Båtpolitikken du kan vente deg
I åtte år har høyresiden påvirket båtpolitikken. Nå blir det en ny kurs. Til rors står Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Etter at den nye regjeringen bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti tiltrådte for åtte år siden, ble det gjennomført en rekke båtpolitiske endringer: Vannscootere ble likestilt med øvrige fritidsbåter. HK-avgiften ble fjernet. Og til tross for stadige ønsker fra politisk hold i opposisjon, ble det heller ikke i disse to periodene innført avgift på båtdiesel. I løpet av den første perioden for den borgerlige regjeringen, ble det også innført påbud om bruk av vest i båter under åtte meter. Når vi nå går inn i fire år med venstresiden i regjeringsposisjon, kan vi vente oss ytterligere endringer.
Båtmagasinet 11 er nå tilgjengelig
Denne artikkelen er fra Båtmagasinet nummer 11/2021. Du kan lese hele bladet på nett eller i app. Er du abonnent har du tilgang til bladet på nettbrett/smarttelefon.
Se bladet og arkivet til andre utgivelser her.
Stort flertall for venstresiden
I forkant av stortingsvalget i høst sendte Båtmagasinet ut spørsmål til de politiske partiene. Båtfolket fikk også anledning til å svare på de samme spørsmålene, og vi fikk med det god innsikt i hvilke partier som sto båtfolket nærmest. Av de som sto lengst unna meningene til båtfolket var Arbeiderpartiet (AP) og Senterpartiet (SP), de to partiene som dannet regjering etter valget. Her kunne det også blitt nært samarbeid med Sosialistisk Venstreparti (SV) og Miljøpartiet de grønne (MDG), men SV sto for langt unna AP og SP, og MDG havnet under sperregrensen. Til sammen har Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet de grønne 100 mandater på Stortinget. Til sammenligning har Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet 68 mandater på Stortinget. Venstresiden har dermed et solid flertall. Regjeringen vil med det få gjennom sin politiske agenda betydelig lettere, så lenge venstresiden samarbeider. Vel å merke sitter de to regjeringspartiene på til sammen 76 mandater, og bare det alene er flere enn høyresiden.
Likevel mye uenighet
At det er noe uenighet mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet er kjent. Og det er mye som skiller disse to partiene når de de neste årene skal samarbeide om båtpoltikken. Mens venstresiden er ganske så enige, heller Senterpartiet mer mot borgerlig side når det gjelder fritidsbåter. I 7 av 15 båtpolitiske spørsmål er disse to partiene uenige om hva som er best de neste fire årene. På de aller fleste av disse spørsmålene er den øvrige venstresiden enige med Arbeiderpartiet.
Trolig veibruksavgift på båtdiesel
I dag er det avgiftsfri diesel for fritidsbåter, mens båtbensin har veibruksavgift. Også under forrige stortingsperiode ble det raslet med sablene, både fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre som i alternative statsbudsjett har foreslått veibruksavgift også for båtbensin, i henholdsvis 2017 og 2019. Og det er ikke til å stikke under en stol at venstresiden ønsker veibruksavgift for båtdiesel velkomment. Det eneste partiet som i inneværende stortingsperiode ønsker at avgiften blir som i dag, er Senterpartiet. Betyr det at det kan bli en lett kamp for resten av venstresiden å avgiftsbelegge båtdiesel ytterligere?
Ja til obligatorisk småbåtregister
Alle partiene på venstresiden er for et obligatorisk småbåtregister. Men det betyr ikke at ballen her er lagt død. Det er nemlig uenighet om hvem som skal drifte et slikt småbåtregister. Det obligatoriske registeret ble avviklet av Bondevik II-regjeringen, og siden 2004 har det vært opp til hver enkelt båteier om de vil registrere båten sin. I dag er det Redningsselskapet som drifter småbåtregisteret, i tillegg til at det også mulig å registrere fritidsbåter mellom 7 og 15 meter i Skipsregisteret (NOR). Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at et obligatorisk register bør driftes av Redningsselskapet. Arbeiderpartiet og MDG mener Redningsselskapet er best egnet, mens Rødt er usikker på hvem som bør drifte registeret.
Hvis politikerne skulle høre på Båtmagasinets lesere, svarer halvparten at Sjøfartsdirektoratet bør drifte registeret, mens 30 prosent mener det bør driftes av Redningsselskapet. Ellers er 8 av 10 lesere for et obligatorisk register.
Mange må kanskje bygge om båten
I dag kan fritidsbåter tømme septiktanken 300 meter fra land. Det står så dårlig til med Oslofjorden at det i 2017 kom et representantforslag fra Venstre, der regjeringen ble bedt om å legge en helhetlig plan for Oslofjorden. I april i år ble Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv, lagt frem. I Sverige ble det i 2015 totalforbud mot tømming av septik i skjærgården. Går vi mot det samme regelverket i Norge? Ja, mener venstresiden, bortsett fra Senterpartiet, som mener at dagens regelverk med å tømme 300 meter fra land er akseptabelt. I tillegg støtter også Høyre et slikt forslag.
Men skal politikerne høre på båtfolket bør de nok tenke seg litt om. Her svarer bare 19 prosent av Båtmagasinets lesere at de er for et tømmeforbud i hele landet.
Gjeninnføring av HK-avgiften
Juli 2014 ble en milepel for mange, da HK-avgiften (avgift for hestekrefter for båtmotorer) ble fjernet. Årsaken som ble oppgitt var at den var for ressurskrevende for myndighetene. Men så har tidene forandret seg, og ikke uventet tenker politikere på hvordan de begrense utslipp - også fra landets nærmere en million fritidsbåter. Dermed kan HK-avgiften igjen bli gjenstand for diskusjon. Spørsmålet ble stilt av Båtmagasinet til de politiske partiene i forkant av stortingsvalget. Også her er Senterpartiet og Arbeiderpartiet uenige. Mens hele venstresiden ønsker gjeninnføring av HK-avgiften, ønsker Senterpartiet at den forblir historie.
Når det gjelder HK-avgiften kan vi i denne stortingsperioden vente et forslag fra Rødt, som tidligere har fortalt Båtmagasinet at de ønsker å innføre en progressiv avgift.
– Selv om utviklingen går i retning av mer drivstoffgjerrige båtmotorer, er utslippene fra den norske fritidsbåtparken stor. Vi vil innføre en progressiv båtmotoravgift på fossile båtmotorer, som beregnes som en kombinasjon av antall hestekrefter og drivstofforbruk. På den måten vil avgiften være størst for de mest forurensende og mest luksuriøse båtene, som vil måtte betale mest for utslippene, sier Anna Blix i partiet Rødt til Båtmagasinet.
Tøff kamp om vannscootere
De er hatet, og de er elsket. Vannscootere er et av temaene som trolig har skapt mest diskusjoner og uenighet, både politisk og blant båtfolket. Her mener et solid flertall av Båtmagasinets leserne at de er fornøyde med dagens vannscooterregelverk. Bare 22 prosent ønsker regelverket tilbake til slik det var før 2017. Begge regjeringspartiene ønsker også å reversere vannscooterregelverket, og de har med seg alle de andre partiene på venstresiden. Likevel kan det være at dette ikke blir en enkel sak å få gjennomført for venstresiden, da vannscooterregelverket slik det var før 2017 ble endret som følge av pålegg fra EFTA-domstolen som mente at forbudet var ulovlig.
