utgave nr 11 1997

Båtmagasinets sjømannsskole: Hva slags båt?

Publisert Sist oppdatert

Båtmagasinets sjømannsskole


Hva slags båt?


Tekst og foto: Ingvar Johnsen

Båtmagasinet starter nå en serie vi kaller Motorbåtskolen. Meningen er å gi deg den kunnskapen du ikke finner i lærebøkene om praktisk sjømannskap og hvordan du takler forskjellige situasjoner ombord. Men jeg starter med selve valget av båttype.

Hvilken båttype skal du velge? Halvplanende, planende eller saktegående (deplasementsbåt). Hvilke egenskaper har de, og hvorfor skal du velge den ene fremfor den andre? Jeg skal prøve å gi noen av svarene i denne artikkelen og en i neste utgave.
Jeg tar utgangspunkt i at du har bestemt deg for et ambisjonsnivå når det gjelder båtbruk med hensyn til størrelse på båten i forhold til bruk, størrelse på familien din og ikke minst hvor mye penger du har tenkt å bruke på båt. Skal du velge nytt eller brukt? Det viktigste når det gjelder valget mellom de tre hovedkategoriene skrogtyper, er å vite om de positive og negative sidene ved dem. Selgernes råd kan virke forvirrende, misvisende og i verste fall gale. Årsaken er ofte at de ikke vet nok om dette selv. Dessuten får du ikke en selger med kun planende båter på programmet til å si noe godt om en halvplaner eller et fortrengerskrog.

Les båttester

Vi i båtpressen opplever ofte den reneste stormen etter at vi har uttalt oss kritisk til en båts egenskaper. Produsenter, importører og eiere av den aktuelle båttypen reagerer ofte svært følelsesladet på det faktum at en skarve båtjournalist våger å stille seg kritisk til en båt det er lagt både mange penger og mye sjel i.
Man glemmer lett at en båtjournalist har et bedre utgangspunkt enn de fleste til å vurdere en båttype. Vi har vært ombord i flere båter enn de fleste kan drømme om gjennom et langt liv, og opparbeider etterhvert et unikt erfaringsgrunnlag i forhold til å vurdere en båts positive og negative egenskaper.
Les derfor båttester. Hvis du ikke finner en test på akkurat den båten du søker, kan det være en bra rettesnor å lese om en tilsvarende. Ikke minst gir båttester deg et grunnlag for å stille de rette spørsmålene. Likevel trenger du en del elementær kunnskap om de forskjellige konstruksjonene. Hvorfor de er som de er, og hvilke fordeler og ulemper de har i forhold til hverandre. Det er vanlig å dele opp motorbåter i tre hovedgrupper. Hver av dem er konstruert for å funksjonere effektivt innefor et definert fartsområde.

De saktegående

Deplasementsskrogene eller fortrengerskrogene er tradisjonelle. Skrogformen er utviklet fra de første menneskene beveget seg ut på sjøen. De er utformet og utviklet med henblikk på en maksimal kombinasjon mellom bruksområde, sjøverdighet og effektiv fremdrift i forhold til fremdriftsmetodene som er årer, seil og til sist motoren. Først ble motoren plassert ombord i tidligere ro- og seilbåter i skrog som derfor ble meget lettdrevne. De klarte ofte imponerende fart med små gebrekkelige motorer. Men skrogene har utviklet seg i takt med motorene. I lystbåtversjoner ble snekke/sjekte/kogg-fasongen den dominerende.
Det karakteristiske med fortrengerskroget er at det beveger seg gjennom vannet i sitt eget bølgesystem. Det teoretiske skal jeg ikke gå inn på her. Det viktige er at ved øket hastighet vil man fra et punkt oppdage at bølgemotstanden øker så voldsomt at en større motor ikke gir mer fart, bare større bølger. Den barrieren der denne effekten setter inn, kaller vi gjerne "maksimal skrogfart". Denne farten fremkommer som et resultat av skrogets lengde i vannlinjen.
Eksempel: En båt med en totallengde på 35 fot, en vanlinjelengde på 30 fot, vil ha en skrogfart på rundt syv knop! De helt slanke fortrengerskrogene kan oppnå noe høyere fart.
I praksis betyr dette at motstanden i et skrog som beveger seg fremover, bestemmes av "bølgeproduksjonen" og friksjonen fra vannet som beveger seg rundt skrogets "våte flate". Ved lave hastigheter er det hovedsakelig friksjonen som spiller inn. Når skroget nærmer seg maksimal skrogfart, er bølgemotstanden den viktigste faktoren.
Fortrengerskrogene finner du på de tradisjonelle båttypene, store og tunge motorbåter, trawlere, motor-seilere og skrog der andre krav og egenskaper enn fart er vesentlige. En av fortrengerskrogets store fordeler er at det trenger moderate motorstørrelser. Dette kan gi romslige båter til en rimelig pris og med hyggelige driftskostnader. Holdes marsjfarten under maksimal skrogfart, lever motoren et godt liv og kan isoleres slik at det lydmessig er levelig ombord selv under maks marsjfart. Mannskapet kan dessuten bevege seg rundt på og i båten under fart uten fare.
Et bra fortrengerskrog er retningsstabilt og kan ofte holde stø kurs hvis du "surrer midtskips ror". Fortrengerskrogene er også svært sjøsterke, men dessverre ikke alltid like sjøvennlige. I sjø er du på defensiven og rulling er noe du må venne deg til og lære å takle. Dette kommer vi tilbake til senere i serien. Rullingen er verst i sidesjø og båten må "rattes " i låringssjø (sjø inn fra siden aktenfor tvers). Du må være sikker på at mannskapet ditt er sjøsterkt nok før du anskaffer deg en slik båt med mindre du holder til i innlandet eller kun skal drive båtliv innaskjærs. Sist, men ikke minst: Du skal ha god tid. Noe svært mange setter aller høyest ved båtlivet. Skal du krysse lengre sjø/havstrekninger, skal du venne deg til å lytte meget nøye på værmeldingen før du legger utpå. Mange timer underveis i et fortrengerskrog i grov sjø er en utmattende og lite hyggelig opplevelse. Selv om du ikke blir sjøsyk.

Dette skal du se etter

Når du skal vurdere et fortrengerskrog, husk på at et effektivt og tradisjonelt skrog skal ha en form som lager minst mulig bølger og lavest mulig friksjonsmotstand. Ser vi bort fra praktiske krav som innredning, lasteevne og stabilitet, skal skroget ha jevne og myke kurver for å oppnå gode hydrodynamiske egenskaper. Midtseksjonen på skroget skal være bred nok i vannlinjen for å gi god stabilitet uten at det resulterer i for stor våt flate.
Bredde og dypgående vil normalt influeres av innvendig planløsning og båtens bruksområde. Baugseksjonen skal ha en smekker form under vannlinjen for å skjære gjennom vannet uten å lage bølger eller andre forstyrrelser. Akterenden skal også være harmonisk, ikke minst for å gi en korrekt vannstrøm til ror og propell.
Det finnes også andre typer deplasementsskrog. Du finner dem på hollandske stålbåter og trawlere - såkalte "hardchine" skrog. Disse skrogene er plattgattere med en ganske rett vannlinje og et undervannsskrog som går skrått og rett ned mot kjølen. Ofte uten en knekk underveis. Dette gjør at disse båttypene oftest har enorme boarealer både ute og inne. De fleste er greie i med- og motsjø, men verre i side og låringssjø.
Formen over vannlinjen er ofte avhengig av hvordan båten skal brukes. De fleste lystbåter skal gå langs kysten. De bør kunne takle forskjellige typer bølge- og vindforhold. For komforten er det viktig at sjø og sprut holdes borte fra dekk og uteplass. Det er laget en del båter der spruten finner veien over dekk og blåser inn i båten ved en normal sommerlig solgangsbris rett eller skrått forfra. Kan du tenke deg noe så irriterende som når skroget knapt merker bølgene og solen steker, men likevel må du spenne opp kalesjen for at mannskapet og innredningen ikke skal bli kliss våte av saltvanssprut. I tillegg må du kjøre vindusviskere for å opprettholde sikten. Hvis du ikke har mye vann i vindusviskeren, hjelper dette kun en stund fordi solen hele tiden gjør at noe av vannet fordamper og saltlaget ødelegger sikten.
Den vanligste måten å hindre sprut på, er at skrogsidene forut mot baugen er bøyet ut i en såkalt "flare". Noe bedre norsk ord finnes dessverre ikke. "Flatvannsbåter" trenger ikke flare for å hindre sprut, men det har sin fordel fordi dette gir bedre dekksplass.

Konklusjon

Fortrengerskrog og deplasementsbåter er sjøsterke båter. De er både stabile og sikre. I og med at en slik båt oppnår en ideell, behagelig og økonomisk fart med relativt beskjeden motor, er driftskostnadene og driftsstabiliteten god. Skrogene er greie å manøvrere når du lærer deg teknikken. Å få deplasementsskrog til å svinge mot propellomdreiningen akterover, er vanskelig. Derfor er det mer og mer vanlig med baugpropell på deplasementsbåter - også mindre. Båttypen er retningsstabil og har liten avdrift i vinden. Satser du på denne båttypen, får du oftest mest boplass for pengene.

I neste nr: Halvplaneren og den planende båten

Powered by Labrador CMS