utgave nr 6 2001

Leserbrev

Publisert Sist oppdatert

Hvor er dette?

Riktig svar i aprilutgaven var Fedje og vinnere er:
Øystein Seterdal, 5961 Brekke
Kjell Leif Bergtun, 3270 Larvik
Tom Steen Jacobsen, 5331 Rong

Mange på propelljakt

I marsutgaven startet Båtmagasinet en ny konkurranse som skal gå igjen i hvert nummer til og med november. Svarene raser inn via fax, mail ([email protected]) og post, og det er tydelig at mange har satt på seg brillene og finlest bladet. Oppgaven er å finne en propell bortgjemt på en eller annen side.
Hver måned trekker vi ut en vinner som får en flott premie. Denne gangen er premien en automatisk oppblåsbar redningsvest fra Seatronic. Neste gang er premien et lekkert Rastad sportsur med mange morsomme effekter. I desember er alle som har deltatt i jakten på propellen med i trekningen av en tur for to til London Boatshow på nyåret.
Fristen denne gangen er 20. juni og navnet på vinneren blir presentert i juli/august-utgaven. I mainummeret sto propellen, som er på størrelse med et kronestykke, på side 122. Den heldige vinneren av sportsuret er Chr. Thorstensen i Tananger. Vi gratulerer!
RED.

Rettelse i 115 hk-test

I vår test av 115-hesterne i aprilutgaven (4/2001) har vi i tabellen over testresultatene dessverre skrevet feil angivelse av ett sett verdier. Propellene i tommer angir stigningen på propellbladene, og under disse tallene er det angitt ”Diameter”. Dette er feil. Tallene angir i hvilket hull i motorbraketten som motoren er montert på akterspeilet, altså heisningen. Vi beklager hvis det har skapt forvirring.

                              Red.

Innvendig teflonbehandling

Jeg viser til testen i Båtmagasinets aprilutgave hvor man har testet QMI-produkter på en Volvo Penta KAD 42 A fra 1991 hos Framnes Maritime Senter. Testen er sikkert ment å være seriøs, men desverre så
var den gjort feilaktig. Jeg har fått sinte kommentarer fra kunder og forhandlere fra hele landet. Motoren skulle vært kjørt i minst to timer når det er en større dieselmotor.
Thor Johansen
QMI SCANDINAVIA

SVAR: Testen er foretatt etter oppskriften. Middelet ble brukt slik det står på pakningen. Vi avviser jo ikke QMI i testen, men sier faktisk at det har noe for seg (økt tomgangsturtall med 50 omdreininger, men at det var den eneste positive effekten som ble målt). Hvis man leser testen nøye, ser man at vi ikke er negative, men at vi stiller spørsmålstegn ved om en FRITIDSBÅTBRUKER vil kunne få noen merkbar effektøkning. For øvrig er artikkelen meget nøye og samvittighetsfult skrevet og helt i tråd med de resultater som ble målt under testen.
At det er skuffelse hos importør/forhandler/produsent fordi resultatet ikke ble så himmelstormende som forventet, kan ikke vi gjøre noe med. Som alltid når noen presenterer sine produkter, vil vi hverken fremheve eller slakte produktene før vi har prøvd dem. Det gjorde vi i dette tilfellet etter påtrykk fra QMI Scandinavia, og presenterte resultatet slik som målt.

RED.

Propellproblem

Mitt propellproblem er ikkje av driftsmessig art, men går på måten ein brukar sjølve ordet "propell" - altså eit språkproblem. Etter bokmålsordlista heiter det "en propell" i eintal og "propeller" i fleirtal. Men i annonser frå båtutstyrfirma (t.d. Sleipner) blir det ofte brukt "propeller" som eintalsform, og då blir det "propellere" i fleirtal. Eksempel: "Den optimale propelleren for din båt" - "lagerfører propellere til de fleste typer fritidsbåter".
I samansettingar står det "propelleranlegg, propellerfabrikk og propellerutstyr" i staden for "propellanlegg, propellfabrikk, propellutstyr".
Sidan denne (etter ordboka feilaktige) skrivemåten er så utbreidd, må det vere ein bakgrunn for det. Er dette ei gammal form som tidlegare har vore lovleg i norsk, eller er det "lånt" frå svensk?
Kan nokon tilfredsstille mitt interesserte, men til tider plagsomme språkøyre? Svar sendes til redaksjonen enten på mail eller vanlig post.

                  Vidar Skogly

Volvo Norge tragisk for Volvo

Jeg har vært Volvo-kunde i 22 år og hatt 7 dieselmotorer i båt gjennom disse årene. Vi hadde problemer med KAD 41 AD fra første dag. Det samme gjelder KAD 42 A og KAD 44 C EDC. Vi har tatt det opp med Volvo Norge, men møtes med arroganse og ingen forståelse. De tar tydeligvis ikke kundene på alvor og bruker på sin måte oss som forsøkskaniner og problemløsere. Det er alt for mange feil på motorene før de er ferdig utprøvd. Det viser alle forandringer som blir gjort i etterkant.
Vi snakker om kvalitetssikring på sjøen. Hvis dagens Volvo-motorer kun er beregnet for 20 timers bruk, må det stå på motorene. Et tankekors også for forsikringsselskapene. For meg har dette kostet dyrt. Utseilt distanse i fjor var 2700 nautiske mil hele kysten til Nordkapp hvor jeg har vært innom en rekke verksteder opp til Tromsø på grunn av trøbbel med motoren. Jeg har dermed også truffet mange andre brukere med de samme problemene.
Vil dere snakke med meg om dette, treffes jeg på telefon 90 87 07 55.
Hans Christian Clausen

Restaurering eller Disneyland-kopier?

Stadig hører vi om restaureringsprosjekter av båter og krav om offentlig støtte. Noen får støtte, mens andre må gå og suge på tommelen mens prosjektet forfaller mer og mer. Jeg hører til dem som mener at Staten bør bidra til å bevare vår kystkultur og de gamle klenodier som kan fortelle oss og senere generasjoner om sjølivets historie. Men prosjekter som i utgangspunktet er så håpløse at restaurering hverken er forsvarlig eller historisk riktige, mener jeg bør havne på båtkirkegården for godt.
Et par eksempler på dette er sluppen Courier som sank utenfor Holmestrand for mange år siden, ble så hevet og fraktet til Djupevågs båtbyggeri for "restaurering". Hva er så resultatet? Courier oppstår som en tro kopi av originalen, og det er vel i dag knapt en eneste flis igjen av den originale båten. Et annet eksempel er kongesjaluppen Stjernen som en gjeng med Rolv Wesenlund i spissen har hatt til såkalt restaurering ved et båtbyggeri i Langesund. Den båten er det vel knapt nok et par spanter igjen av originalen (selv om deler av dampmotoren og noen mindre andre effekter stammer fra originalen).
Disse to siste er eksempler på det jeg vil kalle Disneyland-kopier og som det er brukt millioner av kroner på å bygge opp - delvis også med offentlige midler. Entusiastene visste ikke hva de gikk løs på, og ingen med kunnskap om dette satte foten ned for prosjektene. Greit nok at man vil bygge kopier av gamle båter, men gjør det for egen regning og kall det ikke for restaurering.

                      Indignert veteranbåtentusiast

Båten med jetmotor

Jeg og noen venner diskuterte båter her forleden kveld. Vi kom i denne forbindelse inn på en ganske så spesiell båt som ble anskaffet av skipsreder Tom Wilhelmsen. Båten hadde etter det jeg kan huske en "jet-motor", altså turbin. Båten ble etter det jeg husker også omtalt i Dagsrevyen den gang den var ny (slutten av 60-tallet?). Hvor ble det av denne båten? Hvem bygget den? Håper at noen av BM's lesere vet noe. Skulle forresten vært interessant om BM kunne lage en artikkel om denne meget spesielle båten.

                      Terje Hansen

SVAR:
Såvidt jeg husker, ble det bygget 2 stk slike Furuholmen konstruerte båter. De var ca 30 fot, og bygget i mahogny. Den ene ble utstyrt med gassturbin og den andre med vanlig motor. Denne siste havnet her i Stavanger, og jeg monterte inn en Perkins R6 motor i den i ca. 1963. Båten hadde egen plass bak motorlukene for maskinist/mannskap. Jeg tror den totalhavarerte på Bømlafjorden noen få år senere. Båten hadde flat V-bunn, og step, og den hadde vindavviser over det ene frontvinduet.
                          Kjell

Er det andre som vet noe om disse båtene, send oss noen ord!
RED.

Småbåtregisteret igjen

Omlag 80 000 norske småbåteiere trodde ikke på de fagre løftene fra byråkratene om at registeret skulle bli en ”service-institusjon” gratis for alle med fritidsbåt. De fikk rett. I dag har Småbåtregisteret 25 ansatte. Ja, du leste riktig – 25 ansatte. Allerede nå koster denne nye statsetaten småbåtfolket nesten 14 millioner kroner årlig. Det svenske registeret som er frivillig, har to ansatte og et budsjett på to millioner kroner.
Sverige, som har stort sett samme velferdsmodell som oss, har redusert veksten i det offentlige slik at man i dag ligger på 1980 nivå. Slik er utviklingen også i andre land vi pleier å sammenligne oss med. Men her på bjerget vokser offentlig sektor – i dag har Norge ca. 600 000 ansatte her. Fram til år 2005 er det beregnet 60 000 nyansettelser. Det har vært foreslått at Småbåtregisteret overtas av Redningsselskapet. NSSR vil gjerne overta og lover at selskapet vil drive Småbåtregisteret langt billigere enn finansdepartementet. Men det vil ikke skatte- og avgiftsavdelingen i departementet vite noe av. Man gir ikke fra seg en slik anledning til å ”melke” norske småbåteiere for nye gebyrer. I klare ordelag slås det fast at det vil være umulig å realisere Stortingets ide om at Redningsselskapet overtar registeret. Man kan heller ikke se at det er ”i brukernes interesse” med en slik ordning, skriver ekspedisjonssjef Gjølstad i et brev til administrasjonsminister Jørgen Korsmo. Så vet vi det!
For offentlig sektor skal tydeligvis bare få lov til å vokse. ”Ikke i brukernes interesse”. Ja slik kan altså en ekspedisjonssjef klare å se det. Det er stortingsvalg i høst. Dette er noe mange trøster seg med når stadig nye gebyrer og avgifter tres ned over hodene på oss. Ja vel og hva så? Tror noen at alt blir så meget bedre når vi har vært ved valgurnene og avgitt våre stemmer til de nominasjonskomiteene lar oss få velge mellom? Stemmere som i høyeste grad er medansvarlige for det overhåndstakende byråkratiet vi har og som bl.a. har ført til noe så totalt meningsløst som dette Småbåtregisteret?
Torbjørn

VI MINNER OM SOMMERENS

TEGNEKONKURRANSE

Det blir tegnekonkurranse i sommer også. Det er bare å spisse blyanter og fargestifter for alle båtbarn under ti år som har lyst til å være med. Nå har du sjansen til å vinne din egen jolle. Førstepremien i tegnekonkurransen vår er nemlig en flott Pioner 235. Vi deler også ut ti trøstepremier til dem som er like ved å vinne. Du tegner sikkert ganske mye i løpet av sommerferien. Når du tar fram tegnesakene dine en dag det kanskje er dårlig vær, skal du huske på at vi i Båtmagasinet venter spent på å få en tegning fra deg. Det kan godt være av den båten dere har og stedet dere ligger akkurat den dagen du lager tegningen. Bruk fantasien og de fargene du har i skrinet.
Lykke til med tegningen. Kanskje det blir din tur til å vinne denne gangen!

KONKURRANSEREGLER:


* Du må være under ti år.


* Send bare en tegning og skriv navn, alder og adresse på baksiden.


* Tegningen skal være fra båtlivet.


* Send tegningen til Båtmagasinet, postboks 253 1379 Nesbru innen 20. august.


*

Merk konvolutten "Tegnekonkurransen".


Powered by Labrador CMS