utgave nr 11 1997

Båten min: Oceana

Publisert Sist oppdatert

Båten min Oceana


Perfekt terapi


Tekst: ANNE MARIT KLOKK

M/Y Oceana er en staselig salongkrysser på 41 fot. Bygd hos Berg Olsen i Tønsberg i 1948. Konstruktør - Furuholmen. En totalrestaurert skinnende skjønnhet med hjemmehavn i Brevik og i familien Jorangs eie. Fader John tok båtliv og puss som ren terapi i sin tidligere kamp mot kong Alkohol.

John Jorang stupte inn i båtlivets verden i voksen alder. I 1990 begynte han et nytt og bedre liv med båt som terapi og engasjement. På kort tid var han totalt båtfrelst og er det fortsatt. Om ikke 24 timer i døgnet, så er hans kjærlighet til sjøen og båtlivet helt grenseløs. I løpet av disse sju årene har han effektivt og ganske så unikt slentret elegant fra sin aller første båt, en tresnekke til 31 foteren "Aristo", en skapelig dame fra 1949 bygd hos Oma Båtbyggeri og til 41 fot lange "Oceana" som han i løpet av de siste fire årene har forvandlet til en skinnende blank og høyst presentabel bruksbåt som blir lagt merke til av alle når hun ankommer eller passerer.
-Så langt har jeg aldri hatt en ubehagelig opplevelse i forbindelse med båtpussen. Jeg er minst like glad i å pusse som å bruke båt. Jeg liker å jobbe med treverk og elsker lukta, sier John som opprinnelig er oslogutt og som tidligere aldri har hatt noe med sjøen eller båter å gjøre.
-Dette har jeg lært meg på egenhånd, og det går jo bra når du tror at du skal klare det. Båtene vi har hatt siden jeg ble båtfrelst, har gitt livet mål og mening og snudd opp ned på mye for oss alle sammen. Karin, min samboer siden 199,1 er blitt like båtgæer'n som jeg og hun var like mye landkrabbe som jeg var for bare noen år siden.

"Oceanas" historie

"Oceana" ble bygget som representasjonsbåt til hvalfangerselskapet Balaena i Sandefjord og døpt "Terje Vigen". Skipsreder Bugge i Tønsberg var også involvert og han overtok båten på midten av 50-tallet for å ha den privat. Den ble døpt om til "Annikken" etter en av hans døtre. Senere har det vært fire eiere, og båten har vandret i området Fredrikstad - Drammen. Familien Jorang kom over den høsten 1993. Da var den havnet hos noen som var litt opptatt av å ta vare på den og som kunne litt om trebåter.
-"Oceana" ligger her hos Karin og meg i Brevik, et steinkast unna der vi bor, men den er en familiebåt vi alle har glede av. Min datter Marianne og sønn Bjørn Andre synes nok den er i største laget og vil foreløpig ikke stå til rors, så det er bare jeg som kjører den, sier John og favner hele skuta med et kjærlig blikk.
Vi forstår ham godt. 41 fot uten hydraulikk er ikke akkurat noe man vrenger rundt og manøvrer i trange farvann og trafikkerte havner. Motoren er fra 1988, en BMW/MerCruiser diesel på 180 hk, som har vært prikkfri fra første dag. Det var skroget som krevde sin mann. Det er i oregon pine på eik og all innredningen er i mahogni. John skrapet ned alt ut-og innvendig og har brukt Jotuns produkter hele veien. Han har også natet om dekket.

Tusenkunstner

Hvis noen av våre trebåtentusiastiske lesere drar kjensel på John Jorang, er det forståelig. Han er nemlig nevnt i Båtmagasinets reportasjer fra Risør trebåtfestival som kunstneren som maler maritime motiver på ankerdramkasser, porselen og glass og hans verk har vært benyttet til prisene som vinnerne har vært hedret med. Produsenten av "Årets trebåt" og eieren av den "Best restaurerte" osv har mottatt Johns håndmalte ting.
-Jeg har malt på ankerdramskasser av tre og på kopper og glass til sterkere fluidum siden 1992, men bruker hverken kassene eller glassene selv, sier han blidt. -At folk tar seg en dram, er hyggelig, men jeg er ferdig med det. Nå har jeg tenkt å begynne å male på fiskesuppeboller og et middagsservise til båtfolk som vil ha personlig pregete pletter ombord. Jeg er interessert i god mat og vi fisker hele sommeren. Setter garn og kaster sluk. Etter en skikkelig fiskemiddag sover vi gjerne flere timer, men prøver å våkne slik at jeg får spilt "Fagert er landet" på kornetten når flagget tas.

Båtlivet en flukt

Trebåtentusiasten og tusenkunstneren har på sin spesielle måte brukt båtlivet som en flukt. En fin løsning på et konkret engasjement for en sosial person som tidligere var i utakt med det meste. Nå har han latt båten skape en vennekrets for ham og Karin, og de har et stort sosialt nettverk både i Brevik og trebåtmiljøer andre steder langs kysten.
Båten ligger ute hele vinteren og det går knapt en dag uten at John er nede og sjekker presenninger og at alt er som det skal. Men det er juli som er feriemåneden og da er det Sørlandet ned til Kristiansand som utforskes. Før ferien er han og Karin stadig på småturer i den fantastiske skjærgården ved Helgeroa og Langesundsfjorden.