Leserbrev nov 2003

Månedens hilsen

På Båtmagasinets diskusjonsbase Båtplassen på Internett mottar vi glade, sinte, sure og engasjerte innlegg døgnet rundt. Her er så mye interessant stoff at det stadig er fristende å trykke det. Vi plukker et innlegg til hver trykte utgave som "Månedens hilsen" og belønner forfatteren med en T-skjorte. Denne gangen er det "Nautofil" som drodler rundt temaet "ferietur i 25-fots snekke" som svar på innlegget " Leste testen av Sandvik 25 i Båtmagasinet, og får beskjed om att den er best egnet for 3 stk. på helgetur. Vi er en familie på 4 stk. og bruker vår Sandvik 25 3- 4 uker hver sommer. Vi har det helt topp, som alle de andre med Sandviker vi treffer. " fra "Mattilla".

Jeg synes nok at det blir feil å sette en standard for båtlivet. Vel er båten kanskje spartansk utstyrt, men for mange er det selve opplevelsen på sjøen som er det primære det å komme seg ut - rekreasjon.
Mange hiver seg på for å skaffe seg det siste og beste og det nyeste. Selv om kanskje mye av utstyret sjelden blir brukt, er det jo greit å ha!! Synes det er helt greit for dem som vil dra på tur med en Sandvik 25 jeg. Tror ikke at de med en Princess 45 egentlig har en bedre båtopplevelse enn de med en eldre og spartansk utrustet båt.. Jeg vil nok anta at store luksusbåter blir brukt mindre enn de eldre og mindre utstyrte båtene vi har her i Norge (bare en antagelse - jeg er ingen forsker eller ekspert!)
Jeg sier ikke at BM rakker ned på de som liker et enklere og billigere båtliv, men jeg synes de som hevder at det er mye bedre å feriere i en ny og stor båt fullspekket av alt moderne utstyr, bør tenke seg litt om først. Det som avgjør om man kan feriere i båten er for det første at du føler deg trygg på båten din, at du kjenner båtens egenskaper, at båten er trygg i sjøen, at båten er konstruert for din bruk og at du kan navigere trygt i det farvannet du befinner deg i. For å gjøre det, trenger du en båt som er godkjent i Norge .Sjøkart for området og et kompass. Jeg innrømmer dog at jeg har noe mer utstyr i båten min og at jeg er opptatt av at alt skal være blankt og rent, og at mine passasjerer skal ha det fint og komfortabelt.
Ha en flott vinter alle båtglade!!!.
Hilsen "Nautofil"

Tiltbryter til Honda 40 Hk

Tiltbryteren på Hondaen har ved flere anledninger koplet seg inn og tappet batteriet mens båten ligger i fortøyninga. Dette har til min store ergrelse gjort at jeg har kommet til flatt batteri når jeg skal ta en sjøtur. Har nå koplet fra ledningene til bryteren. Har heldigvis også tiltbryter på manøvreringsspaken innvendig i båten.
Hadde tenkt å kjøpe ny bryter - og regnet med at den kanskje kostet toppen et par hundre kroner. (Dette er en liten vippebryter som på en vindusheis i en bil). Til min store overraskelse kunne Hondaforhandleren fortelle at en slik bryter kostet omlag kr. 1.500,-. Er det noen som har hørt maken!? Har også tatt dette opp pr. e-post med Kellox ,som importerer motorene, for å høre om prisen virkelig er korrekt. Men det har gått flere måneder uten at de har svart. Kan opplyse at en vindusheisbryter til bil på bil-extra koster omlag kr 75,-.
Er det noe vi kan gjøre med slike ting som dette, bortsett fra å reise kritikk slik jeg gjør nå? Vi bør vel ikke slutte å kjøpe Honda, for det er på alle måter en bra motor! Kanskje de andre merkene også er like ublu på deler?
Eivind V.

Svar:
Jeg har sjekket med Honda Europa i forbindelse med tiltbryter til 40 hk. Honda for å se om det kunne være noe feil med vår innpris. Prisen var riktig og vår kalkulasjon av varen er riktig i henhold til våre normer. Innrømmer jo at denne prisen virker høy i forhold til bryteren fra Bilextra, men jeg tviler vel på at tilsvarende bryter er for utemontering en halv meter fra sjøvann. Da blir det vel ikke helt riktig å sammenligne priser?
Vår veiledende utsalgsprisinklusive moms på denne del med nummer 35640-ZV5-824 er kr. 1.488,-

Tor Egil Vatvedt
Kellox AS

Testing av båter og deres sjødyktighet

I Oktoberutgaven av Båtmagasinet blir bl.a. Flem 340 testet. Under avsnittet ”I sjøen” på slutten av testen heter det innledningsvis at båten leveres med to typer fremdriftsanlegg: enten med strak aksel eller med drev. Testen ble gjort med båt med drev. I det videre omtales planingsterskel og at båten krenger i krappe svinger. At artikkelen konkluderer med at innredningsarbeidene er litt for unøyaktige er egentlig ikke mitt anliggende i denne sammenheng. Men ettersom båten ofte presenteres som ½-fabrikata ville det ha styrket kvaliteten på Båtmagasinets testrapport dersom man i artikkelen hadde opplyst om testbåten var fabrikkbygget fullt ut eller ei.
I Novemberutgaven 2000 presenteres ”Stor familiebåttest”. Her testes bl.a. en Riviera 925 med halvplanerskrog og sannsynligvis motor på strak aksel. Her anføres det at båten også fås med planende skrog og motor med drev. I dette tilfellet opplyses det at ”skroget tåler grov sjø og tøff behandling, og har en myk fin gange i sjøen”
Med utgangspunkt i denne innledningen er det to forhold jeg savner omtalt i Båtmagasinets tester av denne typen båter. For det første er det svært sjelden at båtene virkelig er testet under noe tøffere værforhold for eksempel kjørt i en vindstyrke 10 – 12 og gjerne ”utaskjærs”. Disse båtene er store nok for noe mer åpne havstrekk enten det er langs norskekystens Hustadvik, Folla eller rundt Jæren og Listalandet, eller det er for overfarter over Skagerak og Kattegat. Mange går disse strekningene i dag. Men hvordan båtene virkelig oppfører seg i slike situasjoner får vi sjelden vite noe om. Jeg skulle ønske at Båtmagasinet la mer vekt på slike sjøegenskaper i sine fremtidige tester enn å bare fortelle om planingsterskel, hekkbølger og krenging ved krappe svinger.
For det andre skulle jeg ønske meg Båtmagasinets vurdering av fordeler og ulemper ved båter som både leveres med halvplanende og med planende skrog, og særlig med tanke på hvordan båtene oppfører seg i litt grovere sjø. Som nevnt ovenfor ble det om Riviera’en sdagt at den kan fås med begge skrogtyper, men artikkelen sier intet om fordeler og ulemper ved de to alternativene. Hvorvidt Flem 340 leveres med to skrogtyper nevnes ikke, men ut i fra de to nevnte motoralternativene skulle en kanskje tro det.
I Marsutgaven 1989 fant jeg en artikkel om ”Planende, halvplanende, eller…?” Dette er den eneste artikkelen jeg har funnet så langt i Båtmagasinets utgaver som belyser forskjellen mellom et planende og halvplanende skrog. Men artikkelen bygger mer på ”matematiske” beskrivelser av skrogenes forskjeller enn praktisk erfaring for hvordan de oppfører seg på aktuelle båttyper utenfor den skjermede skjærgården.
M.a.o., kjære Båtmagasin, når får vi en eller gjerne flere artikler om forskjellen hva bruksområder og sjøegenskaper angår på båter som bygges både med halvplanende og planende skrog, og under hvilke forhold er det ene mer fordelaktig enn det andre. Hvordan er de i litt grovere sjø?

Vennlig hilsen en ivrig leser og fast abonnent
Erik Bertnes

Hjemmelaget stativ

Som eier av en eldre, velholdt Windy med Volvo-drev, sender jeg vedlagte et bilde av et hjemmelaget, trillbart stativ for drev etter trillebårprinsippet. De fleste avmonterer drevet etter endt båtsesong. Som kjent er drevet normalt ikke forsikret.
Stativet er laget av trematerialer. Dette gir størst stabilitet for det tunge drevet. At bena spriker er også av hensyn til stabiliteten, særlig når det skal trilles. Det er ingen stor jobb å lage stativet, men det kreves at man har en egnet sag - helst elektrisk - for å få til de forskjellige vinklene. Hjulene bør være solide. Jeg fikk kjøpt brukte på et gressklipperverksted. Stativet er perfekt for vedlikehold og oppbevaring av drev.
Det er umulig å fjerne groer når drevet er påmontert. Likeledes er inspeksjonen av belger og bevegelige deler selvfølgelig viktig. Apropos belger, vil jeg anbefale å sette dem inn med vaselinolje etter rengjøring før de legges bort for vinteren. Når jeg foran ny sesong påmonterer belger og slanger, kliner jeg dem inn med vannfast fett. Dette er etter min erfaring det beste middel mot groer.

Svein Helgerud
Drammen

Det hjemmelagede, trillbare stativet til drevet som Svein har laget. En god idé for andre som tar vinteropplaget selv.

Om svineri

Hvilket grunnlag har ansvarlig redaktør Hans Due til å konkludere med at parkeringsselskaper og betalingsautomater i gjestehavner er noe svineri slik han gjør i lederartikkelen i septembernummeret? Etter det jeg kan finne ut, er dette basert på én negativ henvendelse som er kommet frem på lesernes nettside Båtplassen på www.batmagasinet.no.
Automat for betaling av havneavgift i Mandal var i drift langs Bryggegata forrige sesong også. Da betalte ca. 50% sin havneavgift på den. Dette fungerte veldig bra og ga grunnlag når ny sesong skulle planlegges. I løpet av denne sesongen har 70% benyttet seg av automaten. Slike automater finner du andre steder i landet også.
Driften av gjestehavna ble overlatt til parkeringsselskapet fra Mandal kommune. I fjor drev Turistkontoret gjestehavna, men de erfarte at dette var ikke deres felt. De fikk en del negative tilbakemeldinger fordi de prøvde å få driften lønnsom ved å ha lite personell og ingen investeringer. Erfaringene fra årets sesong med automater er at det resulterte ikke i noen negative henvendelser. Parkeringsselskapet forlangte at gjestehavna måtte øke bemanningstiden slik at det var havnevert til stede mellom klokka 08 og 21, hvilket medførte at kommunen måtte tilføre prosjektet ekstra tilskudd fordi det gikk med underskudd. Båtturistene kunne velge mellom å betale til verten eller på automat. Kom du mellom 21 og 08 var det praktisk å bruke automat. Det var faktisk over 20% av de 1.000 som overnattet i gjestehavna som brukte "svineriet".
Det er målet at Mandal skal kunne tilby ny gjestehavn om ikke for lenge. Den vi har i dag ligger i et industriområde og er opprustet med ny skilting og nye maskiner i sanitæranlegg. Både maskinene og dusjene er automatisert med myntapparat.

Mandal Parkeringsselskap
Hege Lønning
Parkeringssjef

(Innlegget er noe forkortet. red.anm.)