utgave nr 3 1999

Ytre Oslofjord

Publisert Sist oppdatert

Fra Iddefjordens idyll til salte Svenner:


Ytre Oslofjord


Oslofjorden har mye å by på. Her vrimler det av båter, men hvor flinke er vi til å utnytte skjærgården på begge sider av fjorden? Har du noen gang gått inn Iddefjorden eller til Svennerhavna og fyret? Forskjellene er store, men er ikke det akkurat hva vi ønsker?

Av Gunnar Steen Iversen

Skal, skal ikke. I fjor sommer hadde vi planlagt en rundtur i fjorden med “Kristina”, men været denne siste uken i juli var vekslende. Kunne vi finne en uke hvor vi oppnådde minst en 48 timers periode med utevær?

Der sjøkartet starter

Start hvor du vil, i vest eller øst, nord eller syd. Ta en to dagers, en dagstur eller som oss en ukestur.
Vi startet der norske sjøkart starter, på kart nummer 1 og som i eldre sjøkart har benevnelsen “Den norske kyst fra Halden og Fredrikstad til Færder og Fulehuk”.
Jeg hadde tenkt meg vestover fra min hjemmehavn, men turen gikk i stedet østover. Sjøreisen inn den majestetiske Ringdalsfjorden med idylliske Sponvika på babord side og med Svinesundsbroen og E6 rett forut, fikk meg faktisk til å glemme den krappe sjøen fra kulingen og den utgående strømmen ved Skansen fyr. Har du først kommet deg inn i dette trange, lange farvannet og man skimter Fredriksten og Halden bak stenbruddet på Sauøya, blir man fristet til å forlenge turen videre mot sydøst inn i Iddefjorden.

Iddefjordens grensefarvann

Fra kjentmann og oppsynsmann, Anders Flingtorp hadde jeg fått grei beskjed: Sikt deg inn på overett-merkene på nordre og søndre grensestøtte, men se opp for dybdene og laksegarna. Årlig tas flere tonn villaks på gyteferd inn Iddefjorden til Bergbyelva.
Mitt råd: Ta turen inn i bunnen av fjorden. I den indre del av skjærgården kan man faktisk ha det behagelig selv om kulingvarslene står i kø. I gjestehavna i Halden får båtfolket all service.

(Kart + bilde: Halden)

Tilbake i skjærgården med kurs vestover er det vanskelig å unngå et havnebesøk på en av Hvaler-øyene. Vær klar over at bølgene i Singlefjorden kan være krappe og vanskelige, ja, rett ut sagt ufyselige hvis sydvesten står på. Her blir det aldri tung havsjø, men vann på dekk kan du nok få.
I Stafsengkilen, på nordsiden av Kirkeøy, finnes en rekke havner. Ved Edholmen Marina er det anlagt både molo og solide gjestebrygger som også kan ta i mot forholdsvis store båter. Her er er det i helgene bryggedans og en trivelig atmosfære. Vil man unngå gjestehavnens lyder, velger man en fortøyningsplass vest for Røsholmen.

(Kart+bilde:Stafsengkilen)

Snarveien øst- og vestover

Vår ferd gikk vestover, gjenom det trange sundet mellom Kjøkøy og Furuholmen og ut i Kjøkøysundet. Det er en typisk motorbåt-rute som er blitt min favoritt-led dersom jeg skal krysse fjorden til Vestfold. Jeg har ofte undret meg på hvorfor mange vestfoldinger krysser fjorden på sydsiden av Hvaler, selv i ruskevær.
Etter passering av Puttesund (Håholmen), seil nord for den grønne staken etter at broen er passert. Våre seilende venner må finne seg i å gå nord om Kjøkøy, men leden vestover i Kjøkøysundet til Tenneskjær og Lera er grei. Med frisk vind fra vest kan vi her få en føling med Oslofjordens bølger. Se opp for Strømtangen. Ettermiddagskulingen kan sette opp meget krapp og uregjerlig sjø. Stedet bærer sitt navn med rette.
Vi seilte inn i “Missinghjemmet” fra øst og brukte overett-merkene. (Se havneskissen) Før du tar Søndre Missingen i bruk: Sjekk ferdselsforbudet i sjøfuglreservatet.

(Kart+bilde: Missingene)

Behageligere natthavn

Værforholdene er ikke alltid på båtfolkets side. Selv om havnen på Søndre Missingene er god gammel nødhavn, så valgte vi etter to-tre timer å søke natthavn på Gjetøya utenfor Slevik. I denne havnen er det tilrettelagt med brygger, grillplass og toalett på land. Her vil du også finne et par pontonghus fortøyd.
På Gjetøya ble vi faktisk liggende værfast. Båtlivet arter seg ikke slik at man kan løsne fortøyningene å dra, samme hva slags vær man har.

(Kart+bilde: Gjetøya)

Da kulingen kom

Kulingen satte inn. Værmeldingen for småbåtbrukere opererte med både styrke 13-14 og 15 m/sek og bølgehøyder på 2-3 meter. Dermed ble det et ekstra døgn ved bryggen, men halvannet døgn senere hadde vinden løyet og vi satte kursen nordover.
En observasjon er verdt å nevne: Mens vindstyrken fortatt ble målt til 11 m/sek ved Strømtangen, 13 på Nord-Koster og 14 på Færder, ble vindstyrken på Jeløy målt til usle 5 m/sek. Det forteller litt om forskjellene i ytre og indre fjord.
Foran oss lå en flere timers fin tur nordvestover i Oslofjorden. Turen måtte bli langvarig, motoren gikk på sparebluss. Varselet stemte og maksværet slo til da vi passerte Rauer, Store Sletter, Eldøya og vi peilet Mefjordbåen.

Oslofjorden i maksvær

Midtfjords gikk makrellen på kroken og i farvannet mellom Åsgårdstrand og Bastøy var mange ute etter sommerens delikatesse. Jeg nøler ikke: Dette var Oslofjorden på sitt beste.
Tre timer senere gikk vi inn i sundet mellom Gåserumpa og Kommersøya. Farvannet er grunt. Målet var naturhavnen på nordspissen av øya.
(Kart+bilde: Fantebukta)

Indre fjord har sine kvaliteter. Her er lunere, men mangelen på alternative havner fører til stort besøk i de få havnene som finnes, deriblant Fantebukta på nordspissen av Kommersøya.
Turen dagen etter gikk sydover igjen i Holmestrandsfjorden, over Breidangen og forbi Horten mot Åsgårdstrand. Det er ingen tvil om at forholdene på denne siden av fjorden er mer komfortable når vinden står på fra sydvest. Vi hadde bare en laber bris underveis sydover i Bastøyrenna. Seilasen var uproblematisk. Åsgårdstrand var målet. Det er uten tvil en av de koseligste gjestehavner i Indre Oslofjord.
(Kart+bilde: Åsgårdstrand)

Fra Båtsportkart serie A, måtte vi sydover fra Åsgårdstrand bytte til serie B. Vi gikk inn i Torgersøygapet, rundt Jersøy og inn i Træla. Kona overtok styringen med Tønsberg i blikket. Noen minutters venting på broåpning, deretter fortøyning for en to timers sentrumsrunde.
Natthavn ble det ikke i Tønsberg, men lenger syd i Tønsbergfjorden. Vi valgte fortsatt å holde oss øst i Tjøme-skjærgården og gikk gjennom Bjerkøysundet, deretter inn i Vrengen og videre ut i Tønsbergfjorden. Det er en fin led for videre avansement mot sydvest.

Besøk på Eneboæ´n

Snart dukket karakteristiske Lindholmen opp forut og vi gikk forsiktig inn i Huibukta til “Eneboær´n”. Her var det bolter i fjellet, god dybde og flere båter som var fortøyd sidelengs.
(Kart+bilde Eneboeren)

Da vi dagen etter passerte Tønsberg Tønde, var det flatt vann og makrellfiskerne var ikke sene med å innta plassene da vi gikk forbi Blyræva og Seiboen med kurs for Stavern. Stavernsodden fyr var synlig. Fra havna var det stor utfart. Alle ville prøve fiskelykken. Havnen er sterkt forbedret de senere år. Vi fortøyde ytterst på flytebryggen . Her var både vann og strøm, men drivstoffet ved Statoil-pumpen var styggdyrt.
(Kart+bilde: Stavern)

Majestetiske Svenner

Hvor lenge vil været holde? Det er spørsmålet man alltid må stille seg. På vår tur i fjorden hadde vi to utposter igjen, Svenner og Tisler, henholdsvis vest og øst i fjorden.
Vi rakk dem begge. Innseilingen i Svennerhavna kan være en liten styrkeprøve, men for oss fortonet den seg som en “søndagstur” med god sikt og rolig sjø. Prikken i fjellet var godt synlig. Vi skled forsiktig inn øst for fyrberget og skvalpeskjærene “Murer´n” var godt synlige. I havna var det liv. Mange båtfolk var på tur og hadde gjort som oss, nemlig utnyttet et smutthull i fjorårssommerens ustabile vær. Fyret ble vi dessverre avskåret fra å besøke da fyrbetjeningen ikke ville ha besøk.
(Kart+bilde: Svenner)

Østover mot Tisler

26-27 nautiske mil lenger øst ligger Tisler. Neste dag var det meldt ruskevær, men nå lå fjorden innbydende med bare en svak bris fra nordvest. Det innebar drøye to timer på marsjfart og 3-3.5 timer i behagelig snekkefart.
Vi gikk nordenom Rauer, peilet Færder og Tristeingrunnen, for deretter å ta rett vest over fjorden på nordsiden av Torbjørnskjær og inn til Tisler. På vestsiden av Tisler er farvannet urent, og derfor gikk vi på nordsiden og inn fra øst i sundene mellom Hestholmene og Store Ølbergholmen. Her er flere fortøyningsplasser, og de er godt merket med sort-hvite merker i fjellet. En kjenning tok i mot tampen. Gjør vi det ofte nok for å hilse en fremmed velkommen?
På fjellet noen meter unna ble det kokt krabber. Harú løst på no´n? Om vi hadde? Det ble krabber. Typisk Tisler og Oslofjorden. Vi møtes til sommeren!

Powered by Labrador CMS