utgave nr 8 2011

Leserbrev: Banebrytende?

Ser Dere skriver at askeladden X-Over62 er en banebrytende båt med sitteplasser både bak og foran fører.

Publisert Sist oppdatert

Klassikeren blant slike båter er den nå tilårskomne Draco 2000HT fra rundt 1970. Denne hadde baksete som kunne legges ned som solseng. Sitteplasser til 4! foran fører, bak vindskjerm. Denne plassen kunne da også lages om til køye, og solseng når man tok av den avtagbare hardtoppen. Lyder kjent? Draco hadde nedsenket forseteavdeling som gjorde at fører så over passasjerer i motsetning til Askeladden. Andre båter med samme layout var Selco 18DC, Mørebas 17 (og 16 for den del). Der var mange av disse. Askeladden X-Over er grei den, men banebrytende er å ta noe hardt i.
Lars Olsen

Hei Lars

Takk for tilbakemelding. Du er åpenbart en kunnskapsrik og grundig leser. Slike som deg får oss til å være kritiske til eget arbeid.
Du hevder at Askeladden C62 Xover ikke er banebrytende, og referer til båter som Draco 2000 HT, Selco 18 DC, Mørebas 17 og 16. I vårt førsteinntrykk nevner vi Meklingen, som kanskje er den mest kjente representanten for konseptet som Askeladden nå har tatt opp igjen.
Ordet ”banebrytende” betyr at man ”bryter en bane” – et annet uttrykk for ikke å følge strømmen. Alle båtene du nevner som forløpere til Askeladdens konsept ble utviklet på 1970-tallet eller tidligere, og neppe alle overlevde oljekrisen i 1974. Hvor mange av dem som var å finne i produsentenes brosjyrer da båtmarkedet kollapset rundt 1990, skal vi ikke si sikkert. Men at det har vært langt mellom nyutviklede modeller med to eller fire sitteplasser foran føreren siden 1990, det er vi helt sikre på, og vi kan med sikkerhet si at det ikke har vært noen trend. At noen tar opp igjen arven fra Mekling, Draco, Selco og Mørebas etter 20 eller 30 år, synes vi er å gå nye veier. Banebrytende, om du vil.

Atle Knutsen
Redaksjonssjef

Grønt kort og båtførerprøven

Som mangeårig leser av Båtmagasinet, har jeg naturligvis fått med meg deres engasjement for at flest mulig skal gjennomgå opplæring som føre frem til Båtførerbeviset. Tidvis har jeg også notert meg deres oppgitthet over at så få personer deltar på kurs og går opp til eksamen.
Norges Golfforbund har opplevd de siste år at rekrutteringen til sporten har vært dalende. I en årrekke arrangerte golfklubber i samarbeid med golfforbundet omfattende teorikurs med eksamen. I tillegg måtte man delta ved praktisk undervisning på bane som ledet frem til en Grønt Kort-prøve. Det hele var en anakronisme fra den tiden antallet baner i Norge var svært få og det gjaldt at dem som skulle bevege seg utpå greenene, holdt et godt nivå. Den nye virkeligheten med skrantende økonomi blant klubber i et marked med etterhvert svært mange golfbaner, tvang frem en plan om en enklere vei frem til et “forsvarlig nivå” for nye golfspillere. Det nye opplegget heter “Veien til golf” og har en svært praktisk innretning. Etter en enkel innføring om helt elementære golfregler, foregår trening på driving range og på banen.”Eksamen” er en tur på banen med 5 - 10 elever ledet av en instruktør som gjør praktisk guiding helt fra utslag til ballen ligger i koppen. Han følger gruppen over 5 – 6 hull og har som formål at elevene skal ha fått et minimum av ferdighet slik at de ved egen trening etterhvert vil kunne oppnå den dyktighet man har evner/vilje til. De aller fleste elevene får et “godkjent”-stempel. Resultatet er øket tilstrømning til klubbene.
Når man etter et års tid med forsøk på å få unge mennesker til å ta Båtførerbeviset konstaterer at nåværende opplegg ikke har blitt noen kioskvelter, bør man vurdere om det kan finnes bedre veier frem. Hensikten med å gjøre Båtførerprøven obligatorisk for personer i en gitt aldersgruppe som skal føre en båt med visse mål og ytelser, er at disse personene skal nå et gitt kunnskapsnivå. Det skal leses bøker, man kan/bør delta på kurs og det skal avlegges en eksamen.
Personene i mål gruppen er ofte skoleelever og studenter som store deler av året har fokus på allt annet en Båtførerprøven. Veien frem til dette beviset virker rigid, vanskelig tilgjengelig og ganske kostbar. I vår familie har vi 3 “barn” i alderen 15 til 21 som må inneha Båtsertifikat for å kunne føre familiens båt på egenhånd.
Mine tanker er som følger:
-Er det tvingende nødvendig at man skal beherske tildels avansert navigasjon for å føre en liten båt?
-Må man lese side opp og side ned med ting den jevne fører av en landstedsbåt aldri kommer i nærheten av?
-Må det av disse grunner kjøres kurser og høytidelige eksamener?

Hva om man i stedet, etter insprirasjon fra snuoperasjonen i Golfforbundet, gjør:
-Med litt teoretisk innføring å basic-nivå “på bryggekanten”, gjør hele båtopplæringen praktisk?
-Lar elevene få mesteparten av opplæringen i en båt der man selv ser staker og forstår hva en skipsleie er, logikken bak “veien på sjøen” med grønne og røde staker langs kysten og inn fjorder
-Enkel innføring i forsiktighetsregler med hensyn til å lytte til værvarsler, alkohol og båt, viktigheten av å forstå et sjøkart på “papir”
-Lar elevene i en liten båt få prøve seg på å legge til en brygge, kaste dregg, fortøyningsråd og får innføring i enklere ting som et pålestikk og båtmannsknop
-Får demonstrert hvor viktig det er å ha på seg vest

Varighet:
-Helst 1 kveld, men om nødvendig 2 – 3 totalt.

Hvem kan gjennomføre disse kursene?
-Redningsselskapet ved sine baser og der de seiler forbi
-Politiet
-Sjøspeidere
-Røde kors

Per Christian Narvesen
Drammen

(Månedens innlegg)

Hvorfor nøle?

Hvorfor nøler myndighetene med å innføre plikt til å bære flyteplagg i båt? Det kan da ikke være så vanskelig å forstå at det redder liv? Hva hjelper det å ha en vest om bord, når den ligger gjemt langt innunder dekk?
Så i helgen fire ungdommer på tur. De lå for anker og nøt pilsen sin. Stemningen ble nokså løssluppet utover kvelden. En kar gikk i vannet, men han kom seg om bord igjen. Denne gangen…

Tilhenger av vest
Svelvik

 

Powered by Labrador CMS