utgave nr 7 2003

Motorskolen: Slik takler du motorstopp

Publisert Sist oppdatert

Båtmagasinets Motorskole del 1

Slik takler du motorstopp

De fleste opplever det som ytterst ubehagelig når "dyret under dørken" sukker og dør. I Båtmagasinets Motorskole får du vite det meste om hva du kan gjøre for å få liv i beistet igjen.

Tekst: Jon Winge

Motormekanikk blir gjerne noe svært abstrakt. Vi vrir på nøkkelen, men hva som videre skjer, er et mørkt kapittel som mange ikke befatter seg med. For:
En motor skal starte når jeg vil,
yte det jeg vil
og stoppe når jeg vil.
Slik er kravet, og slik er det som oftest i virkeligheten også. Det hører med til sjeldenhetene at en moderne båtmotor svikter. Gjør den det, er det ofte fordi du har sviktet den først, men det er en annen sak. I Motorskolen skal vi ta for oss hva du kan gjøre for å få den i gang igjen.

De fire nødvendigheter

Er forbrenningsmotoren mekanisk i orden, det være seg bensin eller diesel, totakts eller firetakts – vil den gå så lenge den har tilgang på følgende fire ting:
* Drivstoff i riktig mengde og på riktig måte
* Nok forbrenningsluft
* Smøring
* Kjøling
De to motortypene har dessuten sine egenheter:
Bensinmotoren trenger gnist til tenning på rett tidspunkt i fire- eller totaktsprosessen. Den har derfor et elektrisk anlegg som mangler på dieselmotoren.
Dieselmotoren er på sin side avhengig av en pulserende forsyning av forstøvet dieselolje av ytterst ren kvalitet. Ørsmå forurensninger, eller til og med luftbobler, kan være nok til at den stopper og ikke lar seg starte igjen.
Når motoren stopper, eller ikke vil la seg starte, skyldes feilen ofte en bagatell. I ni av ti tilfeller lar motoren seg starte igjen ved at enkle feil rettes opp. Du behøver ikke være mekaniker for å klare dette. Det meste lar seg faktisk rette med enkle midler, selv i sjøen.
Har motoren elektronisk styring, er det ikke stort du kan få gjort, men den har som oftest en nødinnstilling som den går automatisk ned på dersom noe går galt med elektronikken. Da går motoren på et forholdsvis lavt turtall, gjerne 1800 o/min, som du kan komme deg hjem på. Det kalles gjerne "limp home" – å halte hjem. Men da trenger du spesialist til å finne feilen og rette den.

Kjøling

Det genereres enorme varmemengder i en motor. Mer enn ¾ av drivstoffets energiinnhold går over til unyttig, ja skadelig varme, og den må transporteres bort. Skjer ikke det, får motoren et kort liv. Kjølesystemet er altså en viktig del av installasjonen. En motor som blir for varm, varsler først ved at den trekker dårligere og at den gjerne også begynner å ryke kraftig. De fleste motorer har alarm som varsler overheting, men dersom din ikke har det, må du gjøre det til en vane å holde øye med temperaturmåleren.
Dersom motoren overheter:
Stans den og finn årsaken.
Manglende kjøling er blant de enkleste problemer å hanskes med, for de fleste årsaker er lette å få øye på. Går du systematisk til verks, finner du nesten bestandig feilen, og den lar seg ofte rette med enkle midler.

Sjøvannskjølt eksos

De fleste motorer har sjøvannskjølt eksos. Det vil si at sjøvannet som motoren suger inn og bruker til kjøling, blir sendt ut igjen gjennom eksossystemet. Det demper lyden og kjøler hele eksossystemet. Det bygges praktisk talt ikke tørre eksossystemer lenger.
Kjølevann som kommer ut av eksosen er et godt, men ikke et sikkert tegn, for det er vanskelig å bedømme mengden. Langsomt økende temperatur – gjerne i løpet av flere gangers bruk, forteller om gradvis tilstopping. Flyr temperauren brått til værs, tyder det på slangebrudd, plastpose e.l. i inntaket eller pumpe- eller remfeil.
Gå systematisk til verks og følg kjølevannet på sin vei, men sjekk først at motoren får nok luft. Den trenger store mengder til forbrenningen. Påse at åpningene/kanalene som sørger for forbrenningsluften ikke er tettet til på noen måte. Kanskje er lufteslangene flate.
Sjekk at kranen på skroggjennomføringen for sjøvannsinntaket er helt åpen. Strømmer vannet? Åpne forsiktig på sjøvannsfilteret (hvis båten har det) og sjekk at vannet strømmer friskt. Steng igjen.
Steng sjøvannsinntaket. Sjekk og rens selve sjøvannsfilteret. Behold sjøvannsinntaket stengt. Koble fra slangen der den går inn på motoren. Sett munnen for slangen og åpne sjøvannsinntaket. Blås kraftig. Du skal forholdsvis lett kunne presse vannet ut av systemet og høre at det bobler på utsiden av skroget. Har det ligget en plastpose der, er den nok borte nå.
Sjekk at vifteremmen er intakt og at den er stram. Den driver ikke bare dynamoen, men også motorens innvendige sirkulasjonspumpe. Bytt den om nødvendig. Reserverem skal alltid være om bord.
Dersom motoren har lukket kjølesystem (ferskvannskjøling), må du sjekke at det er nok kjølevæske i reservoaret og eventuelt etterfylle. Kanskje er det ikke mer som skal til. I så fall har kjølesystemet en liten lekkasje som du bør finne og få tettet ved leilighet.
Nå har du sannsynligvis funnet feilen. Da starter du og kjører videre mens du holder øye med temperaturen. Synker den ikke til normalt nivå, må du gå videre:
Videre prosedyre er at du sjekker den videre vannstrømmen. På mange motorer går den gjennom én eller to varmevekslere for henholdsvis girolje og motorolje før den går inn til sjøvannspumpen. Se punktet om varmeveksler nedenfor.
Sitter sjøvannspumpen lavt på motoren, er den sannsynligvis under vannlinjen. Da skal det strømme vann ut av den når du letter på lokket med åpen sjøvannskran. Det kan være en grei prøve å gjøre. Sitter sjøvannspumpen høyt, letter du på lokket og tørner motoren på selvstarteren. Det skal strømmen vann ut av pumpen.
Så langt er kanskje alt vel. Det kommer nå kjølevann fram til motoren, men kommer det gjennom den? Steng sjøvannsinntaket, åpne sjøvannspumpen, sjekk impelleren. Sitter det fremmedlegemer mellom impellerbladene, eller mangler det blader? Trekk eventuelt ut impelleren og kontroller den. Bytt den dersom skovlene er slitt eller skadet. Reserve impeller skal alltid være om bord.
På enkelte motorer kan det være enklere å fjerne sjøvannspumpen fra motoren først og jobbe med den på hobbybordet. Det sitter en fortykning innvendig i pumpehuset som skal klemme skovlene sammen på et bestemt sted. På mange pumper er dette en løs del. Sitter den fast? Er åpningene i den, vanligvis to på hver side, åpne?
Sett impelleren på plass uten å sette på lokket. Pass på at skovlene ligger riktig vei (samme som da du åpnet – de skal "henge etter" når pumpen går). Sett eventuelt pumpen på plass igjen. Få noen til å tørne motoren kort på selvstarteren. Sjekk at impelleren roterer og at bladene ligger riktig. Gjør den ikke det, må du kanskje fornye den lille halvmåneformede medbringeren som sitter i et spor i akselen, dersom ikke impelleren sitter på splint eller stjerneaksel. Monter lokket.
Åpne termostathuset. Det sitter vanligvis høyt oppe på motoren og er lett å komme til. Dekselet er ofte festet med to, tre eller fire maskinskruer. Termostathuset kan være rundt eller firkantet. Vær varsom når du løfter det av så du ikke ødelegger pakningen.
Løft ut termostaten og se at det lille hullet på siden av flensen er åpent. Du kan sjekke at termostaten er i orden – at den åpner seg – ved å legge den i en kjele med kaldt vann og varme opp i byssa. Når det begynner å ryke av vannet, skal du kunne se at stempelet i bunnen flytter seg.
Har du termometer om bord, kan du til og med kontrollere åpningstemperaturen: Sjøvannskjølt bensinmotor: 50-55o, ferskvannskjølt bensinmotor: ca 80o, dieselmotor gjerne over 90o når termostaten er fullt åpen. Monter termostaten igjen.
Nå skal det komme kjølevann uhindret helt ut til eksosmanifolden/-bendet. Det sjekker du ved å koble fra slangen til eksosbendet og kjøre motoren på selvstarteren. Det skal strømme vann ut av slangen. Vær klar til å stoppe motoren raskt dersom den skulle starte, ellers blir det mye vann i motorrommet. Dersom det nå ikke kommer vann ut ved eksosbendet, er det tett i motor eller varmeveksler(e).
Med ferskvannskjølt motor kan det tenkes at en eller flere varmevekslere er helt eller delvis tilstoppet. Det er forholdsvis enkelt å åpne en varmeveksler. Den har et lokk i hver ende, og de er festet med skruer. Vær varsom med pakningene så du ikke ødelegger dem. De skal egentlig skiftes når du åpner varmeveksleren. Kjøp derfor helst et nytt pakningssett før du åpner varmeveksleren. Rens rørene i den med en ståltråd.
Kommer det ikke vann fra motoren til eksosbendet ved en sjøvannskjølt motor, er det sannsynlig at kjølekanalene i motoren er tilstoppet. Det forekommer sjelden, og kun på gamle, sjøvannskjølte motorer. Det skyldes ofte flakrust. Den lar seg kanskje oppløse med oksalsyre, men det er en større jobb som du bør overlate til en fagmann.
Dersom alt er i orden, og motoren fortsatt går for varm, er det sannsynlig at den indre sirkulasjonspumpen i motoren har sagt takk for seg dersom motoren har lukket kjølesystem (ferskvannskjøling). Det er vanligvis en sak for verkstedet, men utskifting er forholdsvis enkel, så med litt håndlag fikser du det selv etter å ha skaffet deg delen.
Har du gått gjennom denne sjekken fra punkt til punkt, har du etter all sannsynlighet funnet feilen. Da er det bare å starte opp, men hold et øye med temperaturen.

Knep når du er i nød:

Er vifteremmen røket, og du mangler reserve, kan du improvisere med f.eks en nylon strømpebukse som du knytter til en stram rem og trimmer knuten tett. Den må gå direkte mellom remskiven på svinghjulet og vannpumpen – altså utenom dynamoen, for den er for tung å dra. Nå får du noe kjøling, og du kan kjøre motoren uten stor belastning, men du får ikke strøm.
Er termostaten defekt, slik at den ikke åpner, og du ikke har reserve, kan du til nød vri gummipakningen forsiktig av termostatflensen, sette pakningen på plass i termostathuset og montere lokket igjen. Nå kan du kjøre for å komme deg i havn, men ikke lenger. Motoren vil gå for kaldt, og det er skadelig i det lange løp.
Er varmeveksler for gir- eller motorolje tett, kan du til nød koble deg forbi med en slange for å komme i havn. Da må du gå langsomt og ikke belaste motoren.

Powered by Labrador CMS