Femti år med hekkaggregat

I de femti årene som har gått siden har hekkaggregater stort sett overtatt innenbordsmarkedet, i alle fall på båter som er designet for å gå litt kjappere enn deplasementbåter og trauste halvplanere.

Med på kjøpet kom bedre driftsøkonomi og manøvrerbarhet, men også nye krav til vedlikehold - og ikke minst den evige angsten for rabiate verkstedsregninger om noe skulle gå galt med gullklumpen der bak.

Mercury sa nei, VP ville satse

Det var den amerikanske ingeniøren og båtentusiasten Jim Wynne som overbeviste Volvo Penta om at det lot seg gjøre å kombinere de beste egenskapene fra de to drivverktypene - og kanskje gjorde utsikten til å selge lette og kraftige bilmotorer til båtmarkedet også at Volvo tente på idéen.

Men Wynne var slett ikke alene om å tumle med planer om hekkaggregat, de første prototypene ble utviklet på slutten av førtitallet av en annen båtsportentusiast og senere Mecrury-topp, Charles Strang. Han kalte systemet AVC (Apacinata Von Climax!)

Strang fikk jobb på Mercury i 1951, og etter to ukers ansettelse dristet han seg til å presentere drevet for den legendariske Mercury-bossen Carl Kiekhaefer. Svaret var mildt sagt avvisende, her skulle det overhodet ikke lages noen konkurrent til Mercurys påhengere!

Konspirasjon!

Legenden forteller at Mercury-karene Jim Wynne, Charles Strang og Charles Alexander senere «konspirerte» om å videreutvikle hekkaggregatet uten at Kiekhaefer fikk nyss om planene, og at Wynne tok med seg idéen da han forlot Mercury i 1958.

Han slo seg til i foreldrenes garasje, dekket til vinduene og ferdigstilte sin prototype. I august 1958 dro Jim Wynne østover og fikk kontakt med VP-sjefen Harald Wiklund, mannen som gjennom sine 28 år som VP-sjef utviklet VP fra en lokal motorfabrikk til et verdensomspennende konsern.

Rask utvikling

Wiklund så den kommersielle verdien av prototypen, og to dager senere var kontrakten i boks. Wynne prøvde å få Strang med over til VP-prosjektet, men ex-kollegaen hadde fått en toppjobb i konsernet og ble på sin post.

Et voldsomt utviklingsarbeide tok til, og allerede før jul 1958 var den første Aquamatic-modellen klar for test. I januar 1959 ble drevet offisielt vist på en stor båtmesse i New York, og etter en litt treg start var suksessen et faktum.

Mercruiser gir etter

Carl Kiekhaefer selv måtte etterhvert innrømme at drev hadde noe for seg, og han kunne kunne i tillegg trekke veksler på VPs lanseringsarbeid som en slags gigantisk markedsundersøkelse. Allerede i 1961 kom dermed den første Mercruiser-modellen på markedet, tilpasset motorer over 100 hk-grensen, og året etter var det et tisifret antall produsenter av mer eller mindre vellykkede drev.

Men Volvo Penta var først ute, og dette skjedde altså for nesten nøyaktig femti år siden.

Plastbåter og større maskiner

Volvo Penta og Mercruisers store lykke var plastbåtrevolusjonen og flommen av helplanende sportsbåter med dype V-skrog. Disse passet perfekt til drevene, og når også cabincruiserne etterhvert ble stadig mer hurtiggående, fikk hekkaggregatet nye, viktige markeder.

Og slik er det den dag i dag: Vannjet, pod og overflatedrev forblir feinscmekerløsninger for de spesielle båtene, og aksling er det stort sett bare vi nordboere som - innimellom med stort hell - driver på med.

Stadig sterk posisjon

VP har beholdt en sterk posisjon på hekkaggregatmarkedet i løpende, knallhard konkurranse med erkefienden Mercruiser. Ved å utvikle stadig kraftigere og lettere dieselmotorer og ikke minst kontinuerlig utvikle drevene har fabrikken beholdt en bra markedsandel. VPs nytenking har også medført innovasjoner som Duoprop-systemet (1982) med to kontraroterende propeller og ikke minst det dristige IPS-satsingen, stadig i innbitt kappestrid med hovedkonkurrent Mercruiser.

Gratulerer med jubileet!

Kilder: Volvo Penta, Mercruiser, Wikipedia, Recreational Boat Building Industry (www.rbbi.com) m.fl. Foto: Volvo Penta