utgave nr 7 2006

Hamburg - Svalbard i Nidelv 25

Publisert Sist oppdatert

Hamburg - Svalbard i Nidelv 24

Pause i Arktis

Et tysk ektepar ble lei av hverdagens rutiner. Avbrekket ble en fem måneders tur fra Hamburg til Svalbard. I familiens Nidelv 24.

TEKST: STURLE SIQVELAND

Harald og Silvia Paul er glad i livet, men ble lei av de daglige rutinene. Som hos mange andre kommer tankene: "Er det dette vi vil med livet?" For de fleste blir det med tanken og noen dagers frustrasjon. Men Harald klarer å tenne gnisten i Silvias hjerte. Avbrekket i hverdagen skal bli en fem måneders tur til Svalbard. En spesiell reise, som ytterst få ville tenke på å gjennomføre på egen kjøl, Hamburg - Svalbard tur/retur, med en Nidelv 24.

Modifikasjoner


Båten ble behørig klargjort før turen. Harald monterte flere dieseltanker, plassert slik at stabiliteten ikke ble forringet. Totalt fikk Nidelven en tankkapasitet på 600 liter drivstoff. På ferskvannsiden ble kapasiteten 120 liter. Videre ble hele kjølen og baugen forsterket for å kunne tåle sammenstøt med is. Harald Paul anslår at båten skal være i stand til å forsere 30 cm tykk is. Deler av innredningen fikk også en oppgradering for å kunne tåle tøffe forhold. For å kunne takle en eventuell lekkasje ble det installert seks(!) lensepumper, med en samlet kapasitet på 1.000 liter i minuttet. Ankeret ble et 10 kg Bruce anker med førti meter kjetting. På navigasjonssiden var utstyrt med to GPSer, et Silva kompass, papirkart og konvensjonelt navigasjonsutstyr. Ingen radar, ingen elektroniske kart, intet kommunikasjonsutstyr. Dette er folk som stoler på seg selv. I april 2003 var forberedelsene ferdige. Harald og Silvia kastet loss fra Hamburg. Turen opp mot Skagerrak ble en testetappe for båt og utstyr. For å få mest mulig erfaring med åpent hav gikk de via øyene Læsø og Anholt, midt mellom Danmark og Sverige. Første norske havn ble Arendal, med det besøk på Nidelv båtbyggeri. Fra Arendal gikk turen videre langs norskekysten i etapper på 30-35 nautiske mil. Ekteparet Paul benyttet seg først og fremst av naturhavner underveis.

Naturen


- Det viktigste målet med turen var å leve mest mulig i pakt med naturen. Deres kyst byr på unike muligheter i ankringssteder og naturhavner, sier Harald Paul til Båtmagasinet. Han og kona benyttet hver eneste anledning til å utforske naturen. Det ble både lange fjellturer for å forberede kroppen på de tøffe forholdene på turen, og enkle turer i skog og mark i håp om å få se elg og andre dyr. - Det er viktig å være best mulig rustet både fysisk og psykisk til å takle enhver utfordring. De lange turene i terrenget ikke bare var fornøyelse. Noen av dem var også knallharde treningsøkter, understreker han. Turen gikk jevnt og trutt nordover. Etter hvert ble Silvia og Harald mer vant til sjø og vind, og lot ikke en dag med dårlig vær holde dem ved land. - En liten båt oppfører seg ofte bedre i sjøen enn større fartøy. Den slipper å gå gjennom hver eneste bølge, men ligger oppå sjøen som en dupp, sier Harald.

Planlegging


Han brukte gjerne en time eller to på å planlegge neste dags etappe i detalj. Det er en viktig del av en hver tur langs fremmed kyst, men spesielt viktig for skipperen som velger å klare seg uten moderne navigasjonsutstyr. For nettene la paret seg som oftest på svai, i naturhavner med en dybde på 10 – 15 meter. Fritiden brukte Harald til matauk, med ruse- og snørefiske og dykking etter krabber der muligheten bød seg. Allerede i mai var de kommet langt nord, nærmere bestemt Kabelvåg i Lofoten. Turen skulle vare i fem måneder, og så langt hadde den svart til alle forventninger. Men hele strekket langs kysten fungerte som en eneste stor opptakt til den store overfarten og turen rundt Svalbard.Som gode turister sørget de for å få med seg alle de obligatoriske severdighetene langs kysten. Saltstraumens voldsomme tidevannskraft og den storslagne Trollfjorden har satt varige spor i minnet. I Raftsundet, lengst sør i Vesterålen, ligger Trollfjorden. Den tre km lange fjorden er bare 100 meter bred i munningen, men vider seg ut innover. De sylkvasse tindene i området har lokket til seg klatrere fra mange nasjoner, og fikk Harald og Silvia til å bli her en hel uke. - På den uken opplevde vi blant annet å møte sjøløver på nært hold. Det var den største naturopplevelsen til da, sier Harald Paul.

Overfarten


Tromsø hadde lenge vært bestemt som siste havn på fastlandet før den lange overfarten til Bjørnøya. Her ble det bunkret forsyninger og diesel for hele overfarten til Svalbard. Alt sirlig pakket ned, med tanke på stabilitet og tilgjengelighet under turen. De ca 350 nm opp til Bjørnøya er det lengste havstrekket de på hele turen. I dette farvannet bør man være selvhjulpet, her ligger ikke hjelpen og venter bak neste bølgetopp. Alle eventualiteter og faremomenter må være tenkt gjennom på forhånd. Dette er ikke noen vanlig helgetur, for å si det forsiktig. Erfaringene fra den første delen av turen viste at det var nødvendig å stroppe mannskapet fast til setene når sjøen var som verst, og det ble investert i en solkikkert for å holde oversikten i skarpt motlys.De første 30-35 nm ut fra Tromsø var preget av skarp og røff sjøgang som sinket dem mye. Heldigvis flatet sjøen ut etter hvert, og resten av overfarten forløp uten dramatikk.- Søvnmangel ble den største utfordringen på overfartens 54 timer. 20 nm før ankomst Bjørnøya fikk vi æren av å se spekkhoggere på nært hold. Da våknet vi, humrer den tyske skipperen. Alt i alt bor det 12 mann fast på Bjørnøya. De er ikke vant til å få besøk hver dag, så ekteparet ble mottatt med åpne armer. - Da vi kom til kai måtte vi bruke lang tid for på å forklare at hele turen fra Tromsø var tilbakelagt med Nidelven; den var slett ikke lettbåt tilhørende et større fartøy, ler Harald.

Skytetrening


I tillegg til lange turer på land, ble oppholdet på Bjørnøya benyttet til skytetrening for Silvia. Både på Svalbard og Bjørnøya kan det forekomme isbjørn, og da gjelder det å være forberedt.Endelig var dagen kommet for siste etappe, mot turens nordligste punkt. Harald mente at værutsiktene så bra ut.- Vi benyttet oss ikke av værmeldinger, men tolket de tegnene man kan lese i naturen for å forutsi været, forteller han.

Is


Overfarten gikk fint. Rekved og litt is nær Svalbard var det eneste de støtte på. Havnesjefen i Longyearbyen ønsket dem velkommen ved ankomst. Paret tilbrakte noen dager der, før de kastet loss igjen. Målet for turen var nemlig ikke bare å komme til Svalbard, men å gå rundt hele øya. - Vi gikk opp langs vestkysten. Men isen ble verre enn antatt. Etter 3-4 dager med tett tåke og masse drivis ble vi nødt til å gjøre vendereis ved N78°30', forteller han. Høy sjø hadde til da ikke voldt et eneste problem. Men på turen tilbake ble det neste i meste laget for båt og mannskap. - Vi kom ut for medsjø der bølgehastigheten var oppe i det tredobbelt av hva båten selv kunne klare. Slagene mot skutesiden var så kraftige at skottet til toalettet flyttet seg ti cm og jolla ble fylt med vann, sier Harald. Opplevelsen var så skremmende at Silvia nektet å bli med båten hjem igjen. Harald brukte flere dager på å overtale henne, og hun ble med båten tilbake til Tyskland. Returen forløp uten nevneverdige komplikasjoner, og etter det vi vet er Harald og Silvia fortsatt lykkelig gift.Harald har kjøpt en større båt. Med den planlegger han nye turer til arktiske farvann, denne gangen med eventyrlystne betalende passasjerer om bord. Noen tall fra loggen viser hvor lang turen egentlig var:- 4.700 nautiske mil- 168 døgn i sjøen- 995 gangtimer på motoren

Saltstraumen

Verdens sterkeste tidevannsstrøm. Hver 6. time flyttes 400 millioner m3 sjøvann gjennom 3 km langt og 150 m bredt sundt mellom Saltenfjorden og Skjerstadfjorden. Hastighet opp til 20 knop, størst ved springflo og pålandsvind. Strømvirvler opp til 12 meter brede og 6 meter dype

Svalbard

Øygruppe lengst nord i Norskehavet, mellom N74° - 81° og E10° - 35°. Samlet areal er 61 229 km², fordelt på Spitsbergen (ca. 37 814 km²), Nordaustlandet (14 500 km²), Edgeøya (5000 km²) og Barentsøya (1300 km²), samt flere mindre øyer. 35.000 km² vernet natur. Mer isolert ligger Kvitøya, Kong Karls Land, Hopen og Bjørnøya. 61 prosent av arealet dekket av isbreer. 3 nasjonalparker, 3 naturreservater, 15 fuglereservater og 3 plantefredningsområder. 2400 innbyggere (2005), fordelt på 1645 norske, 747 russiske og 8 polske innbyggere.

Bjørnøya

Den sørligste av Svalbards øyer. Posisjon N74˚ 30' E19˚. Oppdaget av Willem Barents i 1596, underlagt norsk stat i 1925. Kullgruvedrift 1916-1925. Radio- og meteorologi stasjonen ble opprettet i 1918. Høyland i sør, med Miseryfjellet (535 moh) som høyeste punkt. Lavland i nord, for det meste en steinete slette med 700 småvann. Bratt kyst med Sørhamna som eneste brukbare havn. Middeltemperatur i august 4,4 °C, i januar er -7,4 °C.

Powered by Labrador CMS