Brønnøysund 20-23 juli

Brønnøysund 20-23 juli:

Møte mellom maritime tidsepoker

Tekst og foto:Roar Berg Hansen

Forbundet KYSTENs landsstevne bød på store kontraster. Ved Tørrfiskbrygga lå 80 gamle ærverdige farkoster, fra bindalsfæringer, til åttringer, fembøringer, notgavler, og nydelig restaurerte kuttere. Noe lenger nord lå blankpolerte fritidsbåter fra hele landet. To maritime tidsepoker møttes i Brønnøysund disse julidagene.

Møtet mellom fortid og nåtid forløp smertefritt gjennom fire begivenhetsrike dager i Brønnøysund. Dette var trebåtentusiastenes stevne, men i antall båter var det fritidsbåtfolket som dominerte. Aldri tidligere har gjestehavna i «Årets båtkommune 1994» vært så fullpakket. Rundt 110 båter lå fortøyd her under Landsstevnet, fra de minste 19 fotere med påhenger, til store cruisere på opp mot 50 fot, med dobbeltinstallasjon og flybridge.

Standard for kommende stevner?

Arrangøren av årets Landsstevne var Kystlaget Torghatten. De vartet opp med et meget solid arrangement uten dødpunkter. Her var utflukter, kunstutstillinger, konserter, seminarer, foredrag, teaterforestillinger, regattaer, «kystmølje», banketter, og mye mer. Som en rød tråd gjennom alt, var det kystkulturelle fremtredende. Enten man ankom i en blankpolert 40-foter eller 15,5-fots færing, her var det plass og muligheter for alle.
Landsstevnet i Brønnøysund var det tolvte i rekken, og kan meget vel komme til å sette standarden for kommende landsstevner. Aldri tidligere har et landsstevne vært spekket med så mange kystkulturelle innslag. De tilreisende var imponert, og glemte regnet som silte ned under store deler av stevnet.

Eget folkeferd

Kystlagsfolkene er utvilsomt et eget folkeferd, som befinner seg fjernt fra fritidsbåteiernes krav til bekvemmelighet og moderne installasjoner. Under sine presenninger og i små telt på land krøp de sammen mens sørvesten og regnet forgjeves prøvde å gjøre det utrivelig. Lukten av nykokt kaffe og saltkjøtt fra skipskistene sivet ut. Her lå de i sine vadmelsklær, og pratet og lo og diskuterte båter og byggeskikker.
Så mye til overs for plastbåter har nok ingen av dem. Nei, gikk det ikke an å hale seien over rekka under full fart, var det ikke noe til båt. Dette er båtfolk som er hellig overbevist om at selv de mest moderne datamaskiner ikke er i stand til å konstruere et skrog som fembøringens eller åttringens. Nei, båtene ble formet etter erfaringer i storm og stille. Kystkulturen var en konsekvens av trangen til å overleve.
Disse gamle båtene gjorde det mulig for kystbefolkningen å drive sin næring på havet og ha høvelige kommunikasjonsmidler i den tids kystnorge. Kravene til fartøyene var en helt annen enn dagens moderne fritidsbåter. Dette er de virkelige båtentusiaster.

1.
Skonnerten «Anna Rogde» manøvrerer seg til kai mellom hundrevis av fritidsbåter i Brønnøysunds midthavn. Selv for ærverdige seilskuter er motorkraft uunnværlig under slike forhold.

2:
Forbundet Kystens landsstevne trakk også fritidsbåtfolket til Brønnøysund. Her kunne man gå tørrskodd over båtene fra den ytterste flytebrygga og mot land.
3:
Tørrfisk gikk som varmt hvetebrød, og Tormod Johansens unike motoriserte tørrfiskbanker jobbet ustanselig natt og dag.

4. beskjæres
Trubaduren og kystlagsveteranen Tormod Johansen satte sitt preg på landsstevnet. Her underholder han på banketten i Tørrfiskbrygga.

5:
Friske jenter fra Frøya ankom i en fembøring. Ingen sure miner til tross for en noe hustrig tilværelse ombord i regnværet.

6
Hermes II, er en restaurert kutter på 72 fot. Båten er opprinnelig fra 1917, bygget ved Skandfers båtbyggeri i Vefsn. Da en interessegruppe kjøpte den i 1990, var den et flytende vrak. I fjor var den ferdig restaurert, og drar til seg fortjent oppmerksomhet hvor den enn klapper til kai. De fire stolte eierne i baugen er; Frank Fridtjofsen, Bodil Sandvik, Ottar Sandvik og skipper Bernhard Strandvoll.