KOS: Serveringssteder merker redusert etterspørsel etter at strengere promillegrense ble innført i Sverige.

– Ingen færre ulykker med lav promille på sjøen

Ola Ljungberg advarer mot svenske tilstander i Norge hvor en streng promillelov ikke har gitt resultater.

Publisert Sist oppdatert
FAKTASJEKK: Ola Ljungberg har oversikt over ulykker på sjøen og kan ikke se at strengere promeillegrense har noen innvirkning.

Representanter fra KrF ønsket å senke promillegrensen til 0,2, men grensen forblir på dagens nivå, meldte vi denne uken. Det mener Ola Ljungberg er fornuftig. Han har startet facebook-gruppen «Alt om 0,2 promille på sjön», og samlet data siden loven ble innført for ti år siden. Arbeidet har han gjort sammen med blant annet professorer Hugo Tiberg ved Stockholms Sjörättsinstitut. Han hevder at det ikke hjelper på sikkerheten om promillegrensen justeres fra dagens 0,8 til 0,2 promille.

– All empiri viser at under 1,0 prosent skjer ingen ulykker, påstår Ola Ljungberg.

Enligt Transportstyrelsen statistik så är olyckorna till sjöss omätbara,  de är om 0,00x decimaler och detta är oavsett båttyp och alkohol. Det finns inga offer inom den promilleson som Sverige har infört sedan 1994 och till dags datum.

I en undersøkelse fra Kantar TNS Gallup svarer 72 prosent vi bør ha samme promillegrense til sjøs som på veien i Norge. 

LES: Promillegrensen forblir

Upopulær lov

Ulykkene på sjøen i Sverige har gått ned, men det største fallet kom før den nye promillegrensen ble innført. Kurven fra ulykkesstatistikken er sammenlignbar med Norge hvor det fremdeles er grense på 0,8 promille. Undersøkelser av ulykker hvor det har vært alkohol, så dreier det seg om stort inntak, over 1 promille.

Hva statistikken viser er at det er færre som bruker fritidsbåtene, og det merkes særlig av serveringsbransjen rundt om på kysten.

Kystvakten, eller Kustbevakningen blir kritisert for å kreve store ressurser, og er av noen fryktet for de store bøter. En trollingfisker (lav fart) ble ilagt en bot på 18 300 kroner for å ha ført båten med 0,34 i promille. En annen fikk bot for å ta over roret fra sin kone under tillegging fordi de mente at det var best. Mannen måtte blåse, og hadde 0,36 i promille og fikk bot. 

Båtfolk i Sverige mener at den strenge reglen straffer uskyldige, og at det bidrar til unødvendig belastning på rettsvesenet.

Vil ikke høre

Ola Ljungberg og andre som vil til bake til hvordan det var før får ikke gehør hos politikerne. Han mener at politikere ikke vil innrømme egne feil, og er redde for at Kystvakten skal få for lite å gjøre.

– Jag har sett hur makthavare/myndigheter förändrar verkligheten, är helt faktaresistenta om detta, sier Ola Ljungberg.

Også den Svenske Kryssarklubben og Svensk Båtunion mener at effekten av promilleloven bør analyseres. 

På nettsiden båtfolket.se kan du lese mer om promillelovens motstandere i Sverige. 

Drukner fra brygga i fylla

SEILmagasinet legger til at det var unormalt få dødsulykker på sjøen i Sverige i 2018 med 12 omkommene, mot 23 i Norge. Statistikken i Sverige viser at mange dødsulykker skjer i forbindelse med om bord stigning, eller avstigning. De fleste er eldre enn 60 år, og det har vært alkohol med i bildet i halvparten av tilfellene. De fleste omkomne har druknet i innsjøer, og ingen har død på havet, eller under seilas.

Redningsselskapets forslag om å ha redningsvest også på land vil helt sikkert berge liv. En alkoholforbudsone nær sjøen vil også være et effektivt tiltak for å redusere drukningsulykker.

MOTSTAND: Det er en del motstand mot den strenge alkoholloven på sjøen i Sverige.
UPOPULÆR: Kustbevakningen sjekker båtførere. Antall bøter er på vei ned.