Antares og Arnulf -Vår "venn" vinden

Turens mål:

Oppleve kontraster med kystnatur og folk rundt Skagerrak (Bohuslän, Jylland, Sørlandet) og på Vestlandet. Betrakte båtens plass i sjela på menneskene. Hvordan påvirkes livet av de korte intense opplevelsene vi unner oss i fritidsbåten om sommeren eller av å være yrkesaktiv på kysten? Gleder, utfordringer, stress eller sjelefred?

Fre 20/5 Fjällbacka - Koster 21 nm

En grytidlig avreise fra Fjällbacka. Vinden har løyet og det er en nydelig morgen med soloppgang i den svenske skjærgården. Forsøker å gå rett ut i havet for å teste om det var mulig å ta raskeste vei over Skagerrak. Finner raskt ut at den opplevelsen vil jeg være foruten! Restsjøen etter lang tids kuling er stor, og jeg har ikke mange timene på meg før ny kuling er varslet. Jeg innser at jeg må ta den lange veien over til vestsiden via Færder...men ikkje i dag. Hvaler har bare én god havn for meg aleine i Antares, og der har jeg verken lyst eller råd til å ligge. Men Koster er praktfull! Og vestre brygge i Kostersundet er en enkel og bra å legge til. Det er befriende lite båter en fredags morgen, men nok til å få hjelp med tillegging. Jeg forlater nemlig aldri roret og hopper ned på en flytebrygge for å fortøye Antares sine 30 tonn i bevegelse.

Vinden kommer som meldt, men dagen brukes til en flott tur rundt på hele Sør-Koster.

Har god tid til å reflektere over de ganske mange menneskene jeg møter. På Koster ser det ut til å være mange som koser seg! Det kan imidlertid se ut til at turismen gjør noe med folk her. Veldig få hilser på fremmede. Utover fredagen fylles øyene opp med helgebesøkende og mange norske fritidsbåter steamer inn fra Østfold til ”sin faste plass”.   

Lør 21/5 Kostersundet (SEK 260,- inkl strøm)       

Dagen ble brukt til fottur på hele Nord-Koster – en av de aller flotteste tursteder som tenkes kan. Landskapet trollbinder! Turen som bare er på noen få kilometer, har innlagt fire lange “hvilepauser”. Utsikten nytes i nydelig sol på lune plasser – og innsiden av øyelokkene blir nøye beskuet. Det er et privilegium å kunne ta seg god tid! Men det kan jeg ikke i morgen tidlig…   

Søn 22/5 Koster – Stavern 37 nm   

Værmeldingen gir et lite pustehull i all blåsten. Avreise kl 0400 i lite vind og betydelig morgendugg – et godt sommertegn. Ytre Oslofjord ved Færder er som vanlig en ”urolig” opplevelse. Meldingen sier kraftig vindøkning litt utpå morgenkvisten. Da rekker jeg minimum fram til Stavern, og fristes til også å bykse forbi Rakkebåene i 10 knop med kraftig strøm i hekken. Fasit ble Stavern. En drøy time seinere slapp vinden ut av sekken. Får heldigvis hjelp med tillegging i denne ganske urolige havna. Havneavgiften er ”heftig” her i sesongen, så jeg er glad for at det ikke innkreves ennå. Og jeg er lykkelig for at jeg ikke trenger diesel. Den koster drøyt 3 kroner mer enn i hjemmehavna i Oslo. Ringte alternative bunkringssteder på Sørlandet for jeg må snart fylle. Har bare 900 liter igjen og liker ikke å gå på ”slakke tanker”. Billigste ser ut til å være på Flekkerøya, og dit rekker jeg før lommeboka skal tømmes.

Folk i Stavern er trivelige – også på en søndagsmorgen! Mange er kyst- og båtinteresserte og spaserer langs bryggene. Og de nyter det praktfulle synet av Staverns rendyrkede trebåt og sjektehavn i Kanalen.  Tenk om mange andre byer også kunne hatt det samme! I Oslo finnes ikke en eneste slik brygge eller havn. Her i Stavern er det flott tilrettelagt for at kommende generasjoner kan kjøpe seg en billig trebåt, for de får temmelig sikkert en båtplass etter noen få år. Stavern tilrettelegger dermed for en fantastisk introduksjon til båt og sjøliv som så sterkt har preget vår norske kultur. Kanskje blir dette viktigere verdier også i framtiden enn vi aner i dag?

Endelig får jeg årets første anledning til å besøke mannskapet på en av våre viktige redningskøyter. Askerbæringens mannskap – skipper Robert, styrmann Kai og maskinist Lasse – tar vel i mot en nysgjerrig Chris Craft skipper. Robert har seilt i 40 år på redningsskøytene og vært stasjonert langs hele kysten. Vi setter oss ved kartplotteren om bord og han gir kyndige tips om mange flotte steder jeg ikke kjente til. Artig var det også å kunne dele gjensidige opplevelser av mange andre perler på verdens fineste kyststrekning. Jeg elsker Helgelandskysten!   

Man 23/5 Stavern

Det blåser hatter og høy i dag også, men sola skinner. Kaster meg begjærlig over to dagers Aftenposten etter tre ukers lesing av de overfladiske nyhetene som preger dagens hastige samfunn. Kyststien på Rakke er fint tilrettelagt og turen langs det frådende havet er dagens rekreasjon og høydepunkt. Det er pussig hvor mye man kan sove med en gresstust som hodepute, bare sola skinner. På ettermiddagen kommer det en 36 fots seilbåt inn i havna fra havet. 7-8 saltvannsvaskede og slitne personer stiger ut på kaia ved Antares. Det er et mindre markedsføringsfirma som er ute på firmatur – i liten kuling! Det må virkelig gi teambygging. Men nå skal de ta inn på hotell. Etter 3 ukers rutebåtoppdrag på Bastøy, kommer charterbåten Viksfjord og skal ha sin faste kaiplass – rett bak Antares. Sammen med gutta fra redningsskøyta forhales ”firmaseilern” utenpå Antares. Vinden øker mer utover kvelden og jeg tar turen bort til hotellet. Markedsførerne er ikke seine om å hive på seg jakka og flytter den potensielle natteuro bort til andre side av havna. Sjøvante folk!   

Tirs 24/5 Stavern

Ligger definitivt værfast. Sterk kuling og noe nedbør. Et meget kraftig svell i hele havna sliter på mange fortøyninger. Båtene danser en ellevill jenka i takt med flytebryggene. Forsøket på å legge en flytebrygge som barriere som erstatning for en manglende moloarm, gir ikke stor effekt. Går en ny etappe av kyststien før regn og vind tvinger meg tilbake om bord for å tine og tørke. Bare 9 graders lufttemperatur.

Kommer i prat med eier og skipper på ”Viksfjord”. Jan Borgen viser seg å være en skikkelig båtentusiast med mange jern i ilden. Han utviklet sin interesse for fritidsbåter med fjordbåten ”Service”, en gang et klenodium som jeg kjente som medlemsbåt i Norsk motorskøyteklubb. For noen år siden brøt han opp sin tilværelse, flyttet til Stavern og kjøpte Viksfjord – en 70 fot lang stålbåt som ble sjøsatt i 1968 og gikk som rutebåt på Helgelandskysten (jeg må finne fram til noen som kjenner båten fra den tiden!) I 6 år har han forsøkt å få en inntekt på chartertrafikk i Larvik-Stavernområdet. Sønnen Jon er ferdig med førstegangstjenesten i Kystvakta og jobber nå som matros for pappa. Gjennom samtalens løp fant Jan og jeg ut at vi i mange år har spilt sammen i skolekorpset på Jar! Gjenkjennelsen kom plutselig for oss begge, ettersom det er mange kilo siden, og vi hadde en meget god prat om både det ene og det andre over noen pils. Norge er befriende lite!   

Ons 25/5 Stavern   

Fortsatt værfast, men været er i bedring. Sola varmer litt og vinden løyer noe. En seiler kommer inn fra havet ved Svenner og forteller at han var for optimistisk i dag. Vinden er løyet til frisk bris, men det hjelper lite til at bølgene skulle dempe seg ennå. Stygg stampesjø.

Har hatt enda en dag på kyststien og kom nesten til Nevlunghavn. Jeg ser store kontraster i båtparken på denne værharde kyststrekningen, med 4.500 hytter. Det er en stor mengde med 10-30 år gamle joller som ligger på land – enten trukket opp på stranda eller som oppbevares inne på hyttetomtene. Mange er i tydelig forfall og neppe i mye bruk. Det ligner på et ”avfallsproblem”. Dagens velstand har tydeligvis ført til at mange har byttet til betydelig større og raskere båter. Og flere av de ligger trygt på sjøen, i flere nybygde og påkostede mini-molohavner, inne i små viker. Kveldsturen går igjen til kanalen for å beundre den flotte trebåthavna     

Tors 26/5  Stavern - Arendal  57 nm   

Drøyer litt med avreisen fra morran for at havet skal få mer tid til å legge seg. Men det er større krefter der ute enn som så. Runder bøya på Rakke med god avstand og setter kurs langt ut, men ….”fandens dansegulv” er en passende betegnelse på det jeg må passere. Det grunne farvannet, mye strøm, langvarig sørvest vind og oppstuving av vann i fjordene innvirker til fullstendig uberegnelige bølger som kommer fra de fleste retninger. Også denne gangen trodde jeg at Antares var gjort sjøklar, men i dag er byssedørken strødd med suketter. Nå vet jeg hvor utrolig mange små hvite djevler som har bolig inne i den boksen! Ingen hensikt å gå inn i  Jomfrulandsrenna. Det jeg eventuelt reduserer av husking på havet vil jeg få tifold tilbake ved inn og utpassering. På havet drar jeg også nytte av strømmen som gir drøyt 2 knop ekstra fart. Det er mye i Norge! Sør for Jomfruland er sjøen forutsigbar, og derfra går det mest innaskjærs til Arendal.

Det er ikke så lett for vanlige byfolk å fosrstå hvor god hjelp det er for skippern om bare én person kan ta i mot den første tampen på brygga og knyte den fast på et eller annet vis. Ingen sjøfolk kommer ut på gjestebrygga i dag, og jeg må legge Antares longside til kaia på innsiden av rekken med akterfortøyningsbøyer. Generelt skyr jeg disse bøyene som ofte samler mye ”tjafs” som kan komme i propellene.

Nå er det bare å vente på sommerens første matros. Doc Andreas skal mønstre på Antares i morgen. I mellomtiden må det tappes noen Guiness på Madame Reiersen til en tørst skipper…