Test: Forbina 1180

Test: Forbina 1180

Praktisk og romslig

Svenske Forbina med flaggskipet Forbina 1180 er relativt ukjent i Norge. Dette er en planende og tøff båt for nordiske forhold hvor praktiske løsninger og komfort er satt i høysetet.

Tekst: Jon S. Fredriksen Foto: Atle Knutsen

Lys, luftig og romslig – det er det første som slår en når man går ombord i Forbina 1180. Det planende skroget har flotte linjer, og er helt klart tilpasset nordiske forhold. Forbina-båtene bygges i Karlstad og har eksistert siden 1980. Konstruktør er svensken Göran Forsberg. Modellutvalget strekker seg fra den åpne Forbina 650 F til storesøster Forbina 1180.

Sjøegenskaper

Med 2 x 200 hk Volvo Penta AQ41 går båten lett i plan til å være såpass stor og tung. Båten har ingen markant planingsterskel, og drar opp lite sjø. Toppfarten er oppgitt av produsenten til å være 32 knop, noe som viste seg å stemme relativt bra med våre målinger. Skroget tåler krevende kjøring og tøff behandling, men slår noe i stor motsjø. Vi marsjet i 26 knop, noe som så ut til å passe motoralternativet.
Båten lystrer fint i alle fartsområder, og til å være en planende båt er den grei å kjøre også på lave hastigheter. På toppfart oppfører den seg omtrent som på marsjfart. Nesa hever seg bare moderat før båten går i plan. Manøvreringsegenskapene er det ingenting å utsette på. Båten er lettkjørt og reagerer mykt, men presist. Med to motorer med duoprop-drev og baugpropell er dette en lekende lett båt både å kjøre og legge til med.
Den hydrauliske styringen funksjonerer som den skal, og siden båten er meget retningsstabil, er det uproblematisk å styre båten med de to motorene hvis styringen skulle ryke. Det elektroniske gass/gir-systemet fra Volvo er vel utprøvd, og er meget behagelig i bruk bare man venner seg til den lille forsinkelsen som er bygget inn i systemet. Både trimplan og baugpropell funksjonerte som forventet.

Førerplass

Førerplassen er like oversiktlig som den er innbydende. Førerstolen er faktisk like god å sitte i som den ser ut. Her er det tenkt ergonomi. Setet er regulerbart i lengderetningen, og en skråstilt fotplate sørger for at sittestillingen blir nærmest perfekt. Brannslukkingsapparatet er plassert under setet. Et lite minus med førerplassen er materialvalget på de store vindusflatene som gir en generende refleks i solskinn. Det går ikke an å stå og kjøre.
Rattet er vinklet slik at det faller rett på plass i hendene. Gass og gearspak er fornuftig plassert, og man har god sikt rundt hele horisonten. Betjeningen av baugpropellen derimot var knuslete. En liten gummispak bortgjemt langt til høyre for rattet, er en lite heldig løsning. Både plassering og valg av spak kunne vært annerledes. I tillegg er plasseringen av selve motoren til baugpropellen slik at støyen og vibreringen herfra var stor selv til baugpropell å være.
Motorinstrumentene er oversiktlig plassert på oversiden av et stort kartbord med et lite rom til småting under. I taket er det klargjort for montering av kartplotter, radar og VHF i tillegg til ekkolodd og logg, som for øvrig er standard. Kompasset er plassert høyt og til styrbord i taket, noe som gjør at man må ta blikket helt ut av sjøen for å lese av kursen. De buede vinduene er utstyrt med to kraftige vindusviskere med doble armer. Defroster er standard, men ferskvannsspyler mangler, noe som burde vært standard på en slik båt. Sikringspanelet er plassert rett bak gass/gearspak, oversiktlig og greit.

Flybridge

Førerplassen på flybridgen er i utgangspunktet oversiktlig, men instrumentpanelet er ikke vinklet nok med det resultat at man må reise litt på seg for å se instrumentene. Sittekomforten er god til tross for at setet ikke kan reguleres. Rattet er greit vinklet, og gass/gearspaker er tifredsstillende montert. Også her er det dessverre benyttet den samme lille ”knotten” til betjening av baugpropellen, med den forskjell at den er plassert til venstre for rattet. Det er fin plass til beina under konsollen. Førersofaen rommer to hvis man sitter tett. En kraftig vindskjerm rundt hele flybridgen gir bra beskyttelse mot vind, men konstruksjonen lager en hvinende lyd i store hastigheter.
Flybridgen strekker seg over hele akterdekker og rommer seks personer. Fem kan sitte i fartsretningen, og ved å vende ryggen på den ene sofaen kan to personer sitte motsatt vei. Denne sofaryggen mangler låsemekanisme, noe som gjør at den står og slår i grov sjø. Helt akter er det en liten solseng. Flaskeholdere i rustfritt stål på begge sider av instrumentbordet er fint, men cocktailbordet i tynn plast ga et noe ”billig” inntrykk.

Salong

Man kommer inn i salongen gjennom en bred skyvedør i glass og den store plassutnyttelsen går igjen i hele båten. I den u-formede styrhussalongen sitter fire voksne komfortabelt og så høyt at de kan følge med under gange. Puter og konstruksjon gir bra sittekomfort. Salongbordets utforming er praktisk, men respatexplate i imitert treverk gir et noe billig preg. Den samme løsningen er brukt på bordet i byssa. Både bordet ute og inne har slingrekant. Salongbordet kan senkes slik at salongen gjøres om til en smal dobbelkøye. Dimbare lyspunkter i taket og spoter gir effektiv belysning.
Helhetsinntrykket i salongen og ved førerplassen er generelt bra, bortsett fra selve styrekonsollen som er skrudd fast. Her synes skruene, og det er dårlig finish på skjøter og avslutninger. All innredning er i hvit amerikansk eik, og det er ellers ingenting å utsette på kvalitet eller finish hverken på tre- eller plastarbeider. Et minus er at skruer på noe listverk ikke er plugget. Taket er delvis polstret og delvis av plast. Bak førerplassen er det to store skap. Det ene er innredet med barskapløsning, mens skapet nærmest døra er et stort stuerom. Her er også et oversiktlig hovedstrømbryterpanel plassert.

Bysse

Nedgangen til byssa er romslig, og en delvis åpen takløsning gir stor romfølelse og mye lys. Skjønt bysse er nærmest en fornærmelse mot denne båten – messe er et mer dekkende ord. En stor benk på babord side med masse plass, gasskokeapparat med glassplate som fungerer både som lokk og varmeskjold og to stålvasker innbyr til avansert matlaging. Over benken er det uttak for 220 V, 12 V og TV-antenne. Kjøleskapet er under kokeapparatet (gass), og fronten er utstyrt med treplate i samme stil som resten av interiøret. Det er bra med skapplass og skuffer til skaffetøy osv. Elektrisk avtrekk over kokeapparatet savnes. Utlufting må skje gjennom ventilen over midtgangen eller gjennom de fire vinduene som finnes i byssa.
Til styrbord er det en liten salong med plass til tre personer rundt et cocktailbord. Over den lille salongen er det skyveskap med integrerte downlights. Under benkene er det rikelig med stueplass. Det er totalt seks dimbare downlights i denne seksjonen av båten, noe som gir et mykt og fint lys. Det er teak på dørken både i salongen og byssa. Taket er helpolstret med skai, og skjøtene er skjult med teaklister.

Toalettrommet

Toalettrommet er plassert på styrbord side med inngang akterover fra ”cocktail-salongen”. Det er delvis polstret, og delvis i plast og tre. Det er bra plass rundt doen, men dorullholder mangler. Elektrisk ventilasjon finnes ikke, og dermed må all ventilering skje gjennom vinduet. Plastvasken er helstøpt og utstyrt med kombinert dusj/vask-armatur av bra kvalitet. Tralverk i teak på dørken sørger for avløp. Over vasken er det skyveskap med speildører med god plass til toalettsaker. Under vasken finnes et stort skap til oppbevaring av toalettruller og lignende. I det ene hjørnet er det plassert nok et skap, med en hylle på toppen.
Bak det store speilet på veggen er det tilgang til koblinger bak dashbordet. Siden denne luken er plassert i dusjen, spørs det om løsningen med treramme som festes med borrelås hindrer fuktighet i å trenge inn til det elektriske. Mye treverk, polstring og hyller med trelister som samler vann er uvarig over tid. En annen dusjforhengløsning eller mer plast ville vært mer praktisk. På den annen side er dette et lekkert og innbydende toalettrom.

Lugarer

Skipperlugaren er romslig og innbydende. Et stort ovalt speil i baugen gir romfølelse. Det er ståhøyde innenfor døren, og sitteplass til en person på hver side for å lette omkledning. Under benkene er det stueplass, og i tillegg er det rikelig med skapplass i lugaren. Sidene over den store dobbeltkøya er utstyrt med skyveskap og hyller. Hengeskap på hver side og to store skuffer i fremkant under køya gjør det lett å finne plass til klær.
Under køya er det ett stort stuerom og to mindre. Madrassene er tykke og behagelige å ligge på, og lengden på sengen er bra. Lugaren er helpolstret i skai med to teaklister i taket som dekker skjøtene. Det er mulighet for individuell varmeregulering i denne lugaren. Både denne og stikklugaren er utstyrt med uttak for både 220 V og 12 V. Røykvarsler savner vi, noe som burde være i alle båter. Ventilasjon skjer gjennom ventil og luke i taket. Luken er hengslet i akterkant, og det er etter vår oppfatning feil. Dørken er dekket med et kantsydd teppe. Gjennom en luke i dørken er det lett tilgang til baugpropellmotoren, men plasseringen gir mye lyd og vibrasjon. Her kunne det med fordel vært isolert noe.
Stikklugaren på babord side har full ståhøyde innenfor døren. Også her er det sitteplass for å lette av-og påkledning. Omkledningsdelen er utstyrt med hengeskap, to skuffer og stueplass under benken. Tilgangen til den store dobbeltkøya er romslig og takhøyden relativt høy. En skyveluke i sotet glass pluss vinduet gir lugaren lys og luft. Lugaren er utstyrt med to lesespoter, og dørken er dekket av et kantsydd teppe.

Uteplass

Uteplassen er generøs og åpen med port til en enorm badeplattform. Fra akterdekket fører støpte integrerte teakbelagte trinn opp til brede sklisikre dollbord. Det er solide rekker rundt hele akterdekket og langs styrhustaket. Sammen med den uttrekkbare badetrappen gjør rekker rundt hele badeplattformen entring av båten fra vannet enkelt. Noe vi savner på plattformen er inspeksjonsluker for drevene.
Ankervinsjen er helt skjult, og ankeret kommer ut under badeplattformen. Elegant! På badeplattformen finnes også dusj, stuerom og fenderholdere.
Rekkene og pulpiten er kraftige og høye nok til å ha en misjon i dårlig vær. Pulpiten er fornuftig utformet i baugen slik at det er lett å hoppe i land. Hele fordekket er sklisikkert og utformet slik at det er trygt å bevege seg der. Båten har seks store solide kryssholt, men de kunne med fordel vært trukket noe lenger ut og vært vinklet annerledes. Det er god plass til tauverk i den store baugluken. På akterdekket er det tilgang til motorrommet via to store luker med gassdempere. I tillegg til noe stueplass under dørken er det et låsbart skap under flybridgeleideren og et skap på motsatt side. Den manuelle lensepumpa er hensiktsmessig plassert på bakveggen.
På siden av styrhuset er det bra med rekker, og det er i tillegg to små trinn i teak på hver side for rask tilgang til og fra flybridgen. Flybridgeleideren har solide rekker, og teakbelagte trinn. Kombinert med den store luken gir dette enkel tilgang til flybridgen. Baksiden av leideren er mindre pen, noe man ser gjennom vinduet i salongen. Tilkobling for landstrøm er greit plassert på siden av leideren. Kalesjen ligger skjult oppe under kanten på flybridgen når den er rullet opp, og er enkel og rask å sette på.
To downlights på targabøylen gir sammen med to ditto under taket over akterdekket, flott lys. Den fjernstyrte lyskasteren som er montert på targabøylen kunne med fordel vært montert noe høyere for å få lys rett foran båten ved tillegging.

Motor/teknisk

Testbåten var utstyrt med 2x200 hk Volvo Penta AQ41 med drev. Toppfarten med ca. 350 liter diesel, 150 liter vann og to personer ble målt til 31,8 knop ved 4000 omdreininger. Båten leveres også med Volvo Penta KAD 43 og KAD 44. Toppfarten med den største motoren oppgis til 38 knop. Påfylling for diesel og vann er merket, og plassert greit i forhold til hverandre. Lanterneføringen er også korrekt. Tilgangen til motorrommet er god gjennom de to store lukene på akterdekket.
Motorinstallasjonene er oversiktlige, og fordi veggene i motorrommet enkelt kan fjernes, er det gode servicemuligheter rundt begge motorene. Det er skrudd solid dørk i hele motorrommet, og service kan gjøres med enkle håndgrep. De fem 75 Ah batteriene, som er standard, er plassert i en lukket kasse under dørken med utlufting gjennom skroget. Ladespenningen på batteriene ble målt til forskriftsmessige 14,4 volt. Bra! Et oversiktlig hovedstrømbryterpanel med separate manuelle vendere for begge motorer og forbruksstrøm, er greit plassert inne i båten. Kabler og slanger er ryddig og ordentlig lagt opp, og det er enkelt å komme til styring, varmer, varmtvannsbereder og ankervinsj nede i motorrommet. Tilgang til mannlokk på tanker er som ellers i båten grei også her. I tillegg til den manuelle lensepumpen sitter det en elektrisk lensepumpe med nivåbryter helt akter på kjølsvinet.

Fart/støy

Farten er radarmålt med to personer ombord, halvfulle tanker og uten ferieutstyr. Støyen er målt ved førerplassen. Høyeste verdi er 79 decibel (A), hvilket er akseptabelt.

Data

Ny planløsning

Båter levert i 2001 til Norge vil som standard ha en annen planløsning enn testbåten (se skisse), men testbåtversjonen kan kjøpes på bestilling. Den nye versjonen vil inneholde tre lugarer, adskilt dusjrom og en annen bysseløsning.

Konklusjon

Forbina 1180 holder høy standard, men enkelte detaljer på finish og noen løsninger gjør at båten ikke får toppkarakter. En videreutvikling av planløsningen vil trolig være til det bedre, og vi tenker da spesielt på separat dusj. Forbina fremstår som en skandinavisk båt med et flott skrog og vekt på kvalitet og praktiske løsninger. Med små forandringer er dette definitivt en båt for det norske markedet.