utgave nr 6 2001

V-åtter både vinter og vår

Publisert Sist oppdatert

V-åtter både vinter og vår

På bryggekanten i Lillesand har Peter Widmer skapt mekkerens paradis. I lokalene til det nedlagte fiskesalgslaget har han innredet sitt spesialverksted - en labyrint av rom preget av overveldende nøyaktighet hvor far og sønn lever ut sin lidenskap: Overhaling av V-åttere.

TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN

I bilen på vei til Lillesand hjemsøkes vi av tanker om hva vi skal spørre denne Widmer om. Av alle ting man burde ha greie på, fyller mangesylindrete bensinmotorer en egen divisjon. Det var en tid da vi trodde Rådebank var en kredittinstitusjon i Østfold. Slik antakelser blir man raskt kvitt i selskap med Peter Widmer.
Med ham, som med de fleste andre som har realisert sine talenter, begynte interessen i barndommen. Først var det tråsyklene som fikk gjennomgå, deretter motorsykler, A-Ford og siden den berømte Morris Mini. Stort lengre fra potente V-åttere kommer man knapt. I dag står de på rekke og rad i verkstedlokalet i Lillesand. Mange av dem gamle, og mange av dem heftige marinemotorer – med det til felles at de er bedre når de forlater Widmer Motor enn da de var fabrikknye.

Fra Mini til Lillesand

Vi undres hvordan man begynner med Mini på Frogner og ender opp med V-åttere i Lillesand?
- Det var faktisk ganske tilfeldig, forteller Peter Widmer.
-Jeg jobbet som frilansfotograf og skulle på en fotojobb i England. En kamerat hadde bedt meg ta med et topplokk. Mini hadde jeg allerede skaffet meg, men skrudde ikke selv. Da jeg kom tilbake med topplokket, måtte jeg lese bruksanvisningen på engelsk for å hjelpe ham. Siden gikk det slag i slag. Det førte til at jeg etablerte et Austin og Morris-verksted i Oslo. Sammen med en kamerat drev jeg det i ti år. Lokalene var små og porten trang, noe som kom i konflikt med en lov som dukket opp på den tiden. Alle verksteder skulle nemlig kunne ta imot militærkjøretøyer, noe som var håpløst hos oss.
Så en dag kom en Mini-kunde innom med to båtmotorer – Ford 427 V-åttere. Vi hadde utstyr som var egnet til å overhale amerikanske V-åttere, og da var det gjort. Dette sammentreffet av hendelser, ved siden av at vi i alle år har hatt et familiested her i Lillesand, var vel det som brakte oss hit. Da vi fant disse lokalene som hadde tilhørt Norges Makrellag, slo vi til. Vi kom hit for 19 år siden – omtrent dagen før prisene begynte å fyke i været. Vi brente alle broer i Oslo og har aldri angret på den beslutningen, sier Widmer, som har innredet leilighet over verkstedet.
Utenfor stuevinduet har han en stor brygge hvor familien tidligere drev marina, med påhengerverksted lenger opp i gaten.
- Nå er vi vel egentlig der vi burde vært hele tiden. Gjennom årene har vi bygget opp en generell kompetanse når det gjelder forbrenningsmotor, med hovedvekt på V-åttere. Det er en motortype som jeg tror har fremtiden foran seg i mange år ennå.

Bedre enn nye

- De aller fleste motorene vi overhaler er bedre når de kommer ut herfra enn da de var nye. Spenningene i godset reduseres sterkt når motorene har vært brukt noen år. Når de så remaskineres, vil man som regel få et bedre resultat. Tross alt er det heller ikke så mange motortyper det dreier seg om. Til marinebruk er det hovedsakelig fire motorstørrelser som går igjen – alle er fra Chevrolet. Vi kjøper det meste av V-åtter-deler fra USA. Der får man det beste, noe som er viktig når man skal øke ytelsen i en motor. Delene man bruker må stå i forhold til hverandre. Det er her de fleste feiler ved at de setter inn større forgassere eller hardere kam og glemmer innsuget, for eksempel. Resultatet er at man ofte ikke engang får båten opp i plan. Vi hevder ikke å kunne alt om motor, men vi har kontaktene som trengs. I butikken får du kanskje det du spør om. Hos oss får du det du skal ha, sier Widmer med et smil om munnen.
Han viser oss rundt, gjennom rom med deler, blokker, topper, veiver og råder - sirlig organisert fra gulv til tak. Lokalene preges av en eksepsjonell orden, og rommene er så mange at man tar seg i lure på hvor resten av arbeidsstokken er, så tidlig en høyst alminnelig virkedag. Men det er altså bare Peter og sønnen Walter på 25 som råder grunnen her. Og kona Mette, som tar seg av det administrative.
- Det er på ingen måte noen hekskunst det vi driver med. Vi er begge ordensmennesker og siden vi bare er to i verkstedet, er det veldig rasjonelt å ha det slik, mener de to.

Overhaling

- Vi overhaler alle typer V-åttere, også bilmotorer. Imidlertid har vi spesialisert oss på marinemotorer, blant annet til racing-sporten. Marinemotorer har det til felles at de som regel ikke overlever så lenge i det salte miljøet, og saltvannskjølte motorer holder sjelden mer enn ti år.
- Når vi får inn en motor, demonterer vi den og koker blokk, veiv, råde osv. på 80 grader i en delevasker slik at det mest klisne sølet forsvinner. Så legger vi alt over i et kjemikaliebad som tar rust og lakk. Til slutt glassblåser vi delene for å fjerne rester av sot og rust. Glassblåsing er snillere mot godset enn sandblåsing fordi vi bruker små runde glasskuler uten skarpe kanter.
- Deretter går turen via planeringsmaskin, balanseringsmaskin og honemaskin. Her normaliseres råder og blokker hones. Ofte ender motoren i bremsebenken hvor vi måler hestekrefter, forbruk, dreiemoment og vanntemperatur. Vi kan trekke ut enkeltverdier som forbruk per hestekraft per time, kompensere for værforhold, høytrykk og lavtrykk, måle vakuum i manifoild, oljetrykk – ja det meste. Det eneste vi ikke gjør her, er lakkering, forteller Widmer og viser oss inn i rommet hvor den siste kontrollen foregår. I det lydisolerte rommet står en gedigen bremsebenk med alle tenkelige tilkoblingsmuligheter, og langs veggene løper rør, uttak og kraner for drivstoff og kjølevann, eksos og meget mer. Vegg-i-vegg er et separat kontrollrom hvor man kan sitte i ro og mak og foreta testkjøringen.

Båtracing

- For noen år tilbake var vi også litt involvert i båtracing, særlig Offshore 2. Dessuten har Walter deltatt i rundbaneracing i T-250- og T-400-klassen med flere gode plasseringer bak seg.
- Ved racing må man forholde seg til et reglement som setter begrensninger med hensyn til for eksempel sylindervolum. Da blir utfordringen å dra flest mulig hester ut av motoren innenfor disse rammene. Jeg var en periode med som mekaniker på V-åtter i Offshore 2. Det var kostbart, men veldig lærerikt og fremfor alt moro, med reising blant annet til Argentina og Dubai.
- Erfaring var vel hovedsakelig også det som kom ut av vårt engasjement for Bjørn Rune Gjelsten som vi nær ved fikk overhale motorer for. Det brakte Walter og meg til et to-ukers opphold på Lamborghini-fabrikken, i seg selv veldig interessant. Imidlertid gikk den muligheten ifra oss da Victory-teamet bygde sitt eget verksted i Dubai og overtok en del av Lamborghinis mekanikere. Lamborghini-fabrikken sto tilbake uten serviceoppdrag på sine egne racingmotorer og ga derfor Gjelsten en gunstig avtale. For så vidt helt uproblematisk for oss. For øyeblikket er vi ute av racing-sporten og konsentrerer oss om V-åttere, avslutter Peter Widmer.

Powered by Labrador CMS