utgave nr 1 2002

Test av Walkaround

Publisert Sist oppdatert

Ikke helt "ruslerundt"

Walkaround-begrepet begynner etter vår oppfatning å bli noe utvannet når forskjellen mellom disse og daycruisere/weekendcruisere i stor grad kun er et nedsenket dollbord og fordekk. Vi har testet tre walkaround-modeller som alle har mye godt iboende. Samtlige selges som pakkeløsninger der motorvalget er forutbestemt.

Testteam: Atle Knutsen, Lars H. Lindén, Hans Due

Walkaround har vi på norsk oversatt til "ruslerundt". For det er det som er hensikten med denne type båt som i utgangspunktet var ment for den ivrige hobbyfiskeren som kunne komme seg rundt hele båten med skjelvende fiskestang for å få den viltre fisken som henger på kroken over rekka og inn på trygt dekk.
Det er spesielt de siste par årene at denne type båt er blitt videreutviklet, for produsentene har sett behovet for noen flere fasiliteter om bord, blant annet muligheter for overnatting kombinert med daycruiseregenskaper.
Walkarounden er først og fremst for det ivrige sportsfiskeekteparet som kan tenke seg å reise ut en helg for å oppsøke nye og ukjente fiskeplasser, men også nyte badelivet og samtidig ha muligheten for å overnatte i ikke alt for luksuriøse omgivelser.

Mye positivt, men..

Det er mye positivt med alle tre båtene, men vårt hjertesukk denne gang er kartbordene som riktignok har omtrent god nok plass til båtsportkart, men hengslet, sotet plexiglass (vanskelig å se gjennom) til å holde på kartene eller ingen festeanordning i det hele tatt er ikke godt nok. Hva med å montere to strikker tvers over kartbordet som kan holde på kartene? For bak vindskjermen oppstår det vakum under kjøring som gjør at kartene lett flagrer til himmels og forsvinner ned i torskens rike. Targabøyle kan i mange sammenhenger være praktisk, men i en walkaround gjør de adkomsten forbi styrekonsollen vrien. Man er nødt til å klamre seg fast for ikke å havne til sjøs, og det kan jo være problematisk til tider, spesielt hvis man basker med en fiskestang med fast fisk. Vi er fristet til å si; hvis man skal montere targabøyle - lag smalere styrekonsoll.

Varierende standardutstyr

Av de tre båtene vi har testet er det kun Askeladden som har utvendig dusj, porta-potti-toalett, en liten bysseløsning, trykkvann og vanntank som standardutstyr. Samtidig er Askeladden også den eneste som har muligheter for dobbeltinstallasjon (to påhengere) på hekken, men også den eneste som ikke leveres med targabøyle og vindusvisker. I motsetning til de to andre båtene i testen, har Askeladden et forholdsvis lavt skott mot motorbrønnen som gjør at halve motorhodet synes over ryggstøet. Dette gir merkbart mer støy ved førerplass.
De tre båtenes layout har mye felles, men det finnes også en del forskjeller som vi allerede har påpekt noen av. Yamarin 6230 er den eneste som leveres med kalesje som standard. Denne båten var for øvrig den som etter vår oppfatning hadde de beste sjøegenskapene etter at det nye skroget med dypere V-bunn ble laget. Det var for øvrig første eksemplar som akkurat rakk fram til vår test. Båten hadde også den beste stueløsningen for kalesjen, som slås ned foran vindskjermen og skjules under et lokk. Men Yamarin 6230 var også den eneste båten som har fast aktersofa, mens på de to andre kunne man slå opp sidene på benken slik at man kan stå helt ute i borde akterut og fiske. Vi likte heller ikke badeplattform-arrangementet på Yamarinen.
Aquador 21 WA er den eneste som ikke har takluke eller åpningsbare vinduer for ventilasjon i lugaren og som også hadde de desidert smaleste dollbordene på hver side forbi styrekonsollen. Den gikk hardest i opprørt sjø og innredningen slamret i slagene. Samtidig var Aquadoren den båten som hadde den beste lanterneløsningen, den høyeste og mest praktiske pulpiten på fordekket og den beste badeplattformløsningen.

Ingen vinner

Vi ønsker ikke å utrope noen vinner av testen. Hver båt har sine fordeler og svakheter, og alle har detaljer som kan forbedres. Imidlertid vil man uansett valg av fabrikat få en fin båtopplevelse hvis det er denne båttype man er på jakt etter.

Yamarin 6230

Fornyet finne

Foruten å gi et gjennomgående inntrykk av kvalitet og fornuftige løsninger, er Yamarin 6230 testbåten med de beste sjøegenskapene. Et halvt år etter lanseringen valgte den finske produsenten Kesko å endre bunnen fra 19 til 20,5 grader – med et merkbart bedre resultat.

Yamarin 6230 er den første walkaround-båten fra den finske produsenten Kesko og ble vist for pressen i Finland tidlig i fjor sommer. Gode sjøegenskaper har vært et av Yamarins varemerker, foruten bra finish. 6230 føyer seg inn i denne tradisjonen, særlig etter at produsenten modifiserte bunnen fra 19 til 20,5 grader. Vinkelen på 19 grader fungerte ifølge den norske importøren bra opp til 150 hk motoreffekt, men utstyrt med de største motoralternativene opp til 200 hk ble den både våt og hard. Resultatet av den endrete bunnkonstruksjonen er et merkbart mykere og mer sjødyktig skrog.
Yamarin 6230 fremstår som et meget godt alternativ i walkaround-klassen. Når produsenten har plukket vekk noen mindre barnesykdommer, er det lite å utsette på denne kvalitetsbåten.

Uteplassen

Yamarinen har en integrert benk akter med tre rom hvor det er stueplass. Dette er den eneste båten med denne løsningen, de andre har en integrert benk i midten og løse benkplater i hvert hjørne som gir hel dørk ut i hjørnene. Dørken er drenert med ett lensehull i forkant av akterbenken og stengeventil plassert i akterrommet. Stuerommet til babord har også åpning fra badeplattformen og gjør dregg og tauverk lett tilgjengelig herfra. Benken har puter som standard. I motsetning til de to andre båtene, har Yamarinen egen utgang til badeplattformen på babord side. Her er det åpning i akterspeilet og en grind i rekka, og den nedfellbare badestigen er også plassert på denne siden. Badeplattformen er som på de andre båtene integrert i skroget som en del av motorbrønnen. Med motoren tiltet ned er det mulig å bevege seg over til avsatsen på styrbord side, men kablingen til motoren kunne med fordel vært samlet i en eller to strømper (som på Askeladden) og dermed bli mindre av en potensiell snublefelle. Vi synes ikke Yamarin har lykkes helt med denne løsningen. Muligens burde badestigen vært flyttet over på andre siden av motorbrønnen. I skroget på styrbord side er det et rom bak en luke som er så lite at man vanskelig forstår nytteverdien. Bensinpåfyllingen er plassert midt på akterspeilet slik at man lettere unngår bensinsøl på uteplassen.
Selve konsollen er relativt ruvende. Med de høye skrogsidene føler man seg beskyttet og komfortabel. Ved konsollen er det to gode ståstoler med front som kan felles opp. Stolene kan justere i lengderetningen samt svinges, men ikke justeres i høyden, noe vi av og til savnet. Ved førerplassen er det en fothviler innfelt i konsollen. Ratt og gir-/gass-spak faller greit i hendene når man sitter, men fungerer også greit om man vil stå og styre. På babord side av rattet er det en bryterrekke til vindusviskere, lanterner m.v. Her er det også et 12 volt uttak. Standard digitale motorinstrumenter fra Yamaha er plassert i ”en konsoll foran kartbordet. Båten har ikke kompass som standard. Instrumentkonsollen er i matt, grå plast som motvirker reflekser i vinduene når det er mye sollys. Bra! Kartbordet er relativt stort men har hverken lokk i pleksiglass eller andre festeanordninger for kartene. En kreativ løsning her ville vært kjærkommen siden vakuumet som oppstår bak vindskjermen får kartene til flagre. Over konsollen er det en targabøyle med en midtmontert rundtlysende topplanterne. Denne gir et sjenerende gjenskinn i baugen og bør skjermes med en leppe på 10-15 cm i forkant. Sidelanterne er montert på rekka og gir ingen plagsomme reflekser, men lanternene står utsatt til ved nærkontakt med overhengende brygger. Som den eneste av de tre båtene i testen har Yamarinen kalesje som standard. Denne slutter helt om styreposisjonen, men kan også deles slik at den fremre delen beholdes som en halvkalesje. Alternativt kan også denne felles forover og legges ned i et rom foran vindskjermen. Atter en gang: Bra! Båten har vindusvisker på parallellarm som standard.
6230 er forsynt med håndrekker med åpning på hver side av konsollen hvor det er naturlig å entre båten når den ligger longside ved kai. Videre fremover er det en høy pulpit på fordekket hvor det også finnes en stor, drenert dreggkasse.

Lugar

Nedgangen til lugaren er romslig og går gjennom en dobbel foldedør med en luke på toppen. Her er en V-køye som kan konverteres til dobbeltkøye med enkle grep. Det er ikke stueplass i benkene, men derimot gode muligheter for å stikke bagasje og puter under uteplass-dørken. Her finnes også brannslukkeren lett tilgjengelig. På babord side ved nedgangen er det montert en liten utslagsvask i rustfritt stål, men denne er ikke standard. Lugaren kan også utrustes med en Porta Potti og er dessuten klargjort for kjøleboks og har to 12 volts uttak på styrbord side hvor det er en liten benk og krydderhylle mot akterskottet. Om to normallange mennesker skal ligge her må køyen konverteres til dobbeltkøye. På skottet i forpiggen er det en avishylle. Ventilasjonsmulighetene er gode, med to koøyer som kan åpnes. Vår testbåt hadde i tillegg takluke som åpnes i forkant (ekstrautstyr). Vi mener slike luker bør ha åpningen i akterkant. Yamarinen er den eneste båten med kun en lampe i lugaren. Denne kan kun tennes innenfra, i motsetning til på de øvrige båtene som også har bryter ved styreposisjonen.

Farts- og sjøegenskaper

Det er på dette punktet at Yamarin 6230 skiller seg sterkest fra konkurrentene. Med 20,5 grader V-bunn er den langt mykere og tørrere enn begge konkurrentene. Vi kjørte båtene utaskjærs under krappe bølgeforhold hvor Yamarinen viste seg mer komfortabel og ”tight” enn de to andre testbåtene. Den myke men presise Seastar-styringen og meget responsive gass-/girspaken fra Yamaha gjør det til en trygg og morsom opplevelse å kjøre båten under alle forhold. Skroget har fleksible egenskaper og krever bare beskjeden trim av motoren. Planingssterskelen er moderat og man har hele tiden god sikt forover mens man akselererer opp i plan. Skroget sitter godt i svingene og appellerer like mye til en sporty kjørestil som til en mer familievennlig håndtering.
Med en 175 hk Yamaha HPDI oppnådde vi en toppfart på 40 knop med tre mann ombord, noe som ikke byr på annet enn positive overraskelser.

Teknisk/finish

Batteri og hovedstrømbryter er montert lett tilgjengelig i det midterste og største rommet i akterbenken. Ved siden av batteriet er det oljetank for totaktsmotoren. På styrbord side er den manuelle lensepumpen plassert, men denne kommer i konflikt med kabelstrømpen fra motoren som hindrer fullt utslag på pumpehåndtaket. Bensinfilteret er plassert lett tilgjengelig på babord side. Via denne benken er det åpent videre ned i rommet akter, som er stort nok til at bensintanken i rustfritt stål kan trekkes akterover og ut.
All kabling, filtere m.v. er plassert lett tilgjengelig og er ryddig og ordentlig festet. Skroggjennomføringer er sikret med doble slangeklemmer. Vi kunne ikke finne tegn til rowing noe sted, skroget er behandlet med topcoat på alle synlige flater innvendig. Trearbeidene godt tilpasset og pent utført. Alle utvendige plastarbeider har høy finish.

Konklusjon

Yamarin 6230 fremstår som en meget samvittighetsfullt bygd båt. Med få unntak har denne walkarounden vel gjennomtenkte løsninger, bare noen få og små detaljer fortjener utbedring – noe som vil bringe båten inn blant eliten i sin klasse.

Askeladden 635 WA

Solid nordmann

Med skroget fra 635 Freestyle og en helt ny innredning fremstår Askeladden 635 WA som en fullgod walkaround-løsning. Båten gir et solid inntrykk, er gjennomtenkt med omfattende standardutstyrsliste, godt skrudd sammen og velegnet for overnattingsturer.

Det er et drøyt år siden denne modellen ble vist første gang. Også Askeladden, som eksporterer mange båter til Sverige, var tidlig ute av de nordiske båtbyggerne med walkaround-modell, og gjorde klokt i det fordi denne typen båt har slått godt an over kjølen og kommer etter her i Norge også.

Uteplassen

Askeladden 625 WA har en fast, midtmontert akterbenk med benkelemmer på sidene som kan slås opp mot akterskottet slik at man kommer helt ut i borde akterut. En løsning vi synes passer meget bra til en båt som i stor grad er beregnet for hobbyfiske. Askeladden har også som den eneste båten i testen to stangholdere innfelt i rekka på hver side. Dette er standardutstyr. Bra! Dørken på vår testbåt var utstyrt med teak, noe som gir et lunt og behagelig inntrykk samt at man føler det sikrere å bevege seg på enn ren glassfiber som er glattere til tross for antisklimønster. Dog er teakdørker ekstrautstyr som kommer på mellom 35.000 og 40.000, så det er et ikke uvesentlig økonomisk spørsmål om man skal koste på seg dette.
Inn under rekka er det langsgående stuerom med plass til demonterte fiskestenger. På hver side akterut under de hengslede benkene og i borde er det små stuerom. Under midtbenken akterut er det et stort stuerom som i tillegg rommer batterikasse og lensepumpe. I bunnen av dette stuerommet er et mannlokk som leder ned til kjølsvinet.
Badeplattformen er lett buet med dypeste punkt midt på. Det er plass til å montere to påhengere på akterspeilet, og Askeladden er den eneste båten i testen som har denne muligheten. Om vi i det hele tatt skal kalle motorbrønnen for en badeplattform, er vi noe usikre på. Riktignok er den utstyrt med antisklibelegg, men det er til nød plass til å stå ved siden av motoren. Bade-/redningsleideren er liten og smal, og det er kun et lite gripehåndtak å hjelpe seg med når man skal opp av vannet. Med to motorer på hekken, er det ikke lenger noen badeplattform.
Askeladden har for øvrig et forbilledlig opplegg med kabler og slanger til motoren. Alt er samlet i to strømper/flexirør i stedet for som på de to andre båtene der det tyter en bukett av forskjellige kabler og slanger ut av motoren, over motorbrønnen og inn i akterskottet.
Også Askeladden har bensinpåfylling utvendig på akterskottet ved siden av motorbrønnen, mens vannpåfylling er innenbords ved styrekonsollen. Ingen muligheter for forveksling, og intet bensinsøl inn i båten. Selve styrekonsollen har myke, avrundede former. To bøttestoler i god kvalitet og som er regulerbare både i høyde og lengderetningen er montert ved førerposisjonen, men de står litt tett, og er vanskelige å svinge rundt uten at de støter borti hverandre. Et fotbrett ved førerplass gir god støtte for bena. Under rattet er det støpt to glassholdere inn i en liten konsoll og med et lite hanskerom mellom. Brannslukkingsapparatet har man fått plass til i en utsparing ved nedgangen til lugaren - lett tilgjengelig fra førerplass og ikke i veien for noe. Denne løsningen er Askeladden alene om. Smart tenkt!
Førerplassen er forøvrig velorganisert med instrumenter lett synlige og brytere lett tilgjengelige. Spesielt likte vi det nye, kompakte instrumentet til Mercury der man kan bla seg gjennom informasjonsruter som viser forbruk (dessverre kun i gallon) pr. time, pr. nautisk mil, forbrukt drivstoff, turtall, oljetrykk og motortemperatur. Et kartbord rommer et båtsportkart, men sotet plexiglass som lokk over kartet er vi ikke særlig begeistret for, spesielt ikke i litt dunkel belysning. Erfaringsmessig ligger som regel det kartbladet man benytter oppå plexiglassholderen, og her foreslår vi en strikkanordning som holder kartet på plass så det ikke forsvinner under kjøring. At Askeladden heller ikke har vindusvisker synes vi er et minus, spesielt når sjøspruten og regnbygene lager fiskeskinnmønster på frontruten. Askeladden sier selv at den sterkt buede vindskjermen gjør det vanskelig å montere noen vindusvisker. I så fall har design gått på bekostning av funksjonalitet, og det er ikke bra. På den annen side var vindskjermen på Askeladden den som ga best ly for vinden enten man satt eller sto og kjørte. Gass/gearkontrollen er toppmontert og perfekt plassert når man står/halvstår og kjører, men er litt langt framme når man sitter nede og kjører.
Å bevege seg fram på siden av styrekonsollen og rundt på fordekket er enkelt på Askeladden. Til tross for at det nedsenkede dollbordet faktisk er 1 cm. smalere enn på Yamarinen, er det mer behagelig å bevege seg på fordi man ikke behøver å klatre rundt en targabøyle. Samtidig har man gode gripemuligheter både i vindskjermen og i pulpiten. Det er lett å entre det nedsenkede dollbordet fordi man har laget et trappetrinn på hver side. Imidlertid hadde vi ønsket oss en liten griperekke på dekksoverbygget forut også. Det er en nedsenket sitteplass i forkant av dekksoverbygget og helt forut på fordekket en ankerboks. Askeladden har - som de to andre båtene - fire solide kryssholt.
Sidelanternene er av meget bra kvalitet og montert på styrekonsollen der de ikke kommer i veien for passasje forbi. Men det er noe gjenskinn både i plasten og ikke minst fra de syrefaste pulpitene. Vi hadde ønsket oss en montering utvendig på skroget, og helst i en utsparing i rekka litt lenger forut enn der de nå er montert. Da Askeladden ikke har targabøyle som topplanterne kan monteres på, er alternativet en lanternemast som træs ned i et hull på rekka akterut. Lanternen er rundtlysende, og gir gjenskinn spesielt i rammen på vindskjermen slik at man blir noe blendet i mørket. Dette er ingen ideell løsning.
Man kan som ekstrautstyr få to forskjellige kalesjeløsninger fra vindskjermen og akterover.

Lugar

Døren ned til lugaren er todelt med et lokk i sotet plexiglass over. Døråpningen er i smaleste laget, hele 10 cm. smalere enn på Yamarinen. Men vel nede er det ganske så trivelig med en stor V-køye i forpiggen hvorav spesielt styrbord side av V-en er laget for velvoksne (225 cm). I kløften på V-en er porta-potti-doen (Saniporti) som det ifølge kollega Knutsen, er "greit å låre ræva nedpå". På babord side ved nedgangen en minibysse med stålvask, uttrekkbart ettbluss spritkokeapparat av typen Origo 1500 og en stor skuff under. I taket er to lamper som gir rikelig med lys. Sidevinduene kan åpnes for ventilasjon, og de er i tillegg forsynt med myggnetting. Bra! Skrogsiden er dekket med skai, mens dørk og tak er i plast. Det er dårlig med stueplass under benkene.

Sjøegenskaper

Som vanlig har Askeladden gjort et solid forarbeide før båten ble presentert. I en tidligere minitest ga vi den god karakter hva sjøegenskaper angår, og vi skal ikke forandre mening nå, men konstaterer at konkurrenten Yamarins økning av vinkelen på V-bunnen har vært meget vellykket, og i sammenligningen tror vi også Askeladden 635 WA hadde profittert på å gjøre det samme. Den har nemlig noe hardere gange i litt røff sjø.
Vår testbåt hadde en 135 hk. Mercury Optimax på hekken, noe som ga en toppfart på like over 39 knop med tre mann om bord, altså bare i underkant av en knop mindre enn Yamarinen som var utstyrt med en 150-hester. Båten er godkjent for inntil 225 hk. hvilket er det samme som for Aquador, men 25 hk. mer enn Yamarinen som vi faktisk syntes hadde bedre sjøegenskaper. Allikevel mener vi at 135 - 175 hk. må være bra motorvalg til denne båten.
Askeladden-båten løper fint på stille vann, men er slitsom å manøvrere på grunn av den tunge hydrauliske styringen og den upresise gass/gearkontrollen. Her er Yamahas silkemyke kontrollboks og SeaStar-styring mye bedre. Vi liker heller ikke Mercurys powertrimknapp som er en trykk-dra variant isteden for Yamahas vippebryter.

Teknisk/finish

Det er gjort en ryddig og grundig jobb med det tekniske om bord. Kabler og slanger er samlet i en strømpe/flexirør inn til motoren slik at man slipper et spindelvev på badeplattformen slik det ofte sees, til dels på de to andre båtene også. Litt mer opprydding i stuerommet under midtbenken akterut, og det er perfekt. Askeladden antyder at tung styring og treg gass/gearkontroll kommer av at det er vanskelig å trekke wirer fram til styreposisjonen. Vi kjøper kanskje argumentet med hensyn til gass/gearwirer, men ikke hydraulikkslangene til styringen.
Innredningen er meget godt skrudd sammen, og virket tight og fin i hard sjø. Finishen er jevnt over meget god med lite minus for noe manglende gelcoat inne i lugaren.

Konklusjon

Askeladden 635 WA er en bra båt med kanskje de best gjennomtenkte løsningene totalt sett. Noen smådetaljer kan fortsatt flikkes på, blant annet styring, gass/gearkontroll, vindusvisker og lanterneløsning. Båten hadde vunnet seg på en enda skarpere V-bunn, men befinner seg absolutt i 1. divisjon i "ruslerundt"-klassen.

Aquador 21 WA

Småforbedringer ønskes

Aquador 21 WA er den eneste påhengsmotorbåten i Aquadorfamilien. Etter at den finske Bella/Flipper-produsenten kjøpte opp konstruksjonene til reklamemannen Sakari Mattila og engasjerte den tidligere Nimbuskonstruktøren Rolf Eliasson, har det begynt å bli sving på Aquador-sakene. Men det er et lite stykke igjen før vi sier oss helt fornøyd.

For enkelte innredningsløsninger er litt haltende og skroget ønsker vi med en enda skarpere V-bunn. Men utsalgsprisen er hyggelig i forhold til de to andre båtene i vår test - over 60.000 kroner billigere enn Yamarinen som er den dyreste. Dessuten scoret Aquadoren høyest i lanterneføring, løsning med badeplattform, pulpitløsning og i tankvolum. Men puslete standardutstyrsliste trekker noe ned igjen.

Uteplassen

Aquador 21 WA skiller seg fra de to andre båtene ved at sidene på styrekonsollen går en del lenger akterover. Dermed får man bedre plass bak vindskjermen og med kalesjen (ekstrautstyr) oppslått, har man et forholdsvis stort skjermet område å oppholde seg på. Samtidig får man noe mindre armslag på akterdekket.
På samme måte som med Askeladden, har Aquador sidelemmer i aktersofaen som kan slås opp slik at man kommer helt ut i borde akterut og stuerom under midtbenken. Det er solide håndrekker rundt hele båten slik at man beveger seg trygt og sikkert og alltid har noe å holde seg fast i . Skal man entre fordekket, leder et trappetrinn på hver side av styrekonsollen opp til det nedsenkede dollbordet, som på Aquadoren faktisk er det smaleste av alle - 20 cm. bredt. Det er trangt å la føttene passere hverandre, og som på Yamarinen representerer targabøylen et hinder man må klatre rundt, men ikke i samme grad fordi bøylen er montert på vindskjermlisten. For øvrig syrefast stål skrudd fast på aluminiumslist uten isolasjon i mellom. En dårlig løsning fordi syrefast stål og aluminium er to metaller som trives dårlig i hverandres selskap.
Men kommer man vel forbi targabøylen og på høyde med førerplassen, blir alt straks mye bedre. For Aquador har montert en pulpit med bra høyde som gjør at man føler seg sikker på fordekket. Vår testbåt var utstyrt med teakdekk, men dette er ikke standard. Dog gir det et lunere inntrykk og et mindre glatt dekk å ferdes på. Åpningen i pulpiten forut er meget ilandstigningsvennlig, og under en luke helt forut er det en stor, drenert ankerboks.
Under dørken er det et meget stort stuerom med to luker, en stor foran aktersofaen og en mindre mellom bøttestolene ved fører-/passasjerplass. Mot akterskottet i dette stuerommet er bensintanken montert, og den lar seg løsne og skli forover for eventuelle reparasjoner.
På hver side av motorbrønnen er det badeplattformer, hvorav den ene er utstyrt med bade-/redningsleider. Motorbrønnen er noe mer nedsenket i forhold til badeplattformene enn hva tilfellet er på Yamarinen. Aquadorens badeplattformer fungerer således bedre fordi man enkelt kan komme seg fra den ene siden til den andre uten å snuble i kabler og bensinslanger. Stigen er for øvrig bred og behagelig å gå i - også fordi man har montert skikkelige håndtak å holde seg i når man klatrer ut av vannet. Under begge plattformene er det stuerom, hvorav det ene også rommer det fastklipsede håndtaket til den manuelle lensepumpen som er montert på akterskottet. Hadde Aquador samlet sine kabler og slanger i samme strømpeløsning/flexirør som hos Askeladden og laget et lite trappetrinn på akterskottet for entring inn i båten ville det vært perfekt.
Bensinpåfyllingen er på rekka akterut på babord side. Riktignok er påfyllingsstussen felt ned en tanke i rekka, men det er for lite etter vår oppfatning. Skulle man komme i skade for å overfylle, kan det fort bli søl inn i båten. Vi ønsker oss enten påfyllingen flyttet i akterkant der skroget skråner ned som en sidevegg til badeplattformen, eller at man lager utsparingen i rekka dypere.
Førerplassen er grei og oversiktlig, men konsollen for instrumentene inn under frontruten tar opp for stor plass. Resultatet er at kartbordet er i minste laget (laget etter finsk standard på båtsportkart), og det har heller ingen festeanordning for kartene. Dessuten er konsollen i hvit plast oppå som gir grusomme reflekser i frontruten i solskinn. Kan vi be om matt grå farge, takk!
Bryterpanelet er lett tilgjengelig, men vippebryteren til vindusviskeren har stopp i midtstilling og viskeren har ikke selvparkering, så det var irriterende vrient å få viskeren til å parkere i riktig posisjon. Gass-/gearspaken er myk og behagelig å betjene. Det samme gjelder den hydrauliske styringen. Vi ønsket oss imidlertid gass-/gearspaken montert litt lenger forover og litt høyere, for det var til tider slitsomt å betjene den når man sto og kjørte.
Det var god plass til bena når man satt og kjørte, og halvdelen av førersetet kan vippes opp slik at man sitter i en halvstående stilling om man ønsker det. Brannslukkingsapparatet er montert på skottet under rattet, og våre knær fikk flere ganger oppleve nærkontakt med apparatet. Her burde man ta lærdom av løsningen til Askeladden - få den innfelt i sideskottet!
Aquador 21 WA har den beste lanterneløsningen av de tre båtene. Topplanternen er montert på en stang/bøyle på targabøylen og er bra avskjermet slik at den ikke gir reflekser i fordekket og heller ikke blender fører. Det samme gjelder sidelanternene som er montert på targabøylen, men i en slik høyde at lyset kastes over rekka og forskipet. Bra! Bare synd at tankmålerinstrumentet ikke hadde egen bryter for bakgrunnsbelysning, for det blender i mørket.

Lugar

Døren ned til lugaren er en buet skyvedør i sotet plexiglass som glir lett og fint. Vi savnet et trinn ned til lugaren. Legger man i puten i midten av V-sofaen, får man en stor dobbeltkøye. Alternativt kan man godt benytte V-en som den er til to enkeltkøyer som begge er lange nok for to velvoksne. Foruten V-sofaen er lugaren spartansk innredet. Ingen vask, intet toalett eller bysseløsning, og det er heller ingen annen ventilasjon enn gjennom skyvedøren til uteplassen. Sidevinduene er nemlig ikke til å åpne slik som på Askeladden. Ei heller er det noen luke i dekksoverbygget slik som på Yamarinen. I taket er det to lamper som gir bra lys.

Sjøegenskaper

Aquadoren hadde tjent på en dypere V-bunn for den er ganske hard, slagete og våt i grov sjø. Vår testbåt var utstyrt med trimplan som var perfekt montert med ca. 1 cm. klaring fra vannflaten når båten gikk i plan. Dessverre virket de ikke som de skulle når vi forsøkte å bruke dem som kompensasjon for luting mot sidevinden. På flatt vann går Aquadoren pent (det gjør så og si den flateste planke) og er lettmanøvrert, og unnamanøvre skjer uten overraskelser. Vektfordelingen er fin og båten reagerer som den skal ved endring av trimvinkelen på motoren. Yamahas 175-hesters HPDI V-max motor passet perfekt på båten som vi klarte å presse til 43,8 knop med tre mann om bord og nøyaktig 45 knop med en mann om bord. Finmanøvrering går også greit selv om sterk sidevind kan skape litt problemer på grunn av litt stort vindfang.

Teknisk/finish

Bella-Veenet Oy har gjort en bra forbedringsjobb hva finish angår på Aquadoren, men det gjenstår litt. Blant annet skramler det mye i innredningen når man kjører i stampesjø. For øvrig er plastarbeidet bra utført. Kabler og slanger er skikkelig oppklamret og ryddig lagt opp.

Konklusjon

Aquador 21 WA har et forbedringspotensiale, både i skrogkonstruksjon og enkelte innredningsdetaljer, men den er en hyggelig weekendbåt som det ivrige sportsfiskerekteparet vil ha mye glede av. Båten er trygg og sikker å ferdes rundt omkring på, og får honnør for sikkerhetsdetaljene. Prismessig er den også gunstigst av alle i testen, men er den båten med minst standardutstyr.

Data

Strategiske mål

TESTRESULTATER

Anmerkning:
Samtlige tester ble utført med 3 personers belastning.
Støyverdien ble målt ved førerplass.
Askeladden 635 WA var utstyrt med en Laser II-propell i stål, de øvrige hadde standardpropell i stål.
Samtlige tester utført hos Orust Marin, Henån den 29-30 november. Lufttemperatur +3°C, vanntemperatur + 7°C.

Importører/produsenter:

Yamarin 6230:Yamaha Motor Norge AS, Postboks 30, 1401 Ski, Tlf: 64 97 94 00, Fax: 64 94 60 90. web: https://www.yamaha-motor.no
Askeladden 635 WA:Askeladden Marine AS, 52 17 Hagavik. Tlf: 56 30 87 00 Fax: 56 30 87 90 web: https://www.askeladden.no
Aquador 21 WA:Fische Marine AS, Rosenholmveien. 40, Postboks 524, 1411 Kolbotn. Tlf: 66 80 91 81 Fax: 66 80 91 87. web: https://www.fischemarine.no

Båt/modellAskeladden 635 WAAquador 21 WAYamarin 6230
Lengde i m6,356,406,20
Bredde i m2,452,452,45
V-bunn, grader202020,5
Vekt uten motor i kg110010001050
Anbef. motorstyrke i hk115-225115-225115–200
Bensintank, liter170200140
Standardutstyr:
Badeplattform-JaJa
Dusj – utvendigJa--
Puter - inneJaJaJa
Puter - uteJaJaJa
GT-stolerJaJaJa
Hydraulisk styringJaJaJa
Kalesje--Ja
LoggJaJaJa
BysseløsningJa--
Targabøyle-JaJa
ToalettJa--
TrykkvannsystemJa--
VanntankJa--
Ventiler i lugarJa-Ja
Vindskjerm, herdetJaJaJa
Vindusvisker-JaJa
Pris med 150 hk376.000,- (Optimax)340.000,- (FICHT)400.994,- (HPDI)
Båt/modellAskeladden 635 WAAquador 21 WAYamarin 6230
Ståhøyde i lugar133132140
Sittehøyde i lugar889196
Køye babord200210200
Køye styrbord255210190
Dør til lugar, bredde405550
Kartbord40 x 4440 x 5550 x 60
Dollbord bredde242025
Høyde under targabøyle-180193
Badeplattformer-2 x 50 x 551 x 50 x 60
Båt/modellAskeladden 635 WAAquador 21 WAYamarin 6230
Motor i testMercury 135 OptimaxYamaha 175 HPDI V-maxYamaha 150 HPDI
Effekt i hk135175150
Propell i tommer192119
Heisning i mm60020
Toppturtall i test520053005100
Fart i knop:
- ved toppturtall39,243,840,0
- 500 omdr/min35,038,535,1
- 1000 omdr/min30,634,631,5
- 1500 omdr/min26,529,426,6
Forbruk l/time
- ved toppturtall49,062,054,8
- 500 omdr/min36.943,438,5
- 1000 omdr/min30,237,533,0
- 1500 omdr/min21,428,824,6
Forbruk, l/nautisk mil
- ved toppturtall1,251,411,37
- 500 omdr/min1,051,131,10
- 1000 omdr/min0,981,081,05
- 1500 omdr/min0,810,980,92
Støy i decibel:
- ved toppturtall898685
- 500 omdr/min878484
- 1000 omdr/min838181
- 1500 omdr/min828080
Powered by Labrador CMS