utgave nr 11 1998

Kjøpekontrakt for båt

Publisert Sist oppdatert

Ved kjøp av ny båt


Hva slags kontrakt?


Ved kjøp av ny båt regner vi med å undertegne en kontrakt, en standardisert avtale satt opp av profesjonelle. Men slik er det ikke. Forbrukerrådet har laget kontrakter for bruktbåtkjøp og båtutleie mellom privatfolk, men ikke for nybåtkjøp. Båtbransjeforbundet har et forslag til oppsett. Likevel opererer båtbyggerne med mer eller mindre mangelfulle skjemaer.

Tekst: ANNE MARIT KLOKK

Da vi i Norge for ti år siden fikk en ny kjøpslov, foretok Båtmagasinet en spørrerunde blant norske båtprodusenter og importører for å høre hva som undertegnes av papirer ved salg/kjøp av nye båter. Vi var rett og slett på "kontraktjakt" og ble nokså forundret da vi fikk svar som: -Av og te skriver mi på maskin og andre ganger med kulepenn. De fleste produsentene mente at så lenge båtbyggeriet skrev ned på et brevark viktige opplysninger som hva slags båt det gjaldt, hva slags motor, utstyr, betalings-og leveringsbetingelser, var det greit. Kundene trengte vel ikke mer, særlig nå som de hadde den nye kjøpsloven i ryggen.
I dag, ti år senere, har vi foretatt en ny kontraktjakt og resultatet er omtrent som sist. Produsenter og importører har fortsatt sine ulike avtaleskjemaer. Noen er detaljerte og omfatter betingelser i forbindelse med eventuelle forsinkelser, valutaforhold og garantier, mens det vanligste er en ordreseddel som kjøper og selger fyller ut sammen. Dette til tross for at Norges Båtbransjeforbund utarbeidet en standardkontrakt for fem år siden, som noen av medlemmene riktig nok bruker, men det er mange, selv av medlemmene som ikke er klar over at denne finnes. NBF's kontrakt har akkurat vært hos advokat til justering og sendes nå ut i ny versjon.

Mange tvister?

Da Båtmagasinet sist snakket med Forbrukerrådets juridiske avdeling om dette, ble det sagt at man der ikke hadde inntrykk av det var spesielle problemer med kjøp og salg av nye båter, selv om ofte avtalepapirene var svært mangelfulle. Kundene hadde den nye kjøpsloven i ryggen og man ble anbefalt å bruke brosjyren om denne loven ved båtsalg/kjøp. Det nye i loven var da først og fremst at reklamasjonsfristen på en vare var utvidet fra to til fem år.
Vi i Båtmagasinet hører om problemer i forbindelse med nybåtkjøp mer direkte. Vi får stadig servert bedrøvelige historier om ureglementerte båtsalg/kjøp enten pr. brev eller via telefonen. Ikke alle er like realistiske og kan vurderes helt seriøst, men det er tilfeller som er dramatiske og hårreisende. Om bedriftskonkurser, tapte forskudd ved halvfabrikatakjøp, manglende informasjon om prisstigning og om sjokkerende videresalg av båter til en tredje person som alltid er i "god tro".
På lederplass i oktoberutgaven av Båtmagasinet etterlyser vi en Båtbransjens klagenemnd på linje med andre bransjers klagenemnder, og viste til eksempler på lurium og snusk både fra kundene og de som selger. Er tiden moden for dette eller skal man forsøke å stramme opp kontrakter og avtaler? Eller hvorfor ikke gjøre begge deler?
I mai tok vi opp en annen viktig side ved nybåtkjøp, nemlig hva båteierne kan risikere hvis noe ryker på en ny båt under den første fellesferieturen og båtbyggeriet har feriestengt. Vi etterlyste en bruksgaranti for båt tilsvarende hva vi har for bil. En båt består av mange komponenter fra forskjellige underleverandører og det hender ikke sjelden at motoren, kjøleskapet eller doen ikke virker som det skal.

Hva sier Kjøpsloven?

Studerer man Kjøpsloven av 13. mai 1988, gjort gjeldende fra 1.1.89, er det interessant lesning om kjøper og selgers rettigheter, plikter og krav. Hva gjør man når det er feil og mangler ved en vare, hvordan foregår heving av kjøp, omlevering, retting, prisavslag og erstatning. Reparasjoner, forsinkelser og klagefrister er omtalt, samt betalingsforhold. Til slutt er det tatt med en epistel om at Forbrukerrådet gir vanlige forbrukere bistand i klagesaker og har skjemaer hvis det oppstår tvister. Det opplyses også at Forbrukerrådet ikke er noen domstol og ikke kan tvinge noen til å godta foreslåtte løsninger i en tvist. Da må saken inn for det såkalte Forbrukertvistutvalget som er en offentlig instans som jobber gratis. Men har ikke da for lengst båten og alle de andre seilt sin egen sjø og man sitter med "katta i sekken"?

Standardkontrakter

I 1993 utarbeidet Norges Båtbransjeforbund i samarbeid med forbundets advokat og i henhold til Kjøpslovens bestemmelser en kjøpekontrakt for nye båter og motorer som ble tilbudt medlemmene. Det ble anbefalt å trykke kontraktene i fire eksemplarer og det praktiske ved dette ble nøye forklart. Likevel opplevde Båtmagasinet på sin "kontraktjakt" nylig at selv NBF-medlemmer svarer at de har sin egen ordreseddel, men hadde det ikke vært en jobb for bransjeforbundet å lage sånne papirer???
Søsportens Brancheforening i København har sendt oss den nye standardkontrakten de har laget for båtkjøp/salg i vårt naboland. Den gjelder både nye og brukte båter og er et greit oppsett med et vedlegg hvor alminnelige betingelser er satt opp i 9 hovedpunkter.

Hvem kjøper ny båt?

De siste par årene er det kommet mange nye båteiere utpå. Noen er ganske "grønne", - andre kan mer. Førstegangskjøpere av skjærgårdsjeeper og mindre turbåter tar ofte bare sjansen på å kjøpe nytt. KNBF's generalsekretær Jan H. Syvertsen sier til Båtmagasinet at han hittil ikke har hørt om en eneste klagesak på ny båt til forbundet. Årsaken er sannsynligvis at denne kategorien båteiere ikke er medlemmer i forbundet. De vet kanskje ikke at det eksisterer engang.
KNBF-medlemmers klager omhandler stort sett kjøp av bruktbåt, reparasjoner og meglernes ansvarsforhold. Nybåtkjøpere har generelt liten erfaring og egentlig bare Forbrukerrådet og kjøpsloven å støtte seg til. Det er da også disse som henvender seg til Båtmagasinet og etterlyser skikkelige kontrakter ved båtkjøp.