Kystfortet der småfolk og båtfolk har kommandoen

Båtfolket skal ha mye av æren for at kystfortet, som engang var Forsvarets viktigste observasjonspost mot innseilingen i Ytre Oslofjord, fortsatt yrer av liv og opplevelser. Forsvaret ga i 1999 opp all sin militære aktivitet på den naturvakre øygruppen i Færder, ikke langt ut i fjorden fra Tønsberg. Og det underlig nok bare noen ganske få år etter at et nytt administrasjonsbygg med kontorer, forlegning, undervisningslokaler, kjøkken og spisesal sto ferdig i 1990. Fortet hadde sin siste viktige oppgave under den kalde krigen frem til Mikhail Gorbatsjovs maktovertagelse i Sovjetunionen i 1985. Da tøværet kom forsvant også behovet for et fort med skarp ammunisjon midt i en fredelig skjærgård. Det var først på 2000-tallet vi i fritidsbåt fikk lov til å gå i land på Bolærne. Da gjorde vi det også på alvor.

Tilbake til folket

Da Forsvarsbygg i 2004 valgte å selge Østre Bolærne var Brunstad Conference Center, med sine Smiths Venner, raskt på grøten. Slett ikke alle, hverken lokalpolitikere eller nøttlendingene i sin alminnelighet, likte tanken på at et lukket samfunn skulle få råderetten. Det brygget seg igjen opp til ny krig med fortet midt i skuddlinjen, men denne gang bare verbalt og langt utenfor Boforskanonenes rekkevidde. Enden på visa var at Brunstad selv forsto signalene og solgte naturperlen videre til Nøtterøy kommune og Vestfold fylkeskommune. I dag er det kommunen alene som eier den fine øya i Færder Nasjonalparks randsone.

Den fine gjestehavna i tilknytning til hovedkaia på vestsiden av øya har plass til 130 båter. Brygga på østsiden har utriggere, mens brygga mot vest inviterer til fortøyning langsetter. I det relativt nye servicebygget på brygga er det toaletter og dusjer. Vann og strøm inngår i leien og gjestehavna tilbyr i tillegg gratis internett.

Grei innseiling, men vær obs

Innseilingen til havna er enkel, men husk at Bolærne og skjærgården omkring ligger i utsatt farvann. Et gammelt kart viser valgmulighetene godt. Kommer du vestfra kan du også gå rett syd av Vestre og mellomste Bolærne. Her er det greit merket med jernstaker hele veien inn. På vårt strandhugg denne gangen fokuserer vi på Østre Bolærne, men også de to andre øyene, Vestre og Mellom, er spennende. På Vestre finner vi en fin gjestehavn med havnekro i Jensesund. I en makaber leir på Mellom Bolærne levde og døde russiske krigsfanger som tyskerne misbrukte til bygging av festningsverkene på fortet.

Østre Bolærne innbyr til opplevelse og friluftsliv for båtfolket. Både de gamle forlegningene og boligene kan leies for overnatting. Komandantboligen er omgjort til kystledhytte. Rett ved gjestehavna og badestranden ligger Loshuset som Foreningen Skjærgårdskvinnene har satt i stand med møbler og interiør tilnærmet identisk fra 1800-talet. Huset leies ut i høysesongen. Befalsforlegningen, 700 meter fra gjestehavna har plass til overnatting for 120 personer, mens mannskapsforlegningen ikke lenger er disponibel. Den skal trolig bli endel av den planlagte Færder Folkehøgskole.

Nord på øya har Padleled Vestfold og Telemark fått utviklet moderne arkitekttegnede gapahuker. Padlehukene er åpne for alle og kan benyttes som overnattingsplass. På nordsiden av øya er det også flotte muligheter for å overnatte i telt.

Militærhistorisk severdighet

Ingen går i land på Østre Bolærne uten å ha avlagt Tønsberg Forsvarsforening militærgrønne museumsbygg et besøk. Foreningen arbeider for å bevare fortet på Østre Bolærne som en militærhistorisk severdighet, og gjøre dette tilgjengelig for allmenheten med sitt lille museum og ikke minst med veteraner som tidligere har hatt tjeneste i kystartilleriet som viser rundt på fortet.

På vår vandring på de smale, fine veiene på øya passerer vi en liten minnetavle i fjellveggen. Hans Chr. Furuseth var den eneste soldaten som falt da tyskerne gikk til angrep. Han falt ikke 9. april, slik det står på platen. Derimot ble han drept av tysk mitraljøseild mens han heiste det hvite plagget ved middagstider 10.april. Videre kamp var nytteløst da de tyske krigsflyene bombarderte og smadret kanonene på fortet.

Viktig base for losene

Bolærne-øyene hørte tidligere til under Sem kongsgård, og senere grevskapet Jarlsberg, men ble ekspropriert av forsvaret i 1916. Da startet byggingen av fortet på Østre Bolærne med tanke på forsvar av marinens hovedstasjon på Karljohansvern i Horten.

Men det er ikke bare i krig den strategisk plasserte øygruppen har hatt sin misjon. Historien forteller at det har vært losvirksomhet helt tilbake til vikingtiden. Det var spesielt travle tider for losene i seilskutetiden. Mange skuter kom ut av kurs og gikk på grunn i det urene farvannet rundt øyene på vei til Tønsberg.

Kompassrose hugget i fjell

På toppen av en kolle langt nord på Østre Bolærne, like opp for den gamle havnen Kongshavnsund, er en stor flat høyde kan du fortsatt se konturene av en kompassrose som er hugget i granitt på 1500-tallet. Johan Anton Wikander forteller til Nøtterøy historielag at kompassrosen ble brukt av los som skulle lokalisere fartøy som trengte hjelp. Her er god utsikt både utover mot Færder og innover Oslofjorden. Losene oppe ved utkikken måtte merke seg hvilken kurs de skulle holde for å nå frem til en skute som signalerte etter los. Det ble derfor lagt vekt på at rosene ble hugget inn slik at de viste de samme kurser som et vanlig samtidig skipskompass, skriver Wikander.

Denne spesielle kompassrosen er også inspirasjonen til den populære restauranten til Færder kommunes fast ansatte på Østre Bolærne, Alex Rossitto nede på brygga.

Les mer om Kompasset Café og Restaurant her: Norsk sjømat med italiensk sjarm