ROS: Vennelaget bak MS Atløy fra Florø får ros fra Vestland fylkeskommune for å engasjere mange med i istandsettingen av båten. Den var opprinnelig i tjeneste som fylkesbåt i Sogn og Fjordane.
ROS: Vennelaget bak MS Atløy fra Florø får ros fra Vestland fylkeskommune for å engasjere mange med i istandsettingen av båten. Den var opprinnelig i tjeneste som fylkesbåt i Sogn og Fjordane.

72 millioner til fartøyvern

– Tilskudd til freda og verna fartøy bidrar til å ta vare på den stolte maritime historien vi har i Norge, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Publisert Sist oppdatert

- Eierne av fartøy gjør en uvurderlig innsats for at vår felles maritime arv kan leve videre. Tilskuddene er en anerkjennelse av denne innsatsen og et signal om at staten ser på fartøyvernet som en viktig del av kulturmiljøpolitikken, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. 

– Sjøen var Norges riksvei ut mot til store omverden og bidro til handel og utvikling i Norge, sier riksantikvar Hanna Geiran. – Før bilen ble allemannseie foregikk nærmest all ferdsel i båt langs kysten, på i innsjøer og vannveiene innenlands. Denne tradisjonen det viktig å ivareta.

Norge har 15 freda fartøy og nærmere 300 med status som vernet. De fredede fartøyene har høy prioritet, men også andre båter mottar tilskudd. Til sammen har fylkene mottatt 149 søknader fra fartøyvernet på over 250 millioner. 

Det er  totalt er tildelt 72 millioner kroner til fartøyvern som tilskudd i 2024 og tilsagn i 2025, fremgår det av en pressemelding fra Riksantivaren.

– Gjennom sitt arbeid med de verna og freda fartøyene bidrar de frivillige til å ta vare på en svært viktig del av vår historie, sier riksantikvar Hanna Geiran. – Takket være dem kan vi oppleve fartøyene som flytende kulturminner og en levende kystkultur til glede for mange. 

FØR RESTAURERINGEN: Slik så Faxsen ut i 1928.
FØR RESTAURERINGEN: Slik så Faxsen ut i 1928.

Stor variasjon i verneflåten

Verneflåten har stor variasjon, både i geografisk fordeling, fartøyenes bruksområde og i båtstørrelse. Vestlandet har høyest tetthet av både freda og verna fartøy og en flåte som domineres av fartøy til bruk i samferdsel, som ganske store og ressurskrevende passasjerfartøy. I nord er sammensetningen mer preget av mindre fartøy brukt til fiske og fangst. 

– Dette bildet ser vi igjen i søknadene vi får, kommenterer riksantikvar Hanna Geiran, og det er synlig i tildelingene vi nå gjør. Vestland får derfor det største tilskuddet på 16 millioner, mens Rogaland får 12,6 millioner for å dekke de store behovene disse fylkene har. 

I 2023 fikk fartøyer som den nylig fredede “DS Turisten" i Østfold tilskudd. DS Turisten ble hevet fra bunnen av Femsjøen, og er nå satt i stand. I Vestland fikk MS Atløy og RS4 Feie tilskudd til istandsetting, "Gamle Mårøy" fikk i Finnmark, hydrofoilbåten "Ekspressen" i Rogaland, og i Nordland fikk blant annet "Glimt II", "Faxen" og "Gamle Salten" tilskudd. Men også innlands-Norge har båtkultur, og blant annet "Skibladner" fikk tilskudd via Innlandet fylkeskommune og jernbanefergene "Ammonia" og "Storegut" fra Telemark. 

I tillegg til istandsetting og reparasjoner kan fartøyene søke om midler til vedlikehold og utbedringer som er nødvendig for å opprettholde sikkerhetssertifikater.

– Vern gjennom bruk er det sentrale prinsippet i fartøyvernet, og for mange fartøy utgjør inntekter fra seiling et viktig bidrag til å dekke vedlikeholdskostnadene, sier Geiran. – Sertifikatene er ofte kostbare og stiller krav til fartøyenes tekniske tilstand. 

UTROLIG: Det er nesten ikke til å tro fra dette bildet, men i år skal Colin Archer-skøyta RS4 Feie seile igjen, takket være innsatsen fra Bergen seilskøyteklubb.
UTROLIG: Det er nesten ikke til å tro fra dette bildet, men i år skal Colin Archer-skøyta RS4 Feie seile igjen, takket være innsatsen fra Bergen seilskøyteklubb.
SÅ SEILER VI PÅ MJØSA: Mjøsas hvite svane, Skibladner, er et av 15 freda skip i Norge.
SÅ SEILER VI PÅ MJØSA: Mjøsas hvite svane, Skibladner, er et av 15 freda skip i Norge.
RUTESKIP: Gamle Mårøy, bygd i 1959, var dagruteskip med last og passasjerer over hele Finnmark. Drift og eierskap er på frivillig basis i dag.
RUTESKIP: Gamle Mårøy, bygd i 1959, var dagruteskip med last og passasjerer over hele Finnmark. Drift og eierskap er på frivillig basis i dag.
SALTEN: Kystruteskipet Gamle Salten hører hjemme i Bodø, og skal i drift igjen etter stor innsats fra stiftelsen MS Salten.
SALTEN: Kystruteskipet Gamle Salten hører hjemme i Bodø, og skal i drift igjen etter stor innsats fra stiftelsen MS Salten.
DRONNINGEN: Dronningen av Femsjøen 'Turisten' i Østfold ble hentet opp fra bunnen og satt i stand. I 2023 ble hun fredet, og trafikkerer Haldenkanalen.
DRONNINGEN: Dronningen av Femsjøen "Turisten" i Østfold ble hentet opp fra bunnen og satt i stand. I 2023 ble hun fredet, og trafikkerer Haldenkanalen.
ROS: Vennelaget bak MS Atløy fra Florø får ros fra Vestland fylkeskommune for å engasjere mange med i istandsettingen av båten. Den var opprinnelig i tjeneste som fylkesbåt i Sogn og Fjordane.
ROS: Vennelaget bak MS Atløy fra Florø får ros fra Vestland fylkeskommune for å engasjere mange med i istandsettingen av båten. Den var opprinnelig i tjeneste som fylkesbåt i Sogn og Fjordane.