utgave nr 4 1992

Princess 346 Riviera

Publisert Sist oppdatert

TEST: Princess 346 Riviera.

EN PRINSESSE VANSKELIG Å MÅLBINDE

Av Dag Pike
Bearbeidet av Ingvar Johnsen

Norske "askeladder" fra Windy og Draco har jobbet bra for å "målbinde" engelske prinsesser. Princess 346 Riviera viser at norske båtbyggere skal følge med i timen hvis de skal forsyne seg av sportscruiser-markedet. Båten vi har prøvekjørt viser at England ikke har tenkt å overlate det herredømmet til noen. I hvert fall ikke uten kamp!

Jeg fikk gleden av å føre denne båten på en leveringstur på ca. 200 nautiske mil, og ble etterhvert godt kjent med båten. Dette er en båt som tilfredsstiller de flestes ønsker og krav fra kunder som kan tenke seg en båt i denne klassen.
Kvaliteten og omsorgen for glimrende detaljløsninger ble en overraskende tankevekker for undertegnede. Det viser hvor langt båtdesign og utvikling har nådd bare på få år. V-bunnen er moderat nok til at skroget kan gå økonomisk og komfortabelt, men likevel dypt nok og utformet på en måte som gjør at båten tåler fart under vanskelige forhold for den som prioriterer det sportslige.

Solterrasse

Uteplassen er ekstremt romslig - nærmest en solterrasse i to plan. Fra vannet via badeplattformen entrer du grunnplanet. Dette gjør livet lett for den som liker å bade, men er også en komfortabel løsning for å sette akterfortøyninger når du skal legge til på middelhavs-vis, - med akterenden inn. I plattformen er det to luker. En skjuler en skreddersydd landgang(!) mens den andre skjuler badetrappen. På plattformen er det en fin fenderboks som gjør at "pølsene" skjules uten å ødelegge stylingen på båten. Likevel er de enkle å få tak på i en fart.
Akterut i uteplassen er det også en fin detalj. Bak en luke ligger både drivstoffkraner, batteribrytere og landstrømtilkopling. Bar, kjøleboks, gassflasker, ferskvannsdusj o.s.v. er også på "grunnplanet".

Førermiljøet

"To trapper opp" er arbeidsplassen for føreren. Båtmagasinets norske testere alltid vært nøye med å påpeke feil. Jeg har akkurat de samme kjepphestene, og blir helt matt når jeg entrer en "kjøremaskin" med helt elementære mangler. At seriøse båtprodusenter går på de samme bommertene, har antakelig to hovedårsaker: Fornuften ofres til fordel for kjekke og greie løsninger, samt at man baserer instrumentering og kontrollere på motorprodusentenes standardutstyr og premisser. Men vi maser videre. Kanskje hjelper det etterhvert! Kritikken nedenfor kan settes som merkelapp på alt for mange europeiske hurtiggående båter i 1992.

Generelle tabber

Vindskjermen er farget og ligger skrått. Resultatet er at alle detaljer på det lyse dashbordet reflekteres i ruten. Sikten blir sterkt hemmet bortsett fra i klarvær og solskinn. Båten har vindusviskere, men de dekker alt for lite areal av frontglasset. I de fleste tilfeller velger man å stå og kjøre, men da presser setet mot baksiden av bena på en ubehagelig måte. Justerbart sete eller ratt hadde bedret dette. Sikt og kjørekomfort bør man gjøre noe med umiddelbart.
Instrumenteringen er standard. På testbåten var det i tillegg ekkolodd og kompass. Under et plastlokk er det plass for kart, men rommet er langt og smalt, og har gal størrelse for de fleste sjøkartene vi bruker. Gear- og gasshendlene er greit plassert, men trimkontrollene til drevene er Volvo Pentas standardversjoner. De er vanskelige å betjene. For å gjøre det hele komplett idiotisk, har man plassert knappene for trimplanene bak rattet.
Det er synd at denne skyllebøtta skal gå utover en ellers bra båt. Kritikken gjelder nemlig i mer eller mindre grad alle produsenter av denne typen båter. Dette gjør ikke saken mindre alvorlig. Racing-folket har taklet dette i mange år. Noen av oss båtjournalister har erfaring fra racing. Dessuten har vi kjørt så mange forskjellige båter at vi straks merker om folk med erfaring bak rattet har hatt ansvaret for førermiljøet.
Det triste er at forskjellen på en perfekt og elendig førerplass som oftest bare ligger på detaljjusteringer og omplassering. Sett i gang. Vi lover hederlig omtale til gode eksempler.
Med det samme vi er inne på litt "skjeve" detaljer. Båten har bra håndrekker på utsiden. Man burde også ha plassert gripetak i cockpit og rundt førerplassen, så det blir mulig å bevege seg sikkert under fart på disse arealene. En annen liten irritasjonskilde er det faktum at den store skyvedøren ned til lugarene, bare kan sikres ved å låse den fra utsiden - noe som ikke er særlig hyggelig for de som befinner seg under dekk mens man er underveis. Nøkkelen står utsatt til for slag og støt. Et enkelt håndtak hadde vært en bedre løsning.

Gjennomtenkt luksus

Under dekk møter du en verden av overdådig luksus - i hvert fall etter norske forhold. Designerne hos Princess har utført undere med plassen som er til rådighet. I stedet for å beskrive planløsningen med ord, viser vi til bilder og planskisser.
Standarden på utførelsen og detaljene i innredningen er ekstremt høy. Store flater er lakkert i lys elfenben. Stoffer og tepper finnes i et utall valgfrie matchende kombinasjoner. Interiørdesign er kommet langt. Det beviser denne båten.

Praktiske detaljer

Båtens praktiske detaljer er også i toppklasse. En rustfri stålrekke rundt hele fordekket gir komfortabel bevegelsesfrihet. Fortøyningsbeslag er bra plassert og riktig dimensjonert. Ett på hver side gir muligheten til å sette spring. Her er vi oppe i båtstørrelser som forsvarer at den elektriske dreggvinsjen er plassert forut. Man ligger mye på svai, longsides og til brygge med så store båter. Til norsk bruk ville vi likevel ha supplert med en aktervinsj.
En tabbe på testbåten fikk meg til å trekke på smilebåndet. Den åpne radarantennen var plassert så den roterte foran topplanternen, noe som vil gi møtende båter "interessante" lyssignaler i mørket.

Motorer

Testbåten var utstyrt med den "gamle" 41-motoren til Volvo Penta. 2 x 200 hester og DuoProp. Nå blir båten også levert med den nye 42-serien eller 2 x 229 hk. bensin (Volvo Penta 501 DP). Lydisoleringen var mer enn god nok til at lydnivået kunne betegnes som behagelig. Selv under full fart var det mulig å føre en normal samtale. Vindsuset overdøvet faktisk motorene - hvilket må sies å være meget bra.
Det er ganske sterkt å tenke på at man bare for ti år siden slet med å få en Windy 27 med to av de første "Pro-40"- motorene i plan. Blokken er omtrent identisk med den som brukes som stamme for Volvos diesler i dag. Den gangen ga motoren 120 - 130 hk. Med ladeluftkjølere, turboer og nå sist kompressorer, snakker vi i dag om 30 knop i marsjfart med en 35 foter! 100 hesters økning på ti år er imponerende, men fortsatt litt skremmende for oss "oldinger" som alltid har tenkt at påliteligheten hos en dieselmotor øker proporsjonalt med sylindervolumet og omvendt proporsjonalt med motorens omdreiningstall...
Motormonteringen er ryddig og virker pålitelig. Viktig! Likevel,- når man ser hvor mye tekniske og elektroniske "greier" som nå skal bygges inn i en båt, forstår man kompleksiteten og hva kvalitet betyr.
Tre reale batterier sørger for 12-volts forsyningen. Båten har komplett 240 volts landbasert anlegg med uttak i alle lugarer. "Lystavlen" ligger i hovedlugaren. Der er også VHF og musikkanlegg plassert.

Sjø- og manøvrerings-egenskaper

Til tross for sin størrelse og tyngde, er båten meget enkel å manøvrere - selv når det blir trangt. Det eneste problemet var at Volvo-kontrollene ikke er presise nok. Det er vanskelig å finne fripunktet. Plutselig befinner du deg i "dead slow" forover eller akterover uten å skjønne årsaken. Katastrofen kan være snublende nær. Ellers kan du sette båten akkurat der du ønsker.
I åpent farvann var testturen en ren fornøyelse, selv om det etterhvert frisknet til kraftig, og sjøene øket i størrelse. Båten virket nesten mildt overbærende mens den skar pent gjennom bølgene uten at en dråpe vann sprutet inn. Du føler deg nesten i en annen verden, mye takket være de stillegående Volvoene. Toppfarten er imponerende tett oppunder 30 knop mens vi cruiset i 27 - noe vi hadde følelsen av at vi kunne gjøre døgnet rundt uten problemer av noen art. Dette er en god båtfølelse. Med den nye 42-motoren bør det bli ytterligere noen knop på topp- og marsjfart.
Jeg foretrekker å stå og kjøre. Blir det guffent, kan du sette deg i le av vindruten og likevel ha det komfortabelt. Kommer styggværet, kan du dekke uteplassen med en kalesje, men er da henvist til å se gjennom en vindrute full av reflekser.

Konklusjon

Jeg føler meg trygg ombord i denne båten. Princess 346 Riviera har noe å tilby alle - forutsatt at den finansielle siden ikke er noe problem. For familien er det en dyp og sikker uteplass og all verdens plass under dekk. For unge som ønsker seg en sprek båt, er det krefter og fart som frakter deg lange strekninger på en sikker og komfortabel måte. Båten er linjeren og du bør ikke skamme deg over fartøyet uansett hvor du legger til. Dette er et nytt eksempel på hvor langt man er kommet med design av sportscruisere.

DATA:
Lengde over alt:(eks pulpit)10,95 m (35 fot 11 in)
Bredde: 3,49 m
Dyptg. 0,89 m
Tørr vekt (AQAD 41) 5,95 tonn
Standardutstyrslisten er så omfattende at man nesten kan si at båten er komplett. Prisen med to av de nye KAD 42 motorene er ca 1,4 millioner kroner inklusive avgifter.