En hyllest til folk ved havet
Julaften 1971 ble fem søsken farløse da båten gikk ned. Hør hyllesten Jon Aadland skrev etter å ha hørt historien.
Publisert
Sist oppdatert
Korsangeren og komponisten Jon Aadland hørte historien fra familien i Hummelsund i Klokkarvik som mistet sin far julaften 1971. Faren var om bord i Fraktbåten «Vestervåg» som gikk ned med en kornlast sør for Lista. Av mannskap på fem rakk to å berge seg til rednigsflåten. Tre omkom. En av dem var faren til de fem Hummelsund-søsknene. Ut fra denne historien skrev Jon Aadland en hyllest til kysten og folket ved havet. «Hyldningssang» er dedikert til søsknene Steinar, Nils, Oddrun, Jorunn, Ottar og mor Synneva fra Hamre på Steinsland. Det var Steinar som fortalte historien til Aadland for et par år siden. Han var 11 år den tunge julaftenen. Historien gjorte sterkt inntrykk for Aadland.
– Jeg ønsker at teksten skal få oss til å tenke på folket som bor langs kysten. De har alltid måtte tåle store offer, sier Aadland.
Hyldningssang til Folk ved havet
Eg står her på Veten, - og ser langt ut te havs
Sjå dei blankskurte skjæra, - husa klore seg fast
Her er vindskjeive fure, - her er berg, lyng, og torv
Her har folk båre børe, - levt med gleda og sorg
Her vil eg leva -gå i vind gå i le
Her ute med havet her høyre eg te, -eg høyre te
Ein fin sommarmorgon - når skodda er lav
Og sol skin i gjennom, - den lette frå hav
Går stilt ned te naustet, - lukt av sommar og tong
Få båten på sjøen, - trekka teine og garn
Her vil eg leva -gå i vind gå i le
Her ute med havet her høyre eg te, -eg høyre te
I fjøra går jenta, - raude sjøstøvla på
Ho ser under steina, - der spring krabbane små
Ho held ein i hånda, - han bite så kvikt
Ho finn fine skatta, - som er så godt likt
Her vil eg leva -gå i vind gå i le
Her ute med havet her høyre eg te, -eg høyre te
Johan i maskina, - og Thomas te rors
Går ut gjennom fjorden, - henta føda te bords
På kaien står guten - og vinka te far
Og havet er mektig, - da gjev og da tar
Her vil eg leva -gå i vind gå i le
Her ute med havet her høyre eg te, -eg høyre te
Når hauststormen brøla – og tek tak i båt og heim
Og havet da fråda - og kvitna i eim
Då vert du så liten, - veret kjem som eit drog
Me står han vel øve - denna gongen og!
Her vil eg leva -gå i vind gå i le
Her ute med havet her høyre eg te, -eg høyre te
