BRUKT TEST: Elwaro 9000

BRUKT TEST: Elwaro 9000

Vellykket kompromissbåt

Elwaro 9000 ble lansert i 1984-85 og vår testbåt er fra 1986. Med to Volvo Penta AQAD 30 diesler går båten lett opp i plan og marsjer greit i 22 knop. Innredningen har en rekke kompromisser, men fungerer bra som familieturbåt.

Tekst og foto: Jon Winge

Det er 18 år siden vi testet en Elwaro sist. Det ble, for å si det pent, en mindre hyggelig opplevelse. Båten, som bør forbigås i stillhet, hadde nær sagt umulige sjøegenskaper. Likevel ble det solgt en del av dem, og Kroken Båtbyggeri levde videre.

Konsept

Da vi gikk om bord i en Elwaro 9000, satt opplevelsen fra den gang fremdeles i kroppen, men dette var noe helt annet. Mens den gamle Elwaroen var et mislykket forsøk på å lage en hurtig snekke, er dette en ”ordentlig” båt: Skal det gå fort på sjøen, er det mest realt å lage et planende skrog.
Det var midt på 1980-tallet at Elwaro 9000 meldte seg på i konkurransen om publikums gunst – i en nisje hvor det var ganske fullt fra før. Skal slikt lykkes, må man ha noe ”annet og mer” å tilby. I denne båten har man lagt vekt på å kunne re opp til 4-5 personer uten å røre salongen. Etter vår mening bør det prioriteres høyt i en familieturbåt – ja egentlig bør det ha første prioritet.
Entringen er fin, med tilstrekkelig brede sidedekk, og fin rekke med solide støtter som står tett. Men de kunne godt vært høyere. Båten har spesiallagd og velformet for- og akterpulpit.. Et lite trinn til å trekke frem i baugen for enklere ilandstigning, er en hyggelig detalj. Det er dessuten påmontert plattform akter med integrert leider. Meget bra.

Sjøegenskaper

Farts- og turtallsmåling var uaktuelt, for båten var for mye begrodd på høstparten til at vi kunne få relevante tall. Vi får nøye oss med å formidle at båten, i følge eieren, går i 27 knop ved 3700 o/min, mens marsjfart ved 3000-3200 o/min gir 20-22 knop. Da skal forbruket etter sigende være 35-40 liter diesel pr time, noe som kan høres riktig.
Tore Jørgensen er konstruktør, og han har åpenbart fått til et vellykket skrog, for det slipper vannet lett og går ubesværet opp i plan uten markert terskel. Båten sporer godt, og den gir ingen overraskelser ved brå manøvrer. Det fantes ikke sjø under prøveturen, men passering av egne og andres hekkbølger viste at båten har et mykt forhold til sjøen. Den slår godt til side og er trolig en utpreget tørr båt. Planende båter bråker ofte fælt i sjøen, men sandwich i hele skroget demper lyden. Mer om dette senere.
Som ventet, er det problemer med å holde kursen når det går langsomt, men med to hekkaggregater blir det enklere. I stedet for å ratte så kraftig, kan man koble inn og ut på de to drevene hver for seg med rattet i nøytral stilling.

Fører- og passasjerplass

Over senterlugaren er det plass til to seter til styrbord. Føreren, som sitter innerst, har fin kjørestilling og god ergonomi. Instrumentene er montert slik at de er lette å lese. Oversikten er grei fra førerplassen. Ved føring i trange farvann, eller under finmanøvrering, kan føreren reise seg og stå med hodet opp av toppen, men ettersom han sitter ganske langt inn i ”benken”, er det litt vanskeligere enn vanlig å komme seg raskt ut dersom han er alene og har det litt travelt med fendere og tamper. Hardtop’en har litt primitive luker, men den er ekstrautstyr. Kalesje er standard.Passasjersetet til babord kan vippes frem for å avsløre byssa. En klassiker i slike båter.

Salong

Salongen er noe av det beste ved denne båten, ja blant de bedre overhodet. Den er åpen og fin, og det er god kommunikasjon mellom salong og bysse gjennom ekstra stor luke i hovedskottet. Salongen er delt ved en rund sofa i midten og diger køye i forskipet, som uten problemer kan romme tre voksne. Denne køya kan faktisk ligge oppredd hele tiden, skjult med forheng. Midtputen kan trekkes frem og fyller da ute et gap midt i salongsofaen. Her kan det sitte minst seks og nyte et større måltid. Det er rømningsvei ut på dekk gjennom det midtre vinduet, men det er kronglete å åpne.
De to siste køyeplassene er ordnet ved en spesiell, og kanskje ikke helt vellykket lugarløsning under det doble førersetet. Du vipper frem det innerste setet og åpner en liten dør. Der nede ”i kjelleren” åpenbarer det seg en lugar med dobbeltkøye som strekker seg inn under dørken tverrskips. Her inne skal man ikke ha klaustrofobi, men det hjelper å holde sete/dør åpent. Da blir det imidlertid beskjedent med privatliv. Den beste løsningen er nok å legge ungene her, og så kan mor og far gå til køys forut. En logisk løsning på flere måter.

Bysse og uteplass

Båten har tradisjonell langsgående utebysse med Wallas Safeflame kokeapparat med lukket forbrenning (som etter undertegnedes mening er nærmest ubrukelig). Varmt og kaldt trykkvann ser ut til å være standard. Byssa har det nødvendigste av skap- og avsettingsplass, og kommunikasjonen med de to spisebordene i salong og ute akterut, er bra.
Elwaro 9000 har en innbydende uteplass med dinetteløsning til styrbord. Den blir til ved en toseters sofa rygg mot rygg med førersetet og full sofa akterut. Bordplaten kan forlenges, så her kan alle ha armslag til å spise. Bordet kan dessuten legges ned og gi solseng for to langskips. Konstruktøren har ikke falt for fristelsen til å pakke for tett; her er det romslig å bevege seg. En båt det er hyggelig å være ute i, også når været er dårlig, takket være en fullgod kalesjeløsning.

Toalettrom

Hjerterommet er enkelt, men stort nok. Det har hva vi trenger, men heller ikke mer. Servantbenken er stor, og har bra med stueplass. Klosettet er av sånn passe kvalitet og som vanlig er det montert for lavt. Hvorfor kan vi aldri få normal sittehøyde på dass i motorbåter? Toalettrommet har ikke ståhøyde, men plass nok til at man kan gjøre sitt fornødne og stelle seg (med bøyd nakke) Én ventilator i dekk er i snaueste laget, særlig når den sitter like innunder vindskjermen. Vindu til å åpne ville vært det perfekte tillegg. Og det kunne vært fint med noen hyller og oppheng for toalettsaker etc, og et større speil etc.

Fremdrift

Testbåten er utstyrt med to Volvo Penta AQAD 30, firesylindrete forkammer-dieselmotorer. Med turbo og ladeluftkjøler, yter de 110 hk på hvert sitt 290-drev med duoprop. Flotte greier. Vanligvis ble denne båten levert med ett stykk Volvo Penta AQAD 41 sekssylindret motor på henholdsvis 165 og 188 hk, som får båten opp i omtrent samme fart. Det er en lettere, men fremfor alt billigere løsning. Likevel: Denne konkrete installasjonen virket meget vellykket. Sikkerheten øker jo vesentlig, og manøvreringen går som en lek.
Baugpropell i en slik båt blir helt overflødig. Den betydelig høyere vekten i akterskipet fører imidlertid til at båten arbeider en tanke tyngre med å komme opp i plan, uten at det er noe problem, for dette skroget har mye å gå på i så henseende. Dessuten blir drivstofforbruket trolig 10-25% høyere pr nautisk mil enn med enkeltinstallasjon.

Teknikk og bygging

Båten virker solid bygget, og trearbeidet er av jevnt bra kvalitet. Alt har ”hengt” godt sammen de 14 år den har vært i bruk. Det elektriske anlegget er av vanlig norsk kvalitet fra den tiden, les: skjærereir, for tynne kabler og simple komponenter. Og ikke merking noe sted. Testbåten har 3 stk batterier á 135 Ah, mens standard er 115 Ah. Tokretssystemet skilles med mekanisk bryter, og båten var utstyrt med Ladac laderegulator. Og med to dynamoer, som her, er det neppe strømproblemer i denne båten.
Lanternemasten er enkel å demontere for bropassering etc.
Motorinstallasjonen er god, og selv om det ser ut til å være trangt om plassen, går det greit å komme til på alle sider av motorene. Drivstoffinstallasjonen er også god, og det gleder meg å se at i alle fall noen forstår at filtere/vannskillere skal stå under tanknivå!
Det er altså sandwich i hele båten, også under vannlinjen, og heldigvis er det brukt divinycell kjernemateriale. Balsa endeved er skumle greier. Dette er både godt og dårlig: Sandwich under vannlinjen på en planende båt gjør som nevnt skroget tyst i sjøen, men det er alltid et risikomoment, for hardhendt bruk fører lett til delaminering dersom laminatet ikke er av absolutt førsteklasses kvalitet. Og selv da går det av å kjøre bunnen i filler. I mitt arbeid som takstmann har jeg sett en del slike tilfeller.

Årganger, typer og prisen

Elwaro 9000 ble lansert i 84/85, og det er bygget ca 120 båter. Denne båten er fra 1986. De første båtene ble levert med en Volvo Penta 165 hk, og den ble radarmålt av Volvo til 27,5 knop. Et par år senere økte effekten til 188 hk, og da ble båten målt til 29,4 knop. Erfaringsvis må man trekke mellom fem og femten prosent fra slike målinger når båten kommer i bruk.
Med enkelinstallasjon kostet båten den gang 330 000 – 350 000 kroner. Vår testbåt har to motorer, og det er spesielt. Kroken Båtbyggeri fant nemlig at dette ikke ga mer fart, men en tyngre og dyrere båt. Båtbyggeren anslår at dette eksemplaret kostet ca kr 400 000.
Søker du en brukt Elwaro 9000, må du regne med å betale mellom kr. 320 000 og 360 000, avhengig av byggeår, motorinstallasjon og stand. Dette eksemplaret vil (høsten 2000) ha en markedsverdi på opp mot 400 000,- på grunn av de to motorene.
Kroken Båtbyggeri kommer for øvrig med ny båt, kanskje i tide til Sjøen for alle 2001. De beholder det vellykkede undervannsskroget, men gjør båten litt bredere og litt høyere. Modellbetegnelsen blir 1030, og dersom skroget beholdes, tyder det på at de følger rådende tendens til å oppgi brutto lengde, med all ”sters” foran og bak. Slik virker båten større.

Data: