk D5L, men kun for britiske statsborgere på fartøy under britisk flagg. Diplomet er tilstrekkelig bevis på at man kan nok til å leie båt uten skipper utenlands, for eksempel i Middelhavet eller Karibia.
Ingen norske kursleverandører / skoler er tilknyttet RYA. Opplæringen inneholder stort sett de samme elementene, men RYA har strenge krav til fartstid for å utstede sertifikater høyere enn Competent Crew. Flere av de norske seilskolene tilbyr Båtførerprøven og / eller Fritidsskipper i kombinasjon med de praktiske seilkursene.

Powered by Labrador CMS