– Feil å undervurdere kunnskapen

Jan H. Syvertsen gikk i går ut på Båtlivs nettside og kritiserte Norboat for det han betegnet som bakstrebersk.

    – Holdninger må nødvendigvis baseres på kunnskaper. Man kan ikke forvente at folk har holdninger til noe de ikke vet noe om, sa Syvertsen.

    – Det blir feil å undervurdere basiskunnskapen de aller fleste båtførere sitter inne med. Mange båtførere er svært dyktige, mens andre definitivt ville hatt behov for påfyll av kompetanse. De fleste vet imidlertid uavhengig av dette at bruk av flyteutstyr redder liv, de vet at båt og alkohol utgjør en dårlig kombinasjon, og de vet at kjøring, deriblant i mørket, i høy fart kan få alvorlige konesekvenser, sier administrerende direktør Erlend Prytz i Norboat.

– Dårlige holdninger

Han mener at de aller fleste alvorlige ulykker likevel har ett eller flere av disse elementene i seg, og det er folk både med høy og lav kompetanse som utsettes for disse ulykkene.

    – Når folk vet hva de gjør, men de alvorlige ulykkene likevel skjer, mener vi at det først og fremst er dårlige holdninger og adferd som er problemet. Og ikke manglende kunnskaper. Vi mener derfor det vil være mest hensiktsmessig å innføre adferdsregulerende tiltak som blant annet et sertifikat for hurtiggående båter som kan inndras ved alvorlige overtredelser av lover og regler. Når Sjøfartsdirektoratet og arbeidsgruppen ikke mener det er nødvendig med slike sanksjonsmuligheter, men kun kompetansebevis, som også vil måtte ligge som fundament for et sertifikatkrav, tar de feil, sier Prytz til Båtliv.

– Feil regning

Prytz finner det vanskelig å se resonnementet og målsetningen av arbeidet som er gjennomført av Sjøfartsdirektoratet og arbeidsgruppen.

    – Satt på spissen skal man overlate en regning på to milliarder kroner til over 400.000 båtførere for å løse et problem som ikke eksisterer, fremfor å fokusere på det reelle ulykkesbildet med alvorlige personskader, som Norboat ønsker å iverksette effektive virkemidler for å motvirke. Det er lite som indikerer at ulykkesmønsteret med alvorlige personskader vil endre seg betydelig fremover, men vi mener likevel det er fullt mulig å redusere omfanget av disse ulykkene dersom de riktige virkemidlene tas i bruk, sier Prytz.