utgave nr 3 2007

Båten min: Marianne VI - Polarfeber

Publisert Sist oppdatert

Båten min: Marianne VI


Polarfeber


Muligens ble flykaptein Inge Støen i SAS Braathens smittet av polarfeber på Svalbard, men sykdommen har lenge herjet telemarkskysten. Kaptein Støens eneste medisin er en nydelig rehabilitert Polar 22 fra 1973.


TEKST: ROLF W. MARTHINSEN
FOTO: ATLE KNUTSEN
Det er kaptein Støens besetning, terrieren Ufo, som bjeffer oss i land på brygga i Kragerø. Som flykapteiner flest kommer Støen slentrende noen minutter før avgang, stiger om bord, snakker litt med mannskapet og ønsker passasjerene velkommen til dagens ferd. Den vil gå i dorgefart fra Munchs brygge til Kragerø sentrum, ad omveier, med en Polar 22, motorisert med en 3-sylindret Volvo Penta. Kaptein Støen finner rytmen i taktfaste stempelslag og legger hånda sikkert om knasterattet. Lenger unna flystikka i en brølende Boeing-maskin er det ikke lett å komme.
Ble sjarmert
Polarfeberen har de siste årene bredt om seg i sør-norske kystfylker. De gamle Polar 20 og Polar 22 produseres fortsatt av Polar Boats AS i Skien, men de restaureres også av både nevenyttige entusiaster og av profesjonelle aktører. Grimstadselskapet Fjord Europe, med ikke ukjente Bertrand Marcussen i spissen, har funnet en nisje blant folk som ønsker å pusse opp gamle Polar-snekker. Selskapet selger oppussings-kit med nye deler til folk som kan gjøre jobben selv. Andre Polarentusiaster overlater ettersigende hele eller deler av jobben til Marcussen og Fjord Europe.
Inge Støen ble smittet av polarsyken for noen år siden og kastet seg over en herjet, 22 fots hardtop-utgave fra 1973. Skjønt for en Kragerø-gutt med åpen kogg på netthinnen, var det bare farkoster med vindskjerm og kalesje som kunne innfri snekkedrømmen.
Volvo Penta-motoren fra 1997 fremstår som fabrikkny etter at den fikk et strøk grønnmaling. Resten av båten måtte derimot gjennom en total renovering. Når Boeing-hjulene sto stille ved gaten på Gardermoen, bar det hjem til Kragerø og garasjen, der turnusarbeider Støen kastet seg over båten hver eneste friuke gjennom hele vinteren 2004.
Penger å spare
- Båten har selvsagt steget en del i verdi som følge av rehabiliteringen. Vi har imidlertid tenkt å beholde båten i mange år. For oss er det like viktig at vi har fått en vakker, koselig og trygg båt til en fornuftig penge, takket være mye egeninnsats. Denne båten burde fint holde i 30 år til, mener Inge.
Stort sett er det bare motor, dekk og skrog som er igjen av originalen som Inge gikk løs på høsten 2004. Selve båten kostet ham 60.000 kroner, mens ytterligere 150.000 gikk med til materialer og utstyr i rehabiliteringsprosessen.
Som ny
Mens sjarmtrollet Ufo skotter nysgjerrig på oss fra sin posisjon mellom Inges føtter og motorkassa, lener Inge seg tilbake og skuer over mot Øya i Kragerø. Dette er sjelebot for trafikkflygeren, og ekstra godt gjør det å tenke på at han med sine henders hjelp har gitt den gamle snekka et nytt liv.
- Jeg må ha brukt et sted mellom 300 og 350 timer, anslår Inge.
- Innredningen fikk jeg grovt tilskåret fra Pål Roar Heie i Polar, som jeg tilpasset og monterte. Med ny vindskjerm i mahogni, teak på dørken og på for- og akterbakk, nye mørkeblå puter med hvite kjeder og ny kalesje, er det ikke lett å se at denne båten nærmer seg 34 år, sier Inge stolt.

Powered by Labrador CMS