Erstatning for egeninnsats og tapt bruk av båt under ferie
Etter kjøp av båt stanset motoren og båten ble stående på verksted hele sommeren. Plikter selgeren å kompensere for tapt båtferie?
Publisert
Spørsmål:
Vi kjøpte båt fra en forhandler, men på første tur opplevde vi at motoren stoppet. Selger har akseptert at dette skyldtes en kjøpsrettslig mangel og dekker reparasjonskostnadene. Det har blitt en omfattende reparasjon og båten har stått på verksted i hele sommer. Selgeren vil ikke dekke tapt bruk av båt hele sommersesongen. For eksempel fikk vi ikke vært på båtferie, slik vi hadde planlagt. Heller ikke vil han betale for min egen arbeidsinnsats i forbindelse med å demontere og ta ut motoren. Dette kjennes ganske bittert da våre barn på 8 og 11 år har ventet på båt i to år. Når vi endelig får en båt, så kan vi ikke bruke den. Og i sommer har de sittet hjemme og ventet på få bruke båten, mens jeg har stått på hodet og skrudd. Selger sier at jeg ikke kan kreve erstatning for verken tapt bruk eller egeninnsats. Dette er jo rene arbeidstimer og jeg synes det er merkelig. Hadde jeg satt bort alt arbeidet, ville jeg hatt en faktura på det – og på et mye høyere beløp. I ettertid burde jeg egentlig ha satt bort alt arbeidet, i stedet for å gjøre det så rimelig som mulig for selgeren. Er dette rett?
Ferie og fritid er interesser av ikke-økonomisk art
Svar:
Etter forbrukerkjøpsloven § 52 skal erstatningen for kontraktsbrudd «svare til det økonomiske tapet, herunder utlegg, prisforskjell og tapt fortjeneste, som den annen part er påført ved kontraktsbruddet». Dette gjelder likevel bare «tap som en med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge av kontraktsbruddet». Utgangspunktet er altså prinsippet om full erstatning for tap og utgifter som er forårsaket av kontraktsbruddet. Som skadelidende part skal du gjennom erstatningen stilles i samme økonomiske stilling som om motparten hadde foretatt korrekt oppfyllelse av avtalen.
Det er klart nok at loven ikke gir grunnlag for å kreve erstatning for ulemper, tidstap og ergrelser av ikke-økonomisk art eller for «tort og svie». Spørsmålet her er om henholdsvis tapt båtferie eller bruk av båten og egeninnsats er å anse som økonomisk tap.
Med tanke på det første er det få holdepunkter for at lovgiver har ment at dette skal anses som økonomisk tap. Ved skade på bil har Høyesterett uttalt at «ferie og fritid er interesser av ikke-økonomisk art». Den saken gjaldt en kvinne som fikk bilen skadet to dager før hun skulle på ferie. Høyesterett kom til at hennes kostnader til leiebil til denne ferieturen måtte kunne kreves dekket. Selv om denne dommen gjelder erstatning utenfor kontraktsforhold, må det antas at dommen også gir god veiledning også for erstatning etter forbrukerkjøpsloven. På samme måte må det derfor antas at kostnadene til en leiebåt under sommerferien, som erstatningsbåt ved mangel, vil være dekningsmessig etter forbrukerkjøpsloven § 52. Det samme må gjelde for direkte kostnader til ferien som i realiteten blir bortkastet. Derimot vil ikke selve ulempen av ikke å ha en båt disponibel – «tap av en båtsesong» – være erstatningsmessig.
Når det gjelder egeninnsatsen for motordemontering, er det noe uklart hvor langt forbrukerkjøpsloven gir krav på erstatning ved bruk av fritid eller arbeidstid. I forarbeidene til kjøpsloven heter det at det ikke vil være noe til «hinder for at det i rimelig utstrekning gis erstatning i form av godtgjørelse for arbeid utført på fritiden o l». I tilfeller hvor arbeidet vanligvis må utføres av fagfolk, og forbrukeren kunne ha krevd utlegg til slikt arbeid dekket av selgeren, bør også utgangspunktet være at du som forbruker skal kunne få erstatning for slik innsats. Det vil neppe være noe krav at du har gått glipp av annen fortjeneste, for eksempel ved tap av andre oppdrag som du kunne fått betaling for. Dette har også støtte i Høyesteretts praksis etter avhendingsloven: I Rt. 2003 s. 387 ble det gitt erstatning for egeninnsats på 10 000 kr. Også etter bustadoppføringslova § 33 er det forutsatt at en forbruker som selv utfører retting, kan få kompensasjon for dette. Ved denne beregningen skal man «som hovudregel ta utgangspunkt i kva han ville måtte betale for å få arbeidet utført av andre». I juridisk teori er dette også antatt å være systemet etter forbrukerkjøpsloven. I Forbrukertvistutvalgets vedtakspraksis har forbrukeren også fått erstattet sin arbeidsinnsats tilsvarende halv håndverkerlønn. Etter mitt syn må du derfor ha rett til erstatning for egeninnsatsen ved demontering motoren, antagelig tilsvarende halvparten av kostnadene til en håndverker.
