Lokalvalget 2023:
– Vi må gjøre livet lettere for båtfolket
Etter åtte år uten byrådsmakt viser meningsmålingene at Bergen Høyre er storfavoritt til å vinne valget i det som trolig er landets mest uregjerlige by. Og partiet vil da gjerne ha med seg båtfolket.
Bergen er en av landets største båtkommuner, og Høyre lover lettere tilgang til sjøen, praktiske løsninger på praktiske problemer og mindre sentralstyring av lokale saker.
– Hovednøkkelen blir å endre en hel del av føringene i kommunearealplanen fra 2019. Dessuten må vi endelig få avsluttet strandsonesakene. Disse har vært et mareritt for mange båtfolk i mange år, sier bystyrerepresentant Chris Jørgen Rødland.
Han får støtte av partiveteran og tidligere kommunalråd Roald Stigum-Olsen, som også er godt kjent som båtmann på sin hals. 78-åringen tok ikke gjenvalg som leder for Bergen Senior Høyre, men han er fortsatt styremedlem i Kongelig Norsk Båtforbund region vest og snakker også på vegne av forbudet når han vil gjøre det lettere for bergenserne å eie og bruke båt.
Mange om beinet
– Det er et stort press på båthavnene. Vi må sikre allmenn tilgang til sjøen, gjøre det lettere for organisasjonslivet og sørge at nye generasjoner blir en del av frivilligsektoren, oppsummerer organisasjonsmannen Roald Stigum-Olsen. Og Høyre-mannen Stigum-Olsen støtter sin yngre partikollega i ønsket om at for eksempel den storstilte utbyggingen av boliger og båthavner i Grimstadfjorden bør gå videre uten å bli redusert alt for kraftig, samt at rulleringen av kommuneplanens arealdel må gi bedre betingelser for byens båtfolk.
I tråd med dette stemte Høyre nylig mot et punkt i byrådets grønne strategi om at endringer av arealbruken skal være arealnøytrale, det vil grovt sett si at om for eksempel nye naturområder tas i bruk må tilsvarende områder tilbakeføres til naturen.
– Det er vanskelig å stemme for et prinsipp vi ikke vet konsekvensene av, sa gruppeleder Charlotte Spurkeland til Bergens Tidende da saken kom opp til behandling. Hun mente forslaget smakte av symbolpolitikk.
Åtte års unntakstilstand
Mindretallsbyrådets forslag ble likevel vedtatt, selv om Høyre har den største bystyregruppen i en by der partiet alltid har stått sterkt.
Saken er at Høyre likevel har vært langt unna makt helt siden 2015. I likhet med Oslo har Bergen parlamentarisme, og en opprivende bybanestrid har i to valg sendt sentrumspartiene over til Ap. Samtidig har høyresiden i Bergen om mulig vært enda mer fragmentert enn venstresiden.
Etter at forrige byrådsleder ble felt som politisk ansvarlig for en barnevernsskandale gikk nok et koalisjonsbyråd ut fra Ap. Da hadde allerede Krf hoppet av mens MDG fikk reisepass av Ap. Det nye mindretallsbyrådet av Ap og Venstre opplevde deretter at SV, MDG og Rødt trakk seg fra budsjettforhandlingene. Løsningen ble budsjettforlik med Høyre. Byens konservative flaggskip har dermed fått en halv hånd på rattet og partiet signaliserer på noe uklart vis at det muligens heller ikke blir nye bybanerunder. Høyre vil «belite seg», som det heter på bergensk. Målet er å få sentrum tilbake over skillelinjen.
Statsforvalteren må under kontroll
Høyres innsigelse mot et forslag som ble lagt frem av Venstres byråd for klima, miljø og byutvikling ble likevel notert i et Venstre som samarbeider ganske greit med Ap. Dermed veier de to høyremennene sine ord når de staker ut ønskene for båtlivet. I alle fall når arealbruk og naturmiljø er en del av puslespillet.
Men ordene blir straks kvassere når emnet blir hvordan Bergen skal få avsluttet de evige strandsonekonfliktene. Dette startet med en nasjonal strandsonekampanje i 2008. Av 2800 kontrollerte eiendommer bare i Bergen kommune ble det funnet rundt 1400 avvik. Mange av disse sakene har siden gått utallige runder, både i administrasjonen, i politikken og etter hvert i rettsapparatet. Uryddige kommunale rutiner og manglende arkivføring av søknader fra mange tiår tilbake gjorde at en solid bunke saker i fjor ble tverrpolitisk avgjort til fordel for utbyggerne. I etterkant ble en rekke av vedtakene avvist av Statsforvalteren. Og når Statsforvalteren er Ap/SP-regjeringens representant i Vestland fylke er det ingen grunn for Høyre å spare på kruttet:
– Statsforvalteren har omstøtt saker uten en gang å ha vært på befaring og uten å ha hørt relevante vitneprov, sier Chris Jørgen Rødland. Han sitter i Utvalg for miljø og byutvikling og har selv brukt utallige timer på å klatre på regnvåte kaier og glatte svaberg:
– Det er en uting at ikke godt, lokalt, tverrpolitisk skjønn respekteres. Denne kulturen hos Statsforvalteren må endres.
Høyres vestlandsbenk har derfor fremmet forslag på Stortinget om å kutte ut eller avgrense kravet om å etterforske ulovlige bygg i strandsonen.
– Vi må rett og slett tenke mer praktisk. Ikke alt som skjer i strandsonen er negativt, dette er ikke indre Oslofjord, legger Roald Stigum-Olsen til.
Nye veier og nye bydeler
– Siden forrige valg har en ny motorvei gjort at Bjørnafjorden kommune (som Bergen deler Bergenshalvøen med) er mye lettere tilgjengelig. Her er det også bedre plass i strandsonene. Hvordan ser dere for dere et samarbeid, eventuelt også et fylkeskommunalt samarbeid?
– Et interkommunalt samarbeid med Bjørnafjorden om å legge til rette for båtlivet er en god idé, vi må også se hvordan overordnete planer i fylket kan brukes og utvikles på en god måte. Men det viktigste arbeidet er her i Bergen, mener Rødland.
Og i selve Bergen skjer det svært mye som angår strandsonen. Et enormt arbeid med å planlegge nye bydeler på containerhavnen i Dokken og på industriområdet Laksevågneset, på andre siden av Puddefjorden, er så smått kommet i gang. Både her og i utbyggingsområdene i Ytre Sandviken vil Høyre gjøre strandsonen, med kaiplasser og gjestehavner, tilgjengelig for allmennheten. Dette i motsetning til hva som i praksis har skjedd i andre, sentrale bydeler der industri- og næringsvirksomhet er erstattet av boliger.
– Dessuten må ikke gode formål komme i veien for fornuftige løsninger, sier Roald Stigum-Olsen, og trekker frem en båthavn i Nordåsvannet. Denne blir avskåret av en ny gang- og sykkelvei.
– Her er det plass til både båter og myke trafikanter og ingen vil ha mye trafikk på gang- og sykkelveien. Men innimellom må det faktisk være lov å kjøre ned til båthavnen for frakt av utstyr, motorer og materiell. Det er ikke mulig nå.
Ja til bedre gjestehavner
Stigum-Olsen mener at om reglene praktiseres med vett blir alle fornøyd:
– Et annet eksempel er at et båtlag i Store Lungegårdsvann fikk beskjed om at landfasilitetene ville havne på andre siden av et bybanespor. Så nå er det bare et klubbhus igjen. Slipp og båthus ble fjernet uten at alternativer kom på plass. Slikt må vi unngå.
Høyre-duoen vil derimot skryte av andre offentlige tilretteleggere, som interkommunale Bergen og Omland Friluftsråd, og begge vil få på plass bedre offentlige gjestehavner i Bergen. I dag er det stort sett kun i tungt trafikkerte Vågen og på Marineholmen sør for sentrumskjernen det finnes gjesteplasser. Plassene i Vågen er heller ikke ideelle:
– I stedet for at båtene må fortøye inntil grove lastebilhjul kunne det kanskje vært en smal flytebrygge langs kaien, slik det er i mange andre byer? Mulighetene er mange. Uansett må Bergen bli bedre tilrettelagt for en av de viktigste fritidssyslene vi har, nemlig sjø- og båtliv, mener Chris Jørgen Rødland og Roald Stigum-Olsen.
