Nr 11 2012

Del 1: Drevskolen

I denne serien skal vi gjøre et dypdykk i tema ”drev”, stille de “dumme” spørsmålene og få de kloke svarene.

Publisert Sist oppdatert

Riktig stell av drev

Hekkaggregatet er et overlegent fremdriftssystem i motorbåter, både med tanke på økonomi, komfort og manøvreringsdyktighet. Men hva krever det av vedlikehold for å fungere optimalt?

TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN

Da Volvo Penta lanserte sitt Aquamatic-drev i 1959, revolusjonerte det fritidsbåtverdenen. Her lykkes man å kombinere undervannsdelen av påhengsmotoren med innenbordsmotoren. Hekkaggregatets dominerende plass som fremdrift i større motorbåter, vitner om dets overlegenhet i forhold til andre fremdriftsløsninger. Sammenlignet med en drivlinje bestående av motor, gear og aksel, er hekkaggregatet en langt mer finstemt innretning som er mer sensitiv for belastninger og krever et nøyere vedlikehold. Til gjengjeld er drevets effektivitet som fremdriftsløsning i båt overlegent alt annet når det gjelder fartspotensiale, manøvreringsdyktighet og drivstofforbruk.

Så hva er utfordringene vi stilles overfor når vi har kjøpt en båt med drev, enten det er gammelt eller nytt? I denne nye serien skal vi ta for oss de vanligste drevene fra Yanmar, Mercruiser og Volvo Penta og gi deg rådene om hva du bør og ikke bør gjøre med et hekkaggregat.

Unngå problemer

Så lenge drevet får sitt vedlikehold og serviceintervallene følges, er grunnlaget lagt for mange bekymringsfrie driftstimer. Fortsatt er hekkaggregatet beheftet med myter til tross for at det er den vanligste fremdriftsløsningen for fritidsmotorbåter. I denne serien skal vi forsøke avmystifisere drevet og gi en grundig oppskrift på hvordan man tar best mulig vare på det.

I neste artikkel tar vi for oss Volvo Pentas drev. De har en stor markedsandel med mange drev ute i markedet. Deretter går vi grundig til verks på Mercruiser og Yanmar i ulike kombinasjoner. Temaene vil være:

 

Volvo Penta:

  • Oppbygning og spesielle kjennetegn ved 290-drev (og de senere versjonene DPE og DPG).
  • Oppbygning og spesielle kjennetegn ved DPH-drev.
  • Sjekkpunkter på drevene.
  • Vanlige problemer med 290-drev.
  • Oljeskift og service på 290-drev.

 

Yanmar og Mercruiser

  • Oppbygning og spesielle kjennetegn ved Bravo I, II og III.
  • Oppbygning og spesielle kjennetegn ved Yanmar ZT 370.
  • Sjekkpunkter på drevene.
  • Vanlige problemer med Bravo II og Bravo III.
  • Vanlige problemer med Yanmar og Bravo-drev.
  • Oljeskift og service på Bravo-drev og ZT 370

Generelt drevvedlikehold

Enten drevet er grått eller svart, svensk, japansk eller amerikansk, så er konstruksjonen i grove trekk ganske lik. Derfor følger man stort sett de samme punktene for inspeksjon og vedlikehold, selv om det er individuelle forskjeller mellom drevmodellene.

Med mindre man har god teknisk kompetanse, anbefaler hverken vi eller produsentene privatpersoner å gjøre en fullstendig service på et hekkaggregat selv. Toleransene er små, operasjonene mange og konsekvensene store dersom man overser noe, eller gjør en feil. Å skifte olje på Volvo Pentas 290-drev er for eksempel en helt annen operasjon enn å skifte olje på Mercruisers Bravo III. Er du imidlertid en “handyman” som kan gjøre jobben selv, anbefales det sterkt å følge fabrikantens detaljerte servicebeskrivelse for det enkelte drev.

Av ytre vedlikehold og kontroll, er det imidlertid en hel del man kan (og bør kunne) gjøre selv. Her er våre tips:

Dette bør du vite

  1. Høytrykksspyling: Unngå å spyle direkte på belger, hydraulikkslanger, lagere og simmeringer.
  2. Stoffing av drevet: Drevet bør stoffes med bunnstoff beregnet for drev. Dermed blir det lettere å holde rent for rue og groe. Ikke stoff sinken, stempel i trim- eller styresylinder, smørenipler, eller propellen.
  3. Sinkanoder: Alle drev har anoder. Vær påpasselig med å bruke riktig anode tilpasset saltvann eller brakkvann – avhengig av forholdene der du ligger. Dersom man har feil type anode, og båten har ligget en periode i en type vann med annet saltinnhold enn det den vanligvis ligger, vil anoden få et belegg som reduserer virkningen. Og anoden skal ikke stoffes!
  4. Belg og klemmer: Drevet har to belger – en til drivknuten og en til eksosen. Når du har båten på land, bør du kontrollere belgene og sjekke at de ikke er morkne eller har sprekker. Like viktig er det å kontrollere slangeklemmene som belgen er festet med. Dårlige klemmer vil lett kunne føre til lekkasje. Man vil kunne oppleve at slangeklemmene har korrodert og at det er mer påkrevet å skifte disse enn belgen. Husk å trekke til festeskruen på klemmene med riktig moment, samt kontrollere at posisjonen for skruene er henhold til monteringsbeskrivelse slik at du unngår skader på belgen. Belgen til drivknuten er den viktigste av de to belgene. En drivknute som er eksponert for sjøvann vil havarere etter kort tid.
  5. Kontroll av drevolje: Når du har båten på land, kan det være lurt å sjekke tilstanden på drevoljen selv om drevet ikke skal ha service. Åpne avtapningsskruen og slipp ut litt olje. Hvordan ser den ut? Den skal være ren, uten vann eller spon og urenheter. Er den grå, er det vann i oljen.
  6. Styresylinderne: Sjekk belgene som beskytter stemplene i sylinderen mot groe. Denne skal sitte godt og være uten skader. (Gjelder kun Volvo Penta DPH D4 og D6).
  7. Inspeksjon av propell og finne: Det er viktig at man tar av propellen en gang i året og setter inn akselen med nytt fett slik at propellen ikke setter seg bom fast. Sjekk også propell og finne for skader, også kavitasjonsskader.
  8.  Gearveksling: Har båten mekanisk overføring og du må rykke gearspaken over i revers for å sette drevet i fri, må gearwire justeres. Husk å være bestemt når du foretar gearskift og gjør det i en rask bevegelse.
  9. Ulyd ved sving: Ulyder fra drevet i sving ved manøvrering i sakte fart tyder på at det er kommet sjøvann i belgen og at drivknuten går i vann. Da må båten umiddelbart på land for kontroll av lagere og knute, og belgen må skiftes.
  10. Trimpumpe: Kontroller oljenivået på beholderen til drevtrimpumpe.

“Drevkultur”

Det er forbundet med godt sjømannskap og god økonomi å ha en kjøremåte som er mest mulig skånsom mot drevet. Via et drev overføres det store krefter gjennom drivlinjen både vertikalt og horisontalt, og gjennom drivlinjen. Her kommer noen enkle tips for å redusere slitasje og belastning på drevet:

  1. I deplasementsfart utsettes drevet for forholdsvis liten belastning, uansett gasspådrag. Når du går i deplasementsfart bør du trimme drevet helt inn, noe som gir bedre kursstabilitet.
  2. Før du starter akselerasjonen, trim drevet inn og gi nødvendig pådrag for å komme raskt over planingsterskelen og dermed redusere belastningen på drevet.
  3. I fartsintervallet fra båten er i plan til toppfart, er belastningen igjen langt mindre, og raske gasspådrag mindre belastende på drevet.
  4. Når båten går i plan, er det fornuftig å finne optimal trimvinkel på drevet, noe som igjen gir best drivstofføkonomi.

I neste nummer

Artikkel nummer to i denne serien vil gå i dybden på vedlikehold og bruk av Volvo Pentas drev, med vekt på det velkjente 290(DPE/DPG)-drevet og det nyere DPH.

 

Powered by Labrador CMS