utgave nr 1 2002

Brukttest: Rana 17

Publisert Sist oppdatert

Grei landsteds- og fiskebåt

Dette er den minste bruktbåten vi har testet på lenge. Det er derfor lett å stille urealistiske krav til en liten båt når man er vant til båter som er vesentlig større. Rana 17 (fot) er imidlertid en ganske stor båt, i alle fall virker den slik på grunn av den litt bastante vindskjermen og den store, åpne cockpiten. En båt for dagsturer og for fiske.

Tekst: Jon Winge

Fordekket har sklisikring og en bitte liten ankerluke, så vidt stor nok til en kaffedregg og litt tau. Det har dessuten en fin støttebøyle som står langskips, litt til babord for midten. Symmetrisk på den andre siden er det ett halegatt og én krysspullert.
Akterut er det imidlertid ingen fortøyningsbeslag, kun en bøyle på hver side av motoren på akterspeilet. Her må man altså fortøye slik det ikke skal gjøres, nemlig å sette fast tampen om bord og ta alt tauet på land.
Nesten helt nede i vannlinjen er det et håndtak på hver side av akterspeilet, nesten ute i borde. Forut er det en bøyle et stykke ned på skarpen – ikke brukbar til fortøyning, men den passer godt til lås og kjetting.

Ikke enkelt å entre

Det er ikke greit å bevege seg fra fordekket og ned i cockpiten langs båtens sider. Det er riktig nok noe som med god vilje kan kalles et dollbord på utsiden av vindskjermen, men selv om det er fint vinklet, er det for smalt til å gås på med overbevisende trygghet. Båten er dessuten så liten og rank at den krenger mer enn godt er.
Når kalesjen er oppslått, er det dessuten ikke noe å gripe i. Dette har konstruktøren tenkt på og laget en luke midt i vindskjermen i stedet. Den er litt kronglete å åpne og lukke, og enda mer kronglete å åle seg gjennom med kalesjen oppe, men det går. Og vi skal ikke glemme at dette tross alt er en liten båt.

Grei kalesje og lanternemast

Kalesjens fremre del står på fastmontert bøyle. Den kan altså ikke fjernes uten videre, men bøylen står på skinner som gjør det mulig å legge den sammenrullete kalesjen fram på toppen av vindskjermen. Testbåten hadde kun toppkalesje, mens det etter beslagene å dømme også er meningen på ha en aktre kalesjedel slik at hele båten kan dekkes.
På toppen av vindskjermen forut sitter det en vaklevoren lanternemast av tre. Den har rød og grønn sidelanterne i foten, samt topplanterne de foreskrevne centimetrene over disse. En bra løsning, dersom festet hadde vært litt mer solid.

God plass

Båten er ikke selvlensende, men vannet samles i en liten brønn med bunntilje over akterut. Derfra kan det øses ut eller pumpes med en fastmontert lensepumpe på benkesargen akterut.
Det er langsgående flyteelementer i båten, og de tjener nesten som smale sittebenker på begge sider. Men hvorfor er de ikke gjort så brede at det virkelig går an å sitte på dem? De er imidlertid drenert slik at det ikke blir liggende vann der. Det er også luftrom for oppdrift i forpiggen og innstøpt flytelegeme i båtbunnen. Dette trår du på, for andre dørker finnes ikke i båten.
Liggeplasser finnes ikke, noe som vi har sett i andre båter av samme størrelse. Man kan imidlertid diskutere verdien av dette, for vi snakker jo om en båt som primært skal tjene som landstedsbåt eller til fisketurer, kanskje som transportbåt til og fra badeplassen. Hva skal man da med køyer? Det er faktisk bedre med god dørkplass, og det har denne båten.
Det er et stort låsbart stuerom akterut i form av en fastmontert, nedfelt kasse på tvers. Dette tjener også som akterbenk.

Grei førerplass

Førersete og passasjersete er faste. De sitter på lokket til hver sin oppstøpte kasse og kan vippes forover. Under dem er det praktiske stuerom for fendere, fiskesaker og lignende. Rattet sitter på en styrekonsoll som stikker inn i båten fra styrbord side. Den er temmelig vaklevoren, og tunge tak med rattet gjorde at den flekset og vred på seg.
Gass- og girmekanismen med spak sitter montert i båtsiden, og plasseringen er slik at det kan gå ut over knokene med hendelen i en bestemt stilling. Da tar hånden nemlig borti når du bruker rattet. Sittestillingen er ikke så verst, men har man normal kroppshøyde, kommer hodet akkurat så høyt at sikten forstyrres av overkant av vindskjermen.

Gode detaljer

Gass-, gir- og styrevaier løper i innstøpt rør på oversiden av flyteelementett langs styrbord side. En ryddig og grei løsning. På rekka er det solide beslag for åregafler, for båten er faktisk ikke større enn at det går an å berge seg med årene dersom man skulle få motorstopp. Så hadde da også båten åregafler og et par skikkelige årer om bord.
I dørken var det to nedfelte beslag for montering av en bordsøyle, ett forenom styreposisjonen og ett i forbindelse med akterbenken. Det fantes også et lite, ovalt plastbord med massevis av groper for glass og flasker, og med løs plastplate oppå.
Det var tre fine håndtak som folk kan holde seg i montert i skutesiden – ett på babord side for den som sitter ved siden av båtføreren, og ett til hver av de to passasjerene som sitter på benken akterut.

Farts- og sjøegenskaper

Båten er beregnet for langstammet motor, for den har en relativt grunn motorbrønn. Toppfarten ble målt til 12,8 knop med en gammel 20 hesters Johnson Sea Horse, og det er som forventet. I denne farten går skroget som halvplaner, uten at den graver opp nevneverdig hekksjø.
Båten sporer godt i alle turtall og svinger villig når man først har mønstret krefter nok til å overvinne motstanden i styringen. Denne var gammel og treg, men vil sikkert kunne bli mye bedre med litt rensing og smøring. Båten legger seg pent og harmonisk inn i sving til begge sider. Skroget slår kraftig i motsjø, noe som nok skyldes at skrogsidene er ført forholdsvis langt fram før de svinger inn i en temmelig butt baug. Den har imidlertid utfall nok til at sjøen slås ganske pent til side.

Holder seg godt

Testeksemplaret er fra 1984. En forholdsvis gammel båt med andre ord, og det er interessant å se at båten egentlig er som ny, rent styrke- og strukturmessig, og at tidens tann stort sett har måttet nøye seg med å gnage på finish og gelcoatflater.
Motoren er fra samme år, men startet villig på første trekk i snoren, selv om det var rundt null grader i luften. Det er ganske enkelt imponerende, og ikke så lite viktig heller, for det begynner å bli tungt å dra startsnoren på en 20-hester.
Dette er en grei båt som holder mål dersom man ikke stiller for store krav. Med en 40 hesters motor vil den være kjapp og morsom å kjøre – vel og merke på flatt vann - og da helst med en lett og pålitelig styring.

Solid og velbygget

Skrog og dekk er sammenføyet ved at skroget er kravet ut og dekket lagt rett oppå. Så er det hele samlet med nagler, og det ligger en tynn rellingslist mellom delene. Dekket med den integrerte vindskjermen, avsluttes i akterkant av skjermen. Derfra fortsetter rekka som egne elementer akterover til hekken, men ikke rundt denne. En litt uvanlig konstruksjon som imidlertid borger for billigere former og enklere produksjon. Rutene i vindskjermen er pleksiglass (akryl) og montert med gummilister i utsagde åpninger, omtrent som i bil. Akterspeilet har fått en god, og kraftig fenderlist på tvers.

Typer og priser

Dette er en båt som det ble laget mer enn tusen eksemplarer av og vi tror faktisk at dette er en av de mest populære 17-foterne på markedet. Båten kom etter hvert i mange forskjellige utstyrsvarianter og med forskjellig standard, og den traff godt i markedet, usnobbete og grei som den var. Du ser Rana 17 over alt, og du har ikke problemer med å få tak i en brukt.
Testbåten vår ble omsatt brukt for ikke lenge siden. Prisen var da 14 000 kroner, inkludert motoren, noe som vi mener er litt i laveste laget. Det som trekker ned ved et slikt båtkjøp er en eventuelt gammel motor, slik som i dette tilfellet.