utgave nr 7 2006

Leserbrev - junin 2006

Publisert Sist oppdatert

Brev fra leserne

Fra Båtplassen


Hver måned plukker vi ut ett innlegg fra Båtplassen på www.batmagasinet.no. Forfatteren får en T-skjorte hvis han/hun tar kontakt med:

turid.kristensen@afj.no

.

"bb" har et tips om båtpuss

: Påsken nærmer seg og jeg hadde, som tidligere år, planer om å få båten i vannet palmesøndag. Men slik snøforholdene i Tønsberg er i år så må jeg legge det på "is".Det er ikke mulig å få utført en skikkelig utvendig puss på mange dager enda. Har derfor bestemt meg for å bruke tiden til en oppussing av teaken innvendig i stedet. Etter mange års oljing (båt fra 85) så har teaken blitt temmelig mørk og sikkert rimelig møkkete. Jeg kjøpte en flaske teakrens på biltema og testet denne først på en skapdør. Smurte på middelet og lot det stå i 5 minutter for så å vaske av med rent vann. Gjentok behandlingen et par ganger og dermed var døra som ny. Fantastisk!- også så lettvint. Gikk derfor på hele teakinnredningen ute i Batic,n vår sist helg, og det gikk som en drøm. Smurte på rensemiddelet med en kjøkkensvamp av den typen som har en skrubb på den ene siden. Lot det stå i 5 minutter. Skrubbet litt i treets retning og vasket av med en svamp og rent vann med litt salmiakk i. Gammel olje og møkk forsvant som dugg for solen. I "kampens hete" så var jeg uheldig og fikk skumpet til flasken med rensemiddel slik at det rant ut på dørken. Dette merket jeg ikke før etter en stund. Da jeg så skulle tørke opp dette så oppdaget jeg at det hvite dørkbelegget vårt ble "hvitere enn hvit". Helt utrolig. Det var nesten som i reklamen om "den hvite tornadoen" for de som er gamle nok til å huske den. Tørket bare opp med en svamp og dermed var gulvet rent. Middelet har altså minst to andvendelsesområder, men ser ikke bort fra at det i tillegg må være ypperlig til å vaske antiskliområdet utvendig på dekket også. Jeg skal i alle fall prøve. Anbefales. Gudd løkk med båtpussen.

Stor utenbordsmotor


Til Båtmagasinet. Er en mangeårig abonnent på deres flotte blad og har hatt masse kos med det. Nå sitter eg her og har innetjeneste med dårlig påskevær og koser meg med siste nummer. Båten er ikkje sjøsatt pga ulike komplikasjoner. Vi kjøpte HELT NY båt for to år siden, og kan trygt si at de siste 30 år med ulike bruktbåter ikke har gitt meg så mange grå hår. Men spørsmålet eg har lyst å stille i dag er angående den testen deres omkring Mercury Verado. Veldig spennende lesning, eg har selv en firetakt Suzuki V6. På grunn av leveringsproblemer av 250 vart det montert en 225 HK på min båt. Dette vil nok for de fleste kun ha en akademisk interesse, men ikkje for meg. Eg har alltid vært opptatt av det lille ekstra, så dette har blitt ett lite gnagsår. Eg har gjort ulike tiltak med propellbytte, heising av motor, montert Roca Speedrails, montert større tank akter for bedre vektfordeling med mer. Det har resultert i en fartsøkning som tilsvarer en 250 HK. Eg har montert en digital forbruksmåler for å se sammenhenger. Dette har nå gitt toppfart 44,9 knop ved 72 liter pr time ved 6.000 o/min, altså 1,6 l/nm. Mest benyttet marsjfart, 27,5 knop, drar 35 liter pr time ved 4.000 o/min, altså 1,27 l/nm. Ved Dorging som det faktisk blir en del av, brenner motoren 2,2 liter pr time ved 3-4 knop, dvs ca 0,63 l/nm. Alt dette med en 16x23 tommer propell. Som dere leser av ovenstående er det en som vurderer å bytte motor. Men ikkje til hvilken som helst pris. Av deres artikkel om 200 til 275 hk leser eg en betydelig forbruksforskjell om alle fire motorene gikk med 27,5 knop. Det er jo normal familiefart, kanskje endatil noen knop lavere. Eg ønsker meg tall der fart er helt identisk. Eg ser av tabellen at vi kanskje snakker om mange liter pr time, slik at en tur eksempelvis fra Bergen til Ålesund kan gjøres i èn tankfylling. Kor ligger motorene forbruksmessig ved dorging? Det er svært mange i min båtkrets som kjøper seg såkalt dorgemotor pga gamle holdninger til totaktere. Eg forsøker forklare att når ei jerrykanne er oppbrukt er eg i grunn drittlei av fisking og da er det duket for en ankerdram. Så til essensen: De fleste som går hen og kjøper seg en Verado i den sizen liker litt fart. Det ville derfor være spennende å se hva den største motoren 275 er god for om en ga i oppdrag til en skikkelig propellmann å tyne maks ut av ekvipasjen. Det er en svært potent motor, både av utseende og ytelser. Å se en slik en med passe løft på baugen og en skikkelig høg propellsprut er jo litt kult da(eg er bare 47 år).MVH Lars-Petter Presthaug, Høyanger.

Tvungen registrering


Har redaksjonen noen formening om båtforeninger lovlig kan forlange at båtene skal være registrert i RSSR? Jeg har ikke lyst til å ha båten registrert i dette registeret når de begynner å forlange betaling. Men jeg mister båtplassen hvis den ikke er registrert. Jeg kan ikke se at båtforeningen har sendt ut noen forslag til avstemming til medlemmene om denne regelen. Bare at det plutselig står som et punkt i reglene. Kan noen få ildsjeler som møter opp på et årsmøte/styret vedta dette, eller krever det kvalifisert flertall når det er snakk om å påføre oss ytterlige utgifter? 100 kroner er ikke mye, men dette er bare begynnelsen. Når saueflokken har godtatt dette så er ikke veien lang til at det økes betydelig. Dette er som med moms på gjesteplasser. Momsen forsvant, men prisen forble den samme. De fleste kommuner som praktiserte denne fremgangsmåten gjorde noe ulovlig. Økninger skal vedtas på foreskreven måte.Hilsen båteier

Svar:

Jeg vil vel tro at et slikt vedtak fattet på ordinær generalforsamling i en båtforening er lovlig. En annen sak er om det er et klokt vedtak dersom det ikke har vært varslet medlemmene på forhånd om at det vil komme et forslag om at en såpass rigid regel vil bli foreslått innført gjennom et årsmøtevedtak. Registreringen i RSSR er jo i utgangspunktet frivillig for hver enkelt, men frivilligheten oppheves jo når foreningen vedtar at alle skal registrere sine båter. Man kan jo selvsagt hevde at dersom man ikke godtar dette vedtaket, kan man melde seg inn i en annen forening som ikke har gjort et slikt vedtak og flytte båten til denne foreningens båtplass, men i praksis er jo dette ofte ikke mulig da det veldig mange plasser ikke finnes ledige båtplasser.Dette er jo også et eksempel på at det er viktig å møte opp på generalforsamlinger/årsmøter for at ikke slike "kupp" skal kunne gjennomføre av en liten gruppe av medlemmene. Det er jo heller ikke noe i veien for at du på neste generalforsamling kan fremme forslag om at vedtaket oppheves. I så fall bør du jo gjøre en grundig jobb i forkant med å informere - og alliere deg med - andre medlemmer slik at ditt syn vinner frem.Hilsen BåtmagasinetHans Due, sjefredaktør

Folkelig?


Den nye folkebåten er i følge Båtmagasinet nummer 5 Princess V42.Men når jeg ser på den under båter/utstyr-linken på batmagasinet.no, så starter fjordens svar på folkevogna på 2,7 mill. Kan det være at den er på salg nå til sterkt rabattert pris? 75 prosent, eller noe slikt? Kanskje noen vet hvilken båtsjappe som har dette "Pang-salget" på folkebåten.Bulle