utgave nr 11 2005

Båtfolk: Roald Stigum Olsen - Vesta og Bergen Motorbåtforening

Publisert Sist oppdatert

Båtfolk: Roald Stigum Olsen

To-prosent-samfunnet

- Når mediene skal beskrive båtfolket, tar de utgangspunkt i en gruppe som representerer to prosent av oss. Vi er ikke en gjeng unge, rike østlendinger med raske båter. Jeg savner en opposisjon mot vinkelhjernene som vil regulere fritiden vår.

TEKST: ATLE KNUTSEN

Salven kommer fra Roald Stigum Olsen, frittalende formann i Bergens Motorbåtforening, tidligere kommunalråd i samme by og nå informasjonsrådgiver i forsikringsselskapet Vesta. Han har sett seg lei på medienes fokusering på de negative sidene båtlivet.

Feil vær

- Den generelle oppfatning om at båttyngdepunktet i Norge er Oslofjorden og Sørlandet, er galt. Reportasjer i media om båtbruk eller ulykker er ofte basert på spesielle hendelser i dette området. Det gir folk og ikke minst myndighetene et bilde basert på feil fakta. For det første er antallet fritidsbåter i Hordaland og Rogaland på første og andre plass på landsbasis. Dette skyldes delvis at Vestlandet har en mye lengre toppsesong. Dessuten har vi muligheten til å bruke båt hele året. Jeg blir direkte forbannet når TV Norge presenterer båtværet - fra Oslo til Mandal. Noe er riv ruskende galt når de kun viser vær og vind på Sørlandet og Østlandet. Det samme gjør Meteorologisk Institutt på sine nettsider, ifølge en oppbrakt Stigum Olsen.

Misunnelse

- Denne fordreide fremstillingen blir bare ytterligere sementert med mange rare og gale oppslag i agurktiden. Tabloidpressen gir et bilde av båtfolket som en ung voksen mann med en høyt motorisert greie som går fort, som regel på ferie et sted på Østlandet. Her begår mediene den kardinalfeilen at de baserer sin beskrivelse på to prosent av båtmarkedet.
- Gjennom jobben Vesta får jeg årlig henvendelser fra media, riksdekkende tabloidaviser så vel som lokalaviser på Sørlandet, som skal utføre såkalte pristester på forsikringer. Eksempelet jeg får presentert er en ung båtbruker fra Akershus, Vestfold eller Østfold som er innehaver av en liten, kjapp fritidsbåt. Men det er jo ikke slik verden er! Majoriteten av båtfolket har båter i helt andre kategorier enn det mediene presenterer.
- Skal man tro pressen om sommeren, sprenges alle grenser med hensyn til ulykker. Dette er direkte feil. Jeg kan ikke forstå annet enn at bakgrunnen for en så vidt farget fremstilling må være et misunnelsessyndrom som dukker opp i redaksjonene på fine sommerdager.

Fritid og lyst

- Båtbruk er basert på private prioriteringer blant alminnelige mennesker som har valgt en slik ferie- og fritidsform. Det er fritid det handler om, mens media mesker seg med uttrykk som 'lystbåt', hvilket i mine øyne er odiøst. Hører man noen gang at hytter på fjellet blir omtalt som 'lysthus'? Kanskje er det derfor vi båtfolk rammes hardere skattemessig enn for eksempel hyttefolk. Vi får full formuesbeskatning basert på båtens forsikringsverdi, og det synes tydeligvis myndighetene er rimelig siden vi har kjøpt 'lystbåten' av vår overflod, sier Stigum Olsen bistert.
- Her tror jeg igjen media har gitt sitt bidrag til å stigmatisere oss båtfolk. Man har en forkjærlighet for å omtale det største og verste fra messer i inn og utland. Og oven i kjøpet kan man få seg til å benevne en høyst alminnelig 32-foter som luksusbåt. I mange diskusjoner i det offentlige rom om båtfolket, blir det ikke gitt plass for individets prioritering. Det er skrekkelig lenge siden det å ha en fritidsbåt var synonymt med å være borger på den økonomiske solsiden innerst i Oslofjorden. Båtfolket er mannen i gata - og vi bidrar til fellesskapet med skatter og avgifter mer enn mange andre.

Samfunnets ansvar

- Båtfolket legger igjen gode penger i lokalsamfunnene langs kysten, men kommer det frem i media noen gang? I stedet møter det offentlige deg med parkometer på bryggekanten med krav om timebetaling. Er du båtmenneske, skal du betale for å legge til. Som tidligere styreformann i Bergen Parkeringsselskap vet jeg godt at parkometre på land er der for å regulere parkeringen, ikke å tjene penger slik motivasjonen synes å være på sjøen. Det oppfattes tydeligvis ikke som et samfunnsansvar å gi båtfolk et skikkelig tilbud. Jeg er ikke så sikker på at samfunnet skal gå med overskudd på alle hold. I den sammenheng har jeg et annet godt eksempel, og det er omorganiseringen av kystradiostasjonene, der blant annet Rogaland radio er blitt en sentral enhet for Øst-, Sør- og Vestlandet sør for Statt. Jeg mener man burde tatt seg råd til å beholde de små kystradiostasjonene. For med sentraliseringen forsvinner en meget viktig del av denne tjenesten - nemlig lokalkunnskapen. De gjør en fantisk jobb på Rogaland radio, men man kan ikke forvente at de skal ha lokalkunnskap i hele sitt område. Sentraliseringen er ingen heksekunst i teknologiens tidsalder, men sjøsikkerheten har man gjort en bjørnetjeneste, mener Stigum Olsen.

Smørøyet

Med alminnelig, bergensk blyghet betegner han seg selv som båtmenneske midt i smørøyet. Med det mener han sin frie tilgang til den rike skjærgården mellom Ryfylke og Statt. Han besøker den stadig med sin Saga 29. Dette området har landets største båttetthet, ingen tvil om det. Men det har også plass til mange flere, og Roald Stigum Olsen ønsker så mange han kan hjertelig velkommen.
- Vi må gjøre denne landsdelen tilgjengelig for båtfolket rundt om i landet for øvrig, mener Stigum Olsen.
- Kanskje kan de lokke med flere varmegrader på Sørlandet, men vi har en skjærgård som overgår det meste. Gode fiskemuligheter får du som en bonus, og selv på de fineste sommerdagene kan du finne din egen havn, avrunder bergenseren.

Powered by Labrador CMS