utgave nr 10 1999

Test: Volvo Penta - Yanmar

Publisert Sist oppdatert

Test: Volvo Penta - Yanmar

Volvo Penta

holder koken

Volvo Penta har lenge vært markedsleder på dieselmotorer med drev. Nå angriper både Mercruiser og Yanmar. Vår svenske medarbeider Lasse har gjort en reell og unik sammenlikning mellom Volvo 200 hk. og Yanmar 230 hk. i identiske båter, to Flipper 787.

Tekst og foto: Lasse Linden. Norsk bearbeidelse: Ingvar Johnsen

Vi får stadig spørsmål om vi ikke kan teste markedets dieselmotorer opp mot hverandre. Skal det gjøres en slik test, må det være under helt like forutsetninger. Motorene må sitte i identiske båter og testen må gjøres samtidig under de samme vær-, vind og strømforhold, med det samme måleutstyret og den samme belastningen. Nå fikk vi endelige en anledning. Yanmar har angrepet Volvo Penta kraftig med sine dieselmotorer koplet sammen med Mercruiser Bravo 1 med singelpropell, eller Bravo 3 med dobbeltpropell.
Den ene testbåten ble utrustet med en Volvo på 200 hestekrefter og den andre med en Yanmar diesel på 230 hestekrefter. Begge med drev og doble kontraroterende propeller.

20 år gammel Volvo

Volvo Penta - dieselen har typebetegnelsen AD 41P DP - E, og er en seks - sylindret dieselmotor med direkteinnsprøytning, turbolading, ladeluftkjøler og ferskvannskjøling. Sylindervolumet er på 3,6 liter, og motoren yter 188 hk. på propellakselen(e). Grunnkonstruksjonen er over 20 år gammel og baserer seg på Volvo Pentas Pro 40. Testmotoren AD 41 P ble lansert i 1986. Etter denne motoren har Volvo Penta kommet med KAD 43 på 230 hestekrefter og KAD 44 på 260 hestekrefter.
Den betydelig yngre Yanmar - dieselen har betegnelsen 4LHA - STZE. Den ble lansert i akselversjon i 1995, mens versjonen med Mercruiserdrev ble lansert i år. Motoren er en fire sylindret direkteinnsprøytet marinemotor med et sylindervolum på 3,5 liter. Den har som Volvo - motoren turbolading, ladeluftkjøler og ferskvannskjøling. Med Mercruises Bravo 3 drev yter denne motoren ca 207 hestekrefter på propellakselen.
Likevel er det mest interessante med denne motoren den lave vekten og de små innbyggingsmålene. Dette gjør at motoren er et glimrende byttealternativ i båter som tidligere har hatt korte bensinmotorer.

Like forhold

Vi la alt inn på å gjøre forutsetningene for testen så like som mulig for begge motorene. Båtene var helt identiske. De to Flipper 787 ble sjøsatt med fulle drivstoff - og vanntanker på til sammen 360 liter. Under testen var vi fire fullvoksne personer ombord, med blant annet personale fra Volvo Penta og Yanmar. Den totale vekten med belastning var ca. 3500 kg. Vi målte fart, forbruk og støy ved fem forskjellige turtall, samt akselerasjon fra stillestående og opp til 20 og 25 knops fart.
Yanmar oppnådde beste toppfart med 33,5 knop, ca to knop raskere enn Volvo Penta. Men allerede da vi slo av 300 omdreininger, begynte Yanmar å miste fart i forhold til Volvo Penta. Da vi trakk av 1200 omdreininger, var forskjellen hele seks knop. Her oppnådde vi nesten planingsfart med Volvo – dieselen, mens Yanmar – dieselen ikke klarte mer enn 12 knop.
Akselerasjonen var treg for begge motorene, og Yanmar – dieselen trengte hele 22 sekunder på å komme opp i 20 knops fart. På en V – bunnet båt med en utpreget planingsterskel som denne Flipper 787, har man derfor ingen som helst sikt forover i nesten 20 sekunder.

Riktig propell

Motorleverandørene hadde selv valgt propell til testen. Volvo valgte en A6 og Yanmar en 24 - tommer. (Produsentene bruker forskjellige typer betegnelser på størrelsene på sine dobbeltpropeller). Begge ga fullt godkjent toppturtall, men det er mulig at Yanmar burde ha valgt en noe mindre propell for å øke hastighetene på lave turtall og for å bedre akselerasjonen. Yanmar - importøren påpekte også at man har
hatt problemer med å finne velegnede propeller til sine diesler med Mercruiserdrev.

Forbruk

På en dieselmotor følger drivstofforbruket effekten. Derfor ligger den sterkere Yanmar – motoren på et noe høyere forbruk i liter pr. time. Men med et høyere forbruk og lavere fart på mellomturtallene, kommer Yanmar – dieselen aldri under 1,5 liter pr. nautisk mil. Den er mer gjerrig på toppfart, men der kan man ikke kjøre for lenge på grunn av for mye bråk og vibrasjoner. Kontinuerlig toppfart er ikke alltid det sunneste for selve motoren heller.
Den mest komfortable toppfarten for begge dieselmotorene i denne båten er ca 25 knop, det vil si 5 – 600 omdreininger lavere enn toppturtall.

Godkjent støy

Lydmålingene viste et lite pluss til Yanmar, spesielt ved høyere turtall der motoren er et par desibel mer stillegående enn Volvo – dieselen. Det er faktisk ikke så ubetydelig som tallene sier. Ved 25 knops fart ligger begge på ca. 81 desibel, og det er fullt godkjent med disse store dieslene som kan brumme skikkelig hvis de ikke er ordentlig dempet. I Flipperen har produsenten lagt ned mye arbeide i å få fram både en effektiv lydisolering og bra motorromsventilasjon.

Konklusjon

Avslutningsvis kan det konstateres at den gamle Volvo – dieselen klarte seg meget bra sammenliknet med den nye Yanmar - dieselen. Ifølge produsentenes egne målinger har Yanmar ti prosent høyere effekt enn Volvoen. Sistnevnte hadde likevel bedre "trøkk" - spesielt på de turtallene som man normalt benytter i denne typen mellomstore dieselkryssere.
I følge Yanmar gjenstår det en del egne tester før man finner den riktige kombinasjonen med drev, utvekslinger og propeller. Etter våre testkjøringer har vi for eksempel fått opplysninger om at man har forandret gearutvekslingen i Bravo 3 drevet fra 1,81 til 2,00 og fått betydelig bedre akselerasjon med den Flipper – båten vi testet.

a
IDENTISKE BÅTER: Begge dieselene ble montert i identiske Flipper 787 – båter. Testbåtene hadde en toppfart på 32 og 33 knop, men den beste marsjfarten ligger på rundt 25 knop.

b 1 b 2
MOTORROMMENE: Slik ser det ut i de respektive motorrommene. Den grønne Volvo – dieselen er 20 cm lengre, men har forøvrig den samme bredden og høyden.

CD
ALTERNATIVER: Yanmars fire sylindrete dieselmotor fåes både i akselversjon og med Mercruiser – drev, enten Bravo 1 med en propell med singelpropell, eller med dobbelpropell som vi testet. Kan vi vente oss et nærmere samarbeide på dieselsiden mellom disse gigantene mon tro?

CD
GAMMEL MEN GOD: Volvo Penta – dieselen type AD41P leveres standard med DuoProp DP – E drevet.


* I Norge vil man ikke levere denne kombinasjonen før Yanmar kan levere den med eksosutslipp gjennom drevet. Derfor er det ikke satt noen eksakt pris foreløpig.

TESTRESULTAT MED FLIPPER 787
Forutsetninger:
Begge båtene ble belastet med fire personer samt helt fulle drivstoff – og vanntanker. Støymålingene ble foretatt ved førerplass med åpen takluke og stengt dør i akterskottet. Målingene ble utført den 9. juni 1999 i Viggbyholm. Lufttemperatur: + 15 grader og vanntemperatur + 10 grader.

MotorfabrikatVolvo PentaYanmar
ModellAD 41 P4LHA – STZE
Veivakseleffekt 200 hk230 hk
Propellakseleffekt188 hk207 hk
DrevtypeDP – EBravo 3
Utveksling1,95:11,81:1
Antall sylindre64
Sylindervolum3,6 l3,455 l
Topp turtall3900 omdr. min.3300 omdr. min
Dieselinnsprøytningdirektedirekte
Turboladingjaja
Ladeluftkjølerjaja
Kjølingferskvannferskvann
Vanninntaki drevetseparat
Eksosutslippvia drevetseparat
Vekt inklusive drev538 kg282 kg
Lengde124 cm104 cm
Bredde75 cm72 cm
Høyde76 cm71 cm
Generator12 V 60 Ah12 V 80 Ah
Ca – pris med drevKr 217.470*
Motortype Volvo Penta AD41PYanmar 4LHA
DrevmodellDP – EBravo 3
PropellA 624"
Topp turtall i test:39753400
Fart i knop:
- ved topp turtall31,333,5
- 300 omdr. min29,528,0
- 600 omdr. min26,223,4
- 900 omdr. min22,119,5
- 1200 omdr min17,812,0
Forbruk liter pr. time
Ved topp turtall47,949,8
- 300 omdr. min40,143,0
- 600 omdr. min33,438,4
- 900 omdr. min27,832,2
- 1200 omdr. min25,628,5
Forbruk liter. pr. n. mil
- Ved topp turtall1,531,48
- 300 omdr. min.1,361,53
- 600 omdr. min.1,271,64
- 900 omdr. min.1,261,65
- 1200 omdr. min.1,442,37
Lyd i desibel (A):
- ved topp turtall8583
- 300 omdr. min.8482
- 600 omdr. min8181
- 900 omdr. min.8080
- 1200 omdr. min.7979
Akselerasjon i sekunder:
0 – 20 knop15,422,2
0 – 25 knop18,426,0

Stor ståhei etter testen

Denne testen ble først publisert i svenske Båtnytt. Da den norske Yanmarimportøren fikk rede på at den sammen testen skulle trykkes i Båtmagasinet, ble det stor ståhei med påstander om bruk av uriktig testutstyr o.s.v. Vi har imidlertid ingen grunn til å tro at vår medarbeider Lasse Lindén, en av Europas mest erfarne båtjournalister, har gjort noen feil. Det ble brukt måleutstyr som kalibreres to ganger i året. Både han og vi har redegjort for testprosedyrene, og som vi også har skrevet i testen, var personale fra begge motorleverandørene til stede under testen uten at noe spesielt ble bemerket fra noen av dem, bortsett fra de forbeholdene som er nevnt i testen. De forbehold som Yanmar Scandinavia tok, bl.a at man hadde problemer med å finne riktig propell, er også redegjort for i testen. Også at man nå har skiftet gearing på motorkombinasjonen og oppnådd mye bedre resultater, og at Yanmar Norge ikke begynner å selge motoren før man bl.a har fått ordnet slik at eksosen slippes gjennom drev/propell.
Yanmar Norge har tilbudt oss å teste båten på nytt med den nye gearingen. Vi ønsker imidlertid at en slik test skal foregå med de samme forutsetninger som i denne testen: Med like båter, sammenliknbare motorer og i samme farvann samtidig.