Obsternasig bransje?

Kommentar

Båtbransjen sliter så avgjort med et troverdighetsproblem om de ikke raskest mulig nå tar et oppgjør med bruk av Burmateak i båter. Det er for lengst bevist at handelen med falske ekthetssertifikater, og at triksing med teakens opprinnelsesland kan manipuleres gjennom huller i enkelte lands lovverk.

For ett år siden sa Knut Heiberg-Andersen i Windy Boats til Båtliv at de hadde en nullvisjon på bruk av truet regnskog, deriblant teak, i sine båter. Etter gårsdagens uttalelser til NRK om at de fortsatt vil kjøpe Burmateak, fordi det ikke finnes noen alternativer, forteller sitt om at den gamle kjempen i norsk båtbransje er  ferd med å hugge seg selv i foten. En uttalelse som får oss til å tenke på begrepet ”fordums storhet”.

-Vi bruker teak fordi det er det våre norske kunder ønsker, sier Heiberg-Andersen. Vi tør våge påstanden om at dette er foreldede fakta, og at det er like mange kunder som har et bevisst forhold til at båten skal være fri for denne type treverk. Vi har også snakket med kunder av bransjen som sågar etterspør svanemerking av norske båter.

Det forundrer meg at nettopp Windy er de som nå skal fronte en trassig bruk av et treslag som for lengst er satt opp på listen over truede tresorter. Når vi tillegg vet at menneskene som lever under trærne er like truet, ja da får jeg lyst å si at Windy og Heiberg-Andersen er i ferd med å entre fremtiden med baken først.

Windy har i dag en enestående posisjon i norsk båtbransje. Som den internasjonale storebror og den mange strekker seg etter, forventer vi en mer tidsriktig holdning til bruk av truede regnskogsmaterialer levert fra et av verdens verste militærdiktaturer. 

Vi har nettopp besøkt Cannes messen, den internasjonale båtindustriens store europeiske utstillingsvindu. Ja, vi så en del teakdekk, men det som ble en viktigere observasjon var at flere og flere forlater teaken til fordel for andre materialer. Lysere treslag, laminater, finer, malte flater, stål og aluminium har så definitivt tatt over salonger og lugarer.

Det kan hende at dette har noe å gjøre med at flere og flere kvinner entrer båtdekkene som selvstendige meningsbærere, og som fullverdige medlemmer av mannskapet. Forhåpentligvis har det like mye med at designerne har skjønt det før bransjen selv, at båtene skal være som hjemmene våre. Og da passer Chesterfield- salongene og de brune barskapene best på museer.      

Heiberg-Andersen ynder å si at de bare bruker stammen fra ett tre til sin samlede årsproduskjon av båter. Med det så innrømmer han at denne skogen er både storvokst, og at den representerer enorme verdier som fortsatt gir vekst til landets juntaregjering og diktator. Tolker vi ham i en bedre mening vil det si at de bruker så lite at denne trestammen er som dråpen i havet, og da kan du vel like greit slutte helt, eller hva Heiberg-Andersen? Det kan iallfall bli utrolig mye dårlig reklame for bare en skarve trestamme.

Men det finnes så absolutt unntak her hjemme også. Viksund ble i mange år hjemsøkt av naturmennesket Kurt Oddekalv. Det var ikke en messe verdt i Bergen om ikke lokalavisene fikk sitt årlige oppgjør mellom Rune Viksund og Kurten som han kalles lokalt. I dag går praten mer uanstrengt, og til og med Regnskogfondet har vært på studiebesøk hos Viksund for å se hva fremtiden bringer for norsk båtbyggere. Flere og flere sverger nå til det norskutviklede produktet varmebehandlet Ask. Det skal holde i 30 år er Viksund blitt lovet, og det er jo minst like god levetid som på teak.

De får følge av nok en innovatør  i norsk båtbransje. Bård Eker i Hydrolift har også godt over til Ask. Hos Marex jobber de med Bambus som et alternativ. Hos Skilsø i Arendal går det i lys bjørk. (Skilsø eksisterer fortsatt på fy-listen til Regnskogfondet over teakbrukere? Red. Anm.)

I nye Fjord kan du velge mellom Eik eller Mahogny, begge typene i meget tynt finert tre, som gjorde at Regnskogfondet var villig til å sette nesten godkjent på mahognyinnredningen de vurderte for oss under årets Sjøen for Alle. At Fjord fortsatt fyller Ternene sine med teak, bør Morten Nordvold i Fjord raskest mulig gjøre noe med. Han er tross alt på jakt etter et mer moderne image, og da ser det dårlig ut for porteføljen når en av bestselgerne hans like godt kunne vært parkert utenfor Hankø Yacht Club for godt!

Skal norsk båtbransje bli noe annet enn et nisjeprodukt i verden. Skal de hente tilbake sine glansdager i Europeisk sammenheng, kan de klare det gjennom moderne miljøvennlig produksjon og en bevisst holdning til at båter lages for folk som liker og ferdes i naturen. Da skulle det ikke være så vanskelig å fortelle kundene at de får bedre samvittighet av å gjøre det i en båt som tar hensyn til miljøet rundt seg.

Frode Pedersen, Redaksjonssjef Båtliv

Her kan du lese mer om debatten i NRK:

www.nrk.no/nyheter/utenriks/1.3683296

Hva mener du? Ta debatten her hos oss.