Båtliv i mørketida kan være eksotisk, fredelig og sosialt

En av de absolutt fineste båtturene jeg har hatt, var den 22. november 2018. Det var en kald kveld, fullstendig skyfri himmel og fullmåne. Med en stor gryte hjemmelaget kyllingsuppe som sto ute på dekk i en grop i snøen, skled vi mellom holmene i mørket. Det var knapt lys i en eneste hytte, og rimfrosten på holmene reflekterte lyset fra månen. Fjorden lå som et sølvskimrende teppe. Om bord gikk dieselvarmeren for fullt, og det var gode tyve grader i salongen. Idet vi kom inn i Paradisbukta på Håøya i Porsgrunn, hørte vi knitringen fra isen rundt skroget. Vi stoppet motoren og lå stille i isen mens kyllinggryta ble varmet over gassblusset. Slike kvelder fester seg i hukommelsen fordi det er så få av dem. De har noe eksotisk ved seg, og det krever litt større anstrengelse å oppsøke dem enn å kaste fortøyningene en julidag iført kortbukser og t-skjorte.

Strekker sesongen

Fra slutten av oktober ligger de fleste naturhavnene på Øst- og Sørlandet øde – selv på de mest gnistrende, stille dagene. Det er en fantastisk tid å være på sjøen, og med relativt milde vintre gjennom flere år, ser vi at det stadig er noen som strekker sesongen litt lenger også på Øst- og Sørlandet. Da vi hadde vår forrige reportasjebåt, hadde den i perioder hjemmehavn i Bergen og ble brukt året rundt på Vestlandet. Fra Stavanger og nordover er det relativt mange som bruker båten aktivt hele året. Tommy Håvardstun i Bergens Motorbåtforening er en av de aller ivrigste.