Hendige Henning og hans Helena

Henning Worren, trebåtentusiast fra Os utenfor Bergen, valgte seg en Furuholmen fra 1947 da han skulle skaffe familien en bruksbåt. Etter syv års arbeid kunne han sette Helena på sjøen. En klassiker tilpasset moderne bruk, med utradisjonelle løsninger.

TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN

Henning Worren dyrker gamle trebåter og er en av drivkreftene i foreningen Classiske Motorbåter (CMB) på Vestlandet. Når vi svinger ned på tunet hos Worren, står bilene uten for garasjen, slik de har gjort en årrekke nå. Innenfor portene minner det mest av alt om et trebåtbyggeri - med store materialhauger, båndsag og fres, og kasser med sjeldne motordeler. Og midt i lokalet står en 25 fots racer fra 1919 som
skal restaureres - engang når tiden strekker til. De siste årene har all fritid blitt investert i Helena, som Worren kjøpte i 1993. Målet var å skaffe familien en turbåt, og for entusiasten Henning var plast aldri alternativet. Derfor falt valget på en Richard G. Furuholmen konstruksjon fra 1947 på snaue ti meters lengde. Maskiningeniøren Henning Worren, med en fortid blant annet som plattformsjef på Statfjord A, gikk til verket med nøkternhet og grundig planlegging som viktige verktøy. Som for de fleste, tok prosjektet lenger tid enn planlagt, men resultatet ble en finurlig blanding av nye løsninger i klassisk innpakning.

Brutal begynnnelse

- Jeg fikk først tilbud om å kjøpe Helena i 1993, men vi ble først enige om prisen to år senere. På den tiden var jeg også godt i gang med å restaurere en 25 fots racer fra 1919 og hadde en annen racer fra 1928 på vent. Begge båtene mer klenodier enn bruksbåter og fylte ikke vårt behov for en turbåt. Jeg tenkte skitt au!, og kjøpte likegodt en tredje båt, da Helena atter ble til salgs i 1995, forteller Henning Worren. Med hekkaggregat og gammel motor, innredning og skrog som var lekk og fullt av råte, hadde han kjøpt seg arbeid.
- Listen over nødvendige og ønskelige gjøremål ble etter hvert ganske lang, men den var til god hjelp i planleggingen av arbeidet. Gamle synder og ombygginger hadde resultert i fuktinntrengning, dieselsøl og oljedamp. Til slutt sto jeg tilbake med et tomt skrog fra akterspeilet og frem til forpiggen, og bare de originale siderutene holdt taket på plass. Alle som har vært gjennom en tilsvarende jobb, vet at det er et mentalt veiskille når gjenoppbyggingen kan starte og man ikke lenger ser at det stadig blir mindre igjen av båten, sier Henning.

Krevende fortsettelse

- Det første jeg måtte gjøre var å lage et nytt motorfundament i rustfritt stål og et nytt propelleranlegg. Jeg fant det gamle motorfundamentet og satte motoren på sin originale plass for å få riktig vektfordeling. På grunn av det gamle hekkaggregatet måtte den gamle kjølen fornyes og ble avsluttet med et stevnlager, slik båten hadde originalt. Akterspeilet ble deretter tettet. Nye bjelkeveier, dekksbjelker og akterdekk måtte på plass der det tidligere bare var en motorluke. Dermed fikk båten tilbake mye av stivheten. Avslutningsvis luset jeg hele skrog. All råte i dekket måtte bort, og natene ble frest opp og dekket natet med tokomponent natemasse. Det var utrolig å se hvordan skrog og dekk fremsto som nytt og ble klart for Owatrolbehandling, som i seg selv var en meget tidkrevende oppgave. I løpet av fire dager gikk det med 70 liter D1 olje. En fem liters sprøyteflaske var til uunnværlig hjelp, forteller Henning.
- På dekket valgte jeg å bruke Epifanes båtlakk som jeg la på en kald og tørr høstdag. På den tiden av året er det ikke fluer, og gjør man jobben på en vindstille dag, blir det fin finish.

Lavbudsjett

- Jeg hadde som prinsipp at jeg skulle gjøre mest mulig selv og at båten skulle bli et rimelig prosjekt. Ny motor var derfor utelukket. Jeg kom over en nyoverhalt Volvo TD 40 med lav vekt og tilstrekkelig ytelse som jeg mariniserte selv. Det var imidlertid ikke helt uproblematisk, siden det ikke finnes noe mariniseringssett til motoren. Jeg måtte kjøpe kjølere, sveise rustfrie rør og lage braketter etter behov. Med en ny mellomkjøler skal den yte 40 hk mer enn tidligere, og med ca 150 hk gjør Helena nå 20 knop på toppfart, og marsjfarten på 17 knop kler båten. Motoren montert jeg under en lydisolert motorkasse, og for å redusere støyen mest mulig er motorkassen bygget helt ned mot båtbunnen, med sjøvannsbestandig lydisolasjon under dørken, forklarer Worren.
- Båten er nå lik originalen fra motorkassen og akterover, men noen kompromisser var nødvendig for å gjøre Helena til en brukervennlig familiebåt. Varme, varmt og kaldt vann, kjøleskap, bysse og belysning er på plass. Dette krever imidlertid god strømforsyning og et godt distribusjonsnett. Alle elektriske komponenter og ledninger ble byttet med nytt og jeg forsøkte å finne komponenter som kunne skjules, eller som ikke brøt med stilen for øvrig. Derfor ble også rattet en stor utfordring. Ingen standardratt på markedet passet inn i miljøet om bord, så løsningen ble å lage et selv. Jeg laget nav og eiker i SS316 stål fra en 7 mm plate. Emnene ble slipt og polert slik at de så ut som støpt og forniklet. Navet ble laget i samme materiale og sveist sammen med stålringen ytterst. Stålringen ble dekket med åtte mahognisegmenter laget av 1'' mahogni. Det tok meg 20 timer, men nå er det få som ser at rattet ikke er originalt, humrer Henning.

Moderne ror

Siden Helena var "modernisert" med hekkaggregat, måtte Henning lage ror til båten. Heller ikke her falt valget på lettvinte standardløsnigner. Ved en tilfeldighet kom Worren over en modell av et Becker-ror som blant annet er i bruk på en del av Forsvarets fartøyer. Oppdagelsen fikk fart på Hennings spekulator. Var ikke nettopp et slikt ror ideelt sammen med det langsmale, klassiske skroget?
- Jeg fikk tillatelse av firmaet Brusgaard & Blindheim i Oslo, som har patentet på roret, til å lage et til meg selv. Etter noen kvelder med skissearbeid og samtaler med mekanikere på Statfjord A ble det bestemt at roret skulle lages av SS316 stainless steel med glidelagere laget av Oilon og Teflon. Selve rorbladet ble laget av 1,5 mm tynnplate og bygget opp som en vingeprofil rundt en 40 mm aksel. Tillaging av deler i dreiebenk og fres, samt Tig-sveising tok meg 30 timer, men det var definitivt verdt arbeidet. Roret fungerte perfekt. Ved fullt rorutslag går propellstrømmen rett ut fra båtsiden! Roret er fritthengende, men kan påmonteres en flyndre.
Nå fungerer alle installasjonene om bord perfekt, med unntak av motoren. Jeg er litt oppgitt over at jeg ikke valgte en ny maskin fremfor min mariniserte 85-modell Volvo. Det blir nok løsningen som gir oss en tilnærmet bekymringsfri familiebåt, avslutter Henning Worren.