Nr. 8 2013

Kaikanten: Med Hole på skjæret mm

Hole på skjæret skåler for sommeren

Publisert Sist oppdatert

 

Skål for sommeren!

 

Ja, folkens – så er vi på vannet da! Bortsett fra dere som allerede har kjørt på et skjær og er på land. Noe skal en jo bruke feriepengene på. Og med hull i skroget blir valget enkelt.

   Vi som er på vannet er nå opptatt av å nyte sjølivets gleder intens før fjorden fryser igjen i slutten av juli. Eller kjennes det bare sånn ut? For noen er nytelse et friskt morgenbad og solbruning, for andre noe godt i glasset. Og da er det ikke først og fremst tannglasset vi tenker på.

Vin er blitt vår nye kulturskatt. Enhver fjomp som vil delta i en samtalen i selskapslivet bør vite at Chianti uttales ”kianti” og at Amarone ikke er fra Halden. Da hadde den hett Amaråne.

   Slik sett er ekspeditørene på polet blitt de nye formidlerne av kulturskatten. De har gått fra å være langere av kvart bitter til folk som mente det ikke var noe vits i å pakke den inn, til formidlere av kunnskap.

– Har dere noe som passer til lam? sier polfareren – og så får du et imponerende foredrag av hvilken som helst ansatt.

Det er kanskje på tide å sette denne nymotens kunnskapseliten litt på plass? Stille noen spørsmål som kan få frem rødfargen i ansiktet og litt stamming hos disse alkohol-overingeniørene.

– Har dere en vin som passer til en liten diesellekkasje?

– Er det best mer vermut eller campari når slangen fra doen ikke er helt tett?

– Hva er best å servere svigermor i tre meter høye bølger når hun har ytret ønske om å bli med i den 23 for seilbåten enda en uke? (Svaret er Fernet Branca, men lat som om dere tror det er varm eggelikør.)

– Jeg har Cutty Sark, har dere?

Og til den litt usikre sommervikaren går det an å ta den ustyrtlig morsomme: – Er Captain Morgan her? Den foretrekkes av romfolket. Altså de som liker to rom og cola bedre enn to rom og kjøkken.

   Hvis det er noen som reagerer på at disse betraktningene handler mye om alkohol, så vil vi presisere at det går selvfølgelig an å hygge seg om bord i en båt også uten alkohol. Falsk moro, som de kaller det.

Nei da, det siste var bare tull. Vin skal være hygge. Og særlig hyggelig blir det visst den er bunkret til rimelig svenskepenge i Strömstad. Mens tollbåten lå på slippen med motorhavari.

   Huff da, dette ble enda mer tullete. Hvor er det vi vil egentlig?

Nedover kysten. I de sjeldne dagene som får tropisk preg. De dagene hvor motorbåtfolket har smul sjø, mens seilerne kommer ut i solgangsbrisen og forflytter seg lydløst til neste idyll. Det er de dagene vi er lykkelige over at vi ikke har leilighet i Spania, men at vi har den flytende hytta med oss over alt.

Men ikke la det flyte over.

   Det holder å bli solgangsbrisen!

Hole

 

 

Solgt til gi-bort-pris

Så har Frode Bjerkaker vært tvunget til å avslutte et langt og dramatisk kapittel knyttet til alt som har med båtliv å gjøre. Båtmagasinet har gjennom flere år fulgt ham tett i hans kamp for å bevise at hans Laguna 30 var en katastrofe, en feilkonstruksjon som tok inn mye vann og som i følge de beste på båt i Norge var livsfarlig å bruke.

   De faktiske forhold har ikke Agder lagmannsrett, som siste instans, skjønt noen ting av. De fordekte sin manglende kunnskap med å slå fast at det hele måtte dreie seg om en transportskade, skade på en båt som aldri har vært skadet under transport. Frode ble dømt til å betale forrige eier en million kroner.

- Jeg kan ikke vente lengre med å kvitte meg med elendigheten, dette har etter flere år tatt store innhugg i min psykiske helse og jeg er nå nødt for å restarte maskineriet og gå videre på livet, sier han til Båtmagasinet.

Hans siste utvei ble da å kvitte seg med elendigheten. Han la ikke skjul på noe i sin salgsannonse. Omsider fikk han solgt den, for 200.000 kroner, til en kar som har en stor, krevende og ikke minst kostbar restaureringsjobb foran seg.

 

Flytende latrine

Nå kan båtfolket tømme kloakken i en flytende latrine ved Verdens Ende på Tjøme.

Fylkesordfører Per Eivind Johansen viser stolt frem den nye tømmestasjonen som Vestfold fylkeskommune har bidratt med i prosjektet ”Hav møter land”.

– Jeg tror folk vil benytte seg av dette - spesielt dem med båt, som jo bruker vannet oftere enn de fleste andre, sier fylkesordføreren. Båteier Glenn Friberg sier til NRK at han hilser tiltaket velkommen, men han er likevel skeptisk til om stasjonen vil bli så mye brukt, i hvert fall frem til fritidsbåtene er bygget slik at det blir lett og enkelt å bruke flytende tømmestasjoner. Tilsvarende stasjon finnes også i Yre Hvaler Nasjonalpark.

 

Her er politibåtene

I år skal politiet ha en offensiv sjøtjeneste, skal vi tro Politidirektoratet. Riktignok er det færre båter ute, men de enkelte har økt aksjonsradius. Mange kraftplugger er satt inn i tjeneste. Størst nærvær av flytende politi finner vi på strekningen Hordaland/Østfold, og det har en sammenheng med tettheten av fritidsbåter. I tillegg til ordinær tjeneste og patruljering vil politiet i år være ekstra på vakt ”der det skjer”, blant annet der det arrangeres festivaler.

 

Her er listen; (antall politibåter i parentes):

Østfold                                   3

Follo                                      1

Oslo                                       4

Asker og Bærum                 1

Romerike                              2

Hedemark                             1

Nordre Buskerud                 3

Søndre Buskerud               1

Vestfold                                 1

Telemark                               2

Agder                                    4

Rogaland                              2

Hordaland                             1

Nord-Trøndelag                   6

Helgeland                             3

Midtre Hålogaland              2

Troms                                    3

Mehamn                                1

 

I tillegg er det 18 båter som tilhører beredskapstroppen, hundetjenesten, PST og den kongelige eskorte.

 

Ny mann på broa

Nicolai Jarlsby heter den nye presidenten i redningsselskapet. Han overtar  på broa etter Lars Hellandsjø.

– Jeg gleder meg veldig til å gjøre en stor innsats for beredskapen til sjøs, sier Jarlsby.

Han har lang fartstid i mange styrer, er sjøvant og ble valgt inn til sentralstyret i 2006. –Det er viktig for meg at Redningsselskapet har en forsvarlig økonomi og at beredskapen langs kysten blir styrket, sier Jarlsby som bor i Kristiansand hvor han ofte er ute med båt. Han har seilt masse siden han var 10 år, og er fortsatt mye på sjøen sammen med familien sin i sommermånedene.

–Nicolai Jarlsby ble valgt til ny president fordi han var den beste av alle kandidatene. Jarlsby ser de store linjene, uttalte leder av valgkomitéen, Tor Honningsvåg foran valget i mai.

 

 

Kystens servicetelefon

Redningsselskapet og kystradiostasjonene har gått i kompaniskap for å gi et bedre tilbud til fritidsbåtfolket. Avtalen innebærer at kystradiostasjonene heretter skal betjene Redningsselskapets servicetelefon for båtfolk. Servicetelefonen 02016 er både for medlemmer og eiere av fritidsbåter.

 

BÅTBITEN

I konkurransen ”Båtbiten” presenterer vi en del av en båt. Det er det opp til våkne lesere å fortelle oss hvilken båt den tilhører (tilstrekkelig med fabrikat eller merke).

Løsningen må vi ha på mail til

[email protected] innen: 1. august.

Vi kårer en vinner som vil motta Båtmagasinets T-skjorte.

 

Svar på forrige båtbit var Skorgenes, nærmere bestemt en Sonic 395. Vi fikk mange rette svar. Ett kom fra Kåre Kristoffersen i Kongshavn. T-skjorte er på vei.