Strandhugg: København

STRANDHUGG

København

SOLNEDGANG over Lange Linie.

UTSIKT: Operastjernens nye storstue

BY-BEACH: Copacabana - by for badere

Med egen kjøl i

København S nakk om vinteropplag. For 5000 kroner har journalistekteparet Bjørn Thunæs og Karin Muri leid seg plass for vinteren sentralt i København. I fjor sommer tok de sin 44 fot store Bavariabåt til Lange Linie Lystbådehavn, og siden har de blitt der ­ med den nye København-operaen og verdens mest kjente Lille Havfrue som nærmeste naboer. Etter en 20 minutters spasertur langs det nyoppussede havneområdet i kongens by, kommer man rett inn på nedre Nyhavn. Om sommeren går det rutebåter fra Lange Linie og inn til byen.

Med vante hender svinger kokken indrefileten fra steikepanna og under sølvfolien, for her skal det hviles. Vi har invitert oss selv på helgebesøk til ekteparet Bjørn Thunæs og Karin Muri. De har gjort noe så genialt som å skaffe seg husrom og båtplass midt i vakre København. | TEKST OG FOTO: FRODE PEDERSEN | timer å kjøre hit. I år har det vært kaldere enn på lenge, men båten fungerer utmerket, sier Bjørn og Karin. Båtlivs utsendte signerer med et rungende «tiltredes». I vår alt for knappe helg om bord i seilbåten til Karin og Bjørn, med noen avstikkere til byen, ga dette mersmak. Hvorfor pakke inn båten i plast og rope «huttetu» til vinteren, når du heller kan nyte ovale weekender i en av Europas vakreste byer på egen kjøl. Investeringene som ligger i båten har man allerede gjort, og vinteropplag i Norge er jo heller ikke billig. Du behøver bare å seile den ned, betale noen tusenlapper i havneavgift, og vips så sitter du der med verdens flotteste utsikt, og tilgang til Københavns blomstrende kulturliv. Prisene er behagelige, spesielt når du ikke har utgifter til å bo. Lange Linie kan tilby isfri havn hele vinteren. Det er skikkelig do og dusjanlegg med egen sikkerhetskode for båthavnens gjester. Det finnes større møterom og eget festlokale i selve

Bynært og sikkert ­ Kan vi ha det bedre. Havnefogd Jan Christiansen og andre båtnaboer tar godt vare på oss. Her ser de etter båten når vi må slite skoene for VG. Vi bor rimelig, anlegget er tilpasset vinterbruk, og det tar ikke mer en seks

bryggeanlegget. Her holder også havnefogd Christiansen til. Om han er til stede står garantert hans utrangerte Kombi-sykkel parkert utenfor. Christiansen fører tilsyn med båtene når folk ikke er til stede. Han sier det aldri har vært tyverier fra hans båthavn, og siden dette er et sted hvor flere oppholder seg hele året, og forholdsvis nær resten av byens befolkning er dette en sikker havn og ligge i.

BJØRN I BYSSA: Indrefilet må det være.

106

Båtliv : 3|2006

GLADE SMIL: Godt humør om bord er viktig for Karin Muri og Bjørn Thunæs.

Velkommen hele året Det trenger nødvendigvis ikke å være et vinterprosjekt å ligge med båt i København. Byen er like vakker og blomstrende på sommerstid. Problemet da blir å skaffe seg båtplass over lengre tid. Lange Linie lystbådehavn har tilbud til sommerbåter også. ­ Ring i god tid på forhånd. Gjør du det, kan vi også holde av plass. Skal du ligge lenge er det enda viktigere. Vi kan også tilby det som heter ventebøye for NYHAVN: Lørdag formiddag i Nyhavn

Båtliv : 3|2006

107

MAT er halve kosen....

BESØK: Jørn Andersen og havnefogd Christian stikker innom. EGET FLAGG: Lange LINIE Båthavn....

COPENCABANA: - By-stranda.

folk som kommer uanmeldt. Vi er til for å yte service for fritidsbåter, sier Havnefogd Christiansen, som får sterk støtte fra havnebrukernes representant, Jørn Andersen. Christiansen har tatt sin hvite kaskettlue på, og Jørn Andersen har kjørt hele veien fra Slangerup i Nord-Sjælland for å overbevise Båtlivs lesere om at dette er et godt sted å være for nordmenn hele året. ­ København er et godt sted å ligge når man ønsker å besøke det vakre danske øyhavet. Byen er også et flott utgangspunkt for å besøke sørsvenske havner, Østersjøen og europeiske havner nedover kontinentet, sier Christiansen.

STUPER I SENTRUM: Bystranda er et yndet sted for københavnerne om sommeren.

Urban badestrand På ettersommeren i fjor tilbrakte ekteparet Muri-Thunæs mange

timer på en av Europas heftigste bystrender. Midt i København ligger stranden som Karin og Bjørn har omdøpt til CopenCabana. Den kan gjerne sammenlignes med strendene i Miami i Florida. Her bades og brunes det til solen går ned over Øresundsbroen, og jumbojeter daler ned i skjul på Kastrup. Stranden er langgrunn og egner seg godt for

TID FOR RO: Karin i captains cabin.

108

Båtliv : 3|2006

familieliv. Midt ute i vannet er det også bygget opp en badepark med stupebrett og kaldtbad (svømmebasseng i sjøen). En million kubikkmeter melkehvit sand har de hentet fra Møns klitter. Her er lagune, sanddyner og marehalm, natursti og brede promenader, egen plaskestrand for barna, dykkeområde, bane for svømmere og roere, lekeplass for dragefantaster, kafeer og små strandbutikker. Aller lengst nord et staselig fyr, mot sør både kanal og båthavn. Den nye stranden har alt, også utstillingsvindu for dem som liker å se eller bli sett. Vannet rund København er nå så rent at det kan fiskes fra kaier og broer over alt.

Mest nordmenn i Skagen Bjørn Thunæs og Karin Muri har reist mye rundt i den nordiske skjærgården på jakt etter de gode opplevelsene, og de vet godt hvor perlene finnes. De vet også veldig godt hvor grensen går for norske båter. I Skagen er halvparten av båtene norske. Kommer du til København er det direkte glissent mellom de norske flaggene og lenger sør blir det enda lengre mellom hver gang man hoier til et norsk akterspeil. Det erfarne journalistparet merker likevel at flere drister seg lenger enn før, og mener dette har en klar sammenheng med størrelsen på den norske båtparken. Bjørn Thunæs og Karin Muri har ligget i Lange Linie Lystbådehavn siden juli i 2005. Til påske bærer det hjemover for litt vask og stell, før de setter nesa sørover igjen, denne gang mot den svenske vestkysten. frode@batliv.no

MONUMENT: Karin og Bjørn og danskenes nasjonalsymbol, Den lille havfrue.

Bjørn og Karis Københavnperler 1. Rosenborg slott og Kongens hage. De danske kongers kronologiske samlinger gjennom 300 år. Parken rundt omtales som Københavns svar på Central Park. 2. Vesterbro. Trendy og byfornyet københavnbydel hvor du spotter de aller siste tendensene i hele Skandinavia. Prøv Guldsmeden-hotellene og shopping i Istedgade. 3. Københavns havnebad og Amager Strandpark. København er blitt Nordens Copencabana, med egne havnebad og fem kilometer lang sandstrand på Amager. 4. Riddersalen på Christiansborg slott. Se de fantastiske gobelinene som kunstneren Bjørn Nørgaard lagde til dronning Margrethe. Forteller tusen års Danmarkshistorie. 5. Christiania. Fristaden er en grønn oase og et sted for alternativ tenkning og livsstil. Har noe av 60-årenes vennlige hygge over seg. 6. Operaen. Imponerende byggverk, kanskje mest på innsiden, og åsted for stor kunst i en rå københavnbydel der fremtidens arkitekter, skuespillere og filmmakere også utdannes. 7. Christianshavn. Københavns Venezia, en kanalby anlagt av kong Christian IV på 1600-tallet. Perfekt sted å gå på tur og på cafe. 8. Restaurant Jacobsen. Se danskenes berømte arkitekt Arne Jacobsens kjente arkitektur i Klampenborg og spis i Jacobsen-ånd med panoramautsikt over Østersund. 9. Østerbro. Gå langs Søerne og til Østerbro og spis på Dag H og kjøp brød søndag morgen på bakeriet og gå på trendy shopping i Classens gade. 10. Vega ­ musikkens hus. Byens beste musikkscener og nattklubb med ekte clubbing-følelse.

Båtliv : 3|2006

109

Danmark ­ simpelthen En seiltur til Bornholm kan avstedkomme så mangt. For journalistparet Karin Muri og Bjørn Thunæs ble det en reise som varte lenge. I to år har de fartet Danmark på kryss og tvers med båt og bil for å finne historiene du aldri tidligere har hørt. Boken «Danmark» er blitt en annerledes reiseguide til et annerledes Danmark. | TEKST OG FOTO: FRODE PEDERSEN |

K

orset i Kattegat. Visste du at oldefaren til Jon Gelius i Dagsrevyen, ligger begravet på den danske øya Anholt. Nei, selvføleglig vet du ikke det. Men i boka til Karin Muri og Bjørn Thunæs, kan du lese den dramatiske historien om hvorfor Gelius`s oldefar og sønnen ble begravet her i 1897. At far og sønn omkom i et forlis med skøyta «Juni af Arendal», og hvordan de ble funnet av lokale folk på jakt etter strandingsgods en og en halv måned senere. Du får også vite at det er grunnen til at Jon Gelius og familien har hatt Anholt som sitt hemmelige sommerparadis. Historien ble opprinnelig fortalt av danmarksvennen Gelius til det danske turistmagasinet Visit Denmark, hvor Karin og Bjørn fant historien. Slik beskriver journalistparet sitt møte med Jon Gelius på Anholt. Jon Gelius står foran det solide jernkorset på kirkegården på Anholt. Igjen leser han teksten: Her hviler Capt Gilius Nielsen 54 år og søn Styrmand Nils J. Nielsen 25 år. Døde ved

JOURNALISTER OG FORFATTERE: Begge jobber i VG, og sammen har de skrevet bok om Danmark.

Juni af Arendals forlis 30/3 97. Dybt er de savnet. Kapteinen er Jons oldefar, styrmannen broren til hans farfar. ­ Jeg er vokst opp med historien om at jeg hadde en oldefar som forliste et sted, men jeg hadde aldri noen sikker fornemmelse av hvor det var og om det i det hele tatt fantes noen grav. Sommeren 1976 reiste familien Gelius til Anholt. Jon var 12 år. Med var bror, far og mor...

Familien Gelius fra Arendal ble møtt av en gul folkevognbuss som det sto taxa på, øyens eneste. Men det fantes ingen stor interesse for å finne husly til den norske familien, inntil fru Carla Stephensen sa, jo visst hun kunne ta den norske familie i tre dager. ­ Er dere fra Arendal? Spurte Carla. - Ja, da har jeg noen papirer her som dere må se på, sa enken. Jon Gelius' far kjente straks igjen håndskriften til sin egen tante. Hvilken tilfeldighet, at de var blitt innlosjert i huset til familien som hadde beholdt kontakten med de to forliste nordmennenes familie i Norge. Først enken etter kapteinen. Senere søsteren til styrmannen. Carla hadde i alle år stelt den ensomme graven i den karrige jorden, slik hennes far, redningsmann Stephensen, hadde oppsøkt den ved alle høytider. I dag er graven fredet, og er en av få gjenstående på den gamle kirkegården på Anholt.

seg opp på den solrike øya i innseilingen til Østersjøen kom ideen om at her var det historie og historier til flere bøker. Og når båtlivet ble for trangt, utvidet de horisonten ved å ta med seg penn og kamera på land. Bornholm har mottatt mye EU-midler for å satse på regional kultur. Maten står sterkt på øya, og de troppet opp hos pølsemakeren, fiskerøkeren, vinbonden, ismakeren, sukkertøy- og sjokoladeprodusenten. De smakte på Bornholm, som de selv liker å kalle sitt første føleri med det som skulle ende i boken om det å være norsk i et annerledes Danmark.

Startet på Bornholm Det hele startet med en båttur til Bornholm. Mens de lå og leste EKSILBERGENSER: Laurie Grundt er blant de eldste i fristaden Christiania.

Anholt og Christiania På turen fra Bornholm til København havnet de altså på øya

110

Båtliv : 3|2006

Våre danske favoritthavner 1. Christiansø. Danmarks østligste utpost, beliggende i Østersjøen. Her går man i land i historien inn i et levende festningsanlegg. 2. Allinge. Hyggelig byhavn på det nordlige Bornholm, hvor man blir liggende bak en stengt port i den indre havnen i pålandsstorm. Bornholm har fine havner i idylliske byer rundt hele øya. 3. Langeline Lystbådehavn og Flakfortet. Storbyhavn med Den lille havfrue som nærmeste nabo, fem minutter på sykkel til sentrum og vår hjemmehavn i København. Flakfortet er en storbynær idyll på en gammel festning en times seilas fra Danmarks hovedstad. 4. Humlebæk havn. Liten havn beliggende så å si i kunstmuseet Louisianas hage, med panoramautsikt over Sundet til Sverige. 5. Gilleleje. Maritim og pulserende by nord på Sjælland med en stor fiskeflåte. 6. Langør. Renspikket idyll i Stauns fjord på Samsø. Omgitt av et flott og unikt naturområde. 7. Ebeltoft. I byen står alle de gamle bindingsverkshusene fordi sjømennene var for fattige til å bygge nye. 8. Anholt. En yndig oase i Kattegat, vårt nordiske stillehavparadis. 9. Læsø. Øya ligger som prikken over i'en i Kattegat og har flott sykkelnatur. To gode havner, Vesterø havn og Østerby havn. 10. Ålbæk havn. Flotte strender og et stillere alternativ til Skagen. Her sees fiskekutterne som kjølhales og fiskere som kommer og går ut.

MILLIARDÆR Jørgen Phillip Sørensen elsker Skagen.

DEN SORTE DIAMANT: Et nytt handlesentrum i København.

JON GELIUS ved oldefarens grav på Anholt. :

Anholt. Et «Stillehavsparadis» midt i den nordiske seilerleia mellom Danmark og Sverige. Det var her de møtte historien om Jon Gelius` oldefar, og Jon

Gelius selv. Her traff de også kilometervis med hvite sandstrender og urørt natur. Anholt har alltid vært et sted for seilere, men flere og flere motorbåtfolk drister seg nå hit. Øya holder fortsatt på sin litt spartanske stil, og det finnes ingen hoteller her, bare en campingplass. Frem til nå har plassen ligget litt langt unna for norske båtturister, og havnen er derfor preget av flere flagg fra Europa enn fra Norge. Anholt er viet stor plass i boken. Selv om boken har mange flotte historier fortalt gjennom spesielle mennesker, har den også masse ren faktainformasjon. I kapittelet om Christiania, kommer den politiske historien frem. Bråket rundt etableringen av fristaden, og ikke minst bråket de senere år med alle som ønsker å legge fristaden ned, samt holdningen til narkotika. Boken er også full av tips til kulinariske steder. Københavns spisesteder har fått sitt eget kapittel, hvor byens mange stjerneste-

der blir omtalt. København er blant de byer i Europa, utenfor Frankrike, som har flest Michellinstjerner.

Personligheter Boken «Danmark» er en kombinasjon av den gode fortelling og klare faktarammer, ledsaget av bilder som understreker det menneskelige og sanselige denne boken så sterkt utrykker. Dette er en annerledes reisebok. Historiene fortelles ofte gjennom kjente og ukjente personer som alle er noe i kraft av sin personlighet eller yrke: «Søs» fra krønikken, som egentlig heter Maybritt Saerens. Helle Thorning-Schmidt, formann for de danske sosialdemokrater, som kanskje en dag blir Danmarks første kvinnelig statsminister. Hanne-Vibeke Holst, en av Danmarks bestselgende forfattere. Benny Andersen, han med «om litt er kaffen klar».

Eller hva med et nært besøk hos eksilbergenseren Laurie (Lars) Grundt, som sendte konen hjem til professorat i Norge, og selv valgte å bli igjen for å flytte inn i sitt atelier i Fredens Ark i fristaden Christiania? Og så Jørgen Phillip-Sørensen da, arving til danske Falken og Securitas og en av Danmarks rikeste menn. Han er god for 10 milliarder og med 360.000 ansatte. Sørensen som av og til tar privatjetten sin til Skagen, og insisterer på å bli tatt bilde av med sine lange Choibas-sigarer. Der driver han båtbyggeri som bygRESTAURANT: Dette er en av de mest berømte restaurantene i København. ger yachter i hundremillioner-

klassen på si. Selv nøyer han seg med en gammel dansk fiskeskøyte. Det er lite ved denne mannen som minner om hans jordiske rikdom. I boken innleder han kapittelet om seg selv med å si at «Skagen er ikke en by, men en livsstil». Det er det garantert tusenvis av nordmenn som er helt enig med mangemilliardæren i. frode@batliv.no

Båtliv : 3|2006

111