Nr 11 2012

Båten min: Bomsen

Losen og Bomsen: Knut Vikre (83) er slettes ingen boms, men båten hans “Bomsen” ser ut som en liten fanteskøyte. – Jeg er nok litt rar av meg, og vil folk le av båten, så er det meningen!

Publisert Sist oppdatert

TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN

 

– Du må ha Engelskmann om styrbord når du går inn, og du må gå “dead slow”! Gamle kunnskaper våkner til live når pensjonert statslos Knut Vikre guider oss myndig inn til Brevikstrand mellom Valle og Langesund hvor han er havnesjef og hans upretensiøse farkost “Bomsen” har hjemmehavn.

– Jeg har ingen som helst ærgjerrighet etter “show of”, sier Knut Vikre og inviterer oss om bord i sjekta.

– La meg si det slik: jeg er stor nok i meg selv.

Den erfarne losen har vært pensjonist i over 20 år. Etter en lang karriere på sjøen var ikke de store fartøy Vikres pensjonistdrøm. “Bomsen” fra 1956, som allerede før 1979 hadde blåst på sjøen to ganger i orkan på Karmøy og gått på land én gang, tilfredsstiller Knuts behov for båtliv.

– Du kan vel si det slik at båten ser ut som den gjør for at folk skal få noe å le av. Hvis folk vil hilse på meg, så gjør de det. Hvis ikke, kan de la være, humrer den vitale pensjonisten.

Overraskelsen var stor om bord i “Bomsen” da vi praiet den i Tonerleia vest for Langesund en julidag. Den fargerike farkosten som kom sigende, malt opp som en losskøyte, med navnet “Bomsen” på ruffen og M/S “NORWAY” i sirlige penselstrøk på styrhuset, er en fargeklatt i skjærgården.

– Litt stil må det være. “Bomsen” var et navn vi fant på, for det er jo en bomsebåt. Og dattra mi, Hanne Karin, malte på M/S “Norway II”. Det skulle ha vært malt på andre siden også, men det har aldri blitt noe av, kan Vikre fortelle.

Fikk spenning nok

Knut Vikre vokste opp i Skudeneshavn på Karmøy og kan se tilbake på et langt liv på sjøen, som alt fra matros og styrmann på taubåter mellom Long Island og Manhattan i New York, til kystlos og senere statslos i Langesund. Han ble verdensmester i kapproing med livbåt i 1953, og fortsatt bruker han beltespenna han fikk som bevis for bragden. I 1955 utvandret han til USA og siden 1963 var han los i Telemark. Et liv med nervepirrende innseilinger i snøføyke og tåke, bordinger i nattemørket og en lang rekke av “nære-på-opplevelser” der kun rådsnarhet og førsteklasses sjømannskap reddet situasjonen.

-Jeg har sagt at jeg aldri har hatt behov for spenning utenom yrket, sier Vikre.

-Det var ingen sjeldenhet for meg at vakta varte i 50 timer uten søvn. Helt ulovlig, naturligvis, men slik var det. Det kunne være veldig spennende fra tid til annen. Ikke minst når du skal gjøre et kai-tillegg. Da må du være din egen computer, regulere fart og ror og tenke på at dette ikke stopper på sekundet.

Hvilende vakt

I 1979 ble “Bomsen” tatt som dekkslast på fraktebåten “Cemstar” på Skudefjorden ved Karmøy og sendt til Brevik. Vikre trengte en hobby når hadde hvilende vakt, og “Bomsen” ble stående i hagen frem til 1983.

-Jeg brukte båten veldig mye før da jeg var yngre og lå ute ved bøyene og fisket. Så vidt jeg vet er båten 21 fot, bygd på Vestnes i Romsdalen i 1956 og hadde vært i bruk som fiskebåt med spill på dekk og 5 hk semi-diesel. Men nå synes jeg det tar for lang tid å gå ut til bøyene, så det blir mest småturer i nærområdet. Yanmaren, jeg tror den er på 6,5 hk, monterte jeg selv. Ja, jeg har forresten montert alt sammen selv, det er derfor båten lekker!  

Powered by Labrador CMS