utgave nr 9 2008

Bølgeblikk:Her blir jeg!

Publisert Sist oppdatert

Bølgeblikk:Her blir jeg!

- Solen skinner, vi krøller tærne og drikker duggfrisk pils i varmen. Hvordan har du det?

Rederinnen var på en lett sprakende telefonlinje fra et sted ved Middelhavet.
– 26 grader her! sa hun.

- Jo, takk som spør. Jeg har det strålende, svarte jeg. Jeg hadde etparogtyve grader jeg også. Men det var inne i salongen i MorMajor, med dieselvarmeren på full fart. Utenfor blåste det kald vind fra nordøst. Men jeg visste at jeg hadde det bedre her enn jeg ville hatt det på sydentur. Det er jo båtsesong! Mulig hun hadde godt øl i halvliterglass, men jeg hadde ankerdram i et lite glass

Har du sett noen fine båter nede i syden der, spurte jeg.
Skobutikker, sa rederinnen. – Det er skobutikker overalt her!

Og jeg visste med sikkerhet at jeg hadde det bedre der jeg var. Mulig hun hadde en liten fjong solhatt der nede i varmen, eller kanskje en caps, men jeg hadde skipperlua mi. Den var støvete, det er så. Når man henger på veggen gjennom en nitrist norsk vinter er det ikke til å unngå. Men det luktet sjø og sommer av den.

Det er forresten rart det der med hodeplagg til sjøs. På landjorda kunne det ikke falle meg inn å gå med caps eller noen form for hatt. På sjøen føler jeg at det mangler noe dersom ikke skipperlua er med. En gang, utenfor Gullholmen og i fint driv sydover, snudde jeg meg for å beundre mitt eget kjølvann. Da forsvant skipperlua og la seg i det samme kjølvannet. Den heiste seg, omtrent som Titanic, og hilste med bremmen før den sank ned i dypet. Illevarslende, tenkte jeg, og holdt meg i en nærliggende gjestehavn resten av helgen. Uka etter kjøpte jeg en ny en selvfølgelig, men det er klart det tar noe tid å.......

- Hallo, hallo, hørte jeg i telefonen. – Sitter du og drømmer deg vekk? Du har selveste rederinnen i tale. Og hør her, du. Det eneste som plager oss litt her er aircondition. Den bråker så vi nesten ikke får sove, men slår vi av så blir det alt for varmt her.

- Sier du det, sa jeg. Jeg lå på sofaen like ved varmluftsventilen til dieselvarmeren. Den gir litt lyd fra seg den også, men lufttrykket blåste mildt mot sofaen og jeg kjente at en tynn lugg løftet seg i brisen. Skuta vugget lett av hekkbølgene til ei snekke som smøg seg forbi ute i sundet. Det var den første jeg hadde sett den dagen. Men så var det jo ikke akkurat sol og varme værjentene på TV2 lokket med om dagen....

- Er du der? Over! Nå var linjen fra Middelhavet krystallklar. Akkurat som om rederinnen satt der ved siden av meg.

- Jada, sa jeg. Det er klart jeg er her.

Og her blir jeg. Her i båten. Helt til november!

”MorMajor”

Powered by Labrador CMS