42 fot organisert vanvidd: Hyttedekk, portlight og luker

Del 15

42 fot organisert vanvidd

Hyttedekk, portlight og luker

Ragnar selvbygger ble ikke helt ferdig med kahytten sist. Det gjør han nå. I tillegg er tiden inne for å skape den 14 meter lange masten. Han er motorbåtmann og har liten peiling på rigger. Men Njord er jo en motorseiler, så det er bare å gå løs på mastejobben.

Tekst og foto: RAGNAR STEINHOVDEN

I forrige Båtmagasinet ble kahyttsidene laget og montert. Nå skal portlight og kahyttdekk monteres.
Men først må kahyttsidene høvles til slik at kurven langs kahyttdekket blir riktig. Kahyttsidene er 7,5 m lange og laget med ca 5 cm overmål. Kurven langs kahyttdekket formes med en elektrisk høvel. Dette er virkelig en tålmodighetsprøve. Først høvle, så sikte langs kurven og merke av hvor den ikke stemmer,.. og så høvle igjen. Øynene og tiden blir de viktigste hjelpemiddene.
Når kurven stemmer, limes det på innsiden et 22 x 90 mm bord som et kravell langs toppen av kahyttsidene. (se skisse) Kravellen blir som et spikerslag for montering av kryssfinerdekket og gir feste for dekksbjelkene.

Kahyttdekk

Her må jeg innrømme at jeg gjorde min første konstruksjonsfeil på Njord. Kahyttdekket består av 10 bjelker. De er 7 cm brede og 9,5 cm høye, og ligger på 40 cm avstand. De 5 lengste bjelkene ble lagt med en bjelkebue, og de 5 kortere med en annen. Dermed ble de fremste og korteste bjelkene 2,5 cm for høye på midten. Da jeg oppdaget dette, ville jeg først kappe de 5 bjelkene opp i passelige størrelser for peisen. Men heldigvis gjorde jeg det ikke, for det var enkelt å korrigere bjelkebuen. Jeg skar bjelken i to ca 4 cm nede fra toppen med en bandsag. De to bjelkedelene ble påført epoksylim og lagt på bjelken med riktig bue og klemt ned med tvinger. Etter herding, var buen korrekt og jeg sparte mange kvelder med ekstra arbeide. Snittet ble så godt som usynlig.
Montering av kahyttbjelkene er relativt enkelt, men krever stor nøyaktighet. Først lages fellingen bjelken skal ligge i på kravellen med sag og stemjern. Så merkes bjelkene og kappes. Jeg kappet bjelkene med ca 5 mm overmål og slipte dem til riktig lengde med en båndsliper. Bjelkene må tilpasses en for en til hele dekket er ferdig. Hvis ikke vil bjelkene presse ut kahyttsidene slik at målene etter hvert blir feisl.
Bjelkene festes med epoksylim og 2 stk 10 cm syrefaste treskruer i hver ende. Når kryssfineren på kahyttdekket senere monteres, blir det hele bundet sammen til en sterk konstruksjon. Vi bruker ikke kne på bjelkene i kahyttdekk. Er båten riktig konstruert, er det ingen momentkrefter som skal taes opp her.

Båtens smykker

For hus sier vi at vinduer gir huset sjel. Dette gjelder enda mer for båt. Derfor blir resultatet dårlig når vi selvbyggere tar 4 mm pleksiglass og fester det med Sikaflex og lister. Jeg har stor forståelse for at enkelte gjør det, for portlight er dyre. Men ser vi på sikkerhet og tid spart på vedlikehold over årene som kommer, er bra portlight likevel en svært lønnsom investering. Mitt valg falt på Lewmar Portlight og dekksluker fra importøren With Marine AS. Dekksluker og portlight må være godkjent for båtens konstruksjonskategori og etter hvor på båten de er montert. Njord bygges etter reglene i EU-direktivet i konstruksjonskategori: ”Havgående fartøy klasse A”. Et fartøy i denne klassen, skal tåle storm på åpent hav uten behov for assistanse.
Direktivet sier: Vinduer, lysventiler, dører og lukedeksler skal kunne motstå vanntrykk som de kan utsettes for der de er plassert, samt den konsentrerte belastning som de kan bli utsatt for av vekten av personer som går på dekk. Åpninger i skrog, dekk og overbygning skal ikke svekke fartøyets strukturelle helhet eller vanntette konstruksjon når de er stengt.
Portlight og luker skal ha runde hjørner. Et spisst hjørne svekker styrken i monteringsåpningen. I et nybygg er det lett å legge inn kraveller i dekk for luker og kahyttsidene er sterke nok til hulltaking for portlight.
Jeg er etter hvert blitt trebåtfundamentalist, og vi har som kjent aversjoner mot plast. Derfor valgte jeg Lewmar Atlantic portlight for Njord. Dette er virkelig et smykke laget helt av aluminium og syrefast stål. Jeg har alle portlightene åpningsbare for prisforskjellen mot faste glass var ikke stor. (Kjekt å ha hvis jeg kommer til Middelhavet om noen år). På Atlantic ligger glasset i en aluminiumsramme med friksjonshengsler slik at det kan stilles i ønsket åpning. Atlantic portlight er meget lett å montere. Vi må bare passe på å få dem på rett sted. Her lønner det seg å lage svarte pappmaler av portlighten og tape den på kahyttsiden. Så får vi flytte dem frem og tilbake til det ser riktig ut. For når hullet er laget, er det ingen vei tilbake.
Den endelige montasjen på Njord, blir ikke før neste år da dekksbygget er slipt og lakket utvendig. Foreløpig har jeg kun tilpasset åpningene i kahyttsidene. Åpningene må skjæres ut før dekksbjelker og kravell på kahytten er montert. Ellers blir det umulig å komme til. Når portlighten er montert, lønner det seg å skru ut glasset. Dermed unngår vi riper og skader på glasset i byggeperioden og den er heller ikke så attraktiv for dem med lange fingre.

Luker i kahyttdekk

For Njord valgte jeg Lewmar Ocean dekksluker. Dette er en kraftig og gjennomprøvd ”offshore seilbåtluke” og den har et design som passer godt på en trebåt. Glasset er hele 12,5 mm tykk og skulle dermed tåle vekten av også meg. Lukene bestilte jeg med 25 mm flens slik at gjennomføringen i dekk ble skjult. Og innerramme tok jeg selvfølgelig i aluminium. Med den følger det et myggnett som enkelt spennes over en flens på innerrammen. Lett å stue bort, i motsetning til stive myggnett i ramme.
EU-direktivet krever: Alle beboelige fartøy skal ha rømningsveier som kan benyttes i tilfelle brann. Dette er et meget viktig punkt. En brann oppstår som regel i motorrommet. Personer som for eksempel ligger og sover fremst i kahytten på Njord, vil være fanget i en brannfelle dersom de ikke har muligheter til å komme ut gjennom en luke i dekk. Luker som benyttes som rømningsveier, skal i tillegg kunne åpnes fra utsiden. Lukene skal være CE-merket og tilfrestille kravene til størrelse på åpning i rømningssvei.
Luker i dekk gir godt med lys og luft. Bruker vi litt tid på lukekravellen, lager pene fellinger etc, blir det meget pent med luker i dekk. I kahytten har jeg derfor helt fremst en 60-luke (lysåpning 50 x 50 cm over minimumskravet til luke i rømningssvei) og en 30 luke på hver side av masten. 30-luken passer akkurat mellom dekksbjelkene slik at jeg slipper å kappe dem og lage kravell. Lukene, sammen med hvitmalte bord mellom dekksbjelkene vil fjerne ”kjellerfølelsen” nede i kahytten og gi økt trivsel om bord.
EU-direktivet er enkelt å følge og gir økt sikkerhet både for deg selv og andre. Det enkleste for oss amatører er å be leverandøren dokumentere at produktene de leverer er i samsvar med direktivet og har den nødvendig CE-merking. Med With Marine var dette ikke noe problem. Jeg har dokumentasjon som tilfredstiller enhver sjøfartsinspektør.

Mast

Jeg er egentlig ”motorbåtmann” uten peiling på rigg seil. Så når jeg hører noen si ”stram snurpelinen så liket ikke flagrer” tror jeg det dreier seg om arbeidene i et begravelsesbyrå. Dessuten har jeg aversjoner mot gaffelriggete båter. Når jeg er i båt med gaffelrigg og står under storseilet med en 100 kg tung bom svevende i en tamp 10 m oppe i luften, får jeg samme fornemmelse som en fransk opposisjonell med hodet fastspent i giljotinen.
Njord er en motorseiler designet for en familie på tur og riggen laget deretter. Bommene er løftet
slik at vi slipper å få dem i hodet og seilene er mange og små. Dette er i følge Vågen Båtbyggeri langt enklere å beherske enn få og store seil. Njord har et moderne skrog og det er skrogformen under vann som egentlig avgjør seilegenskapene. Imidlertid må plassering av mastene nøye avstemmes mot sentrum på seilene og båtens undervannsprofil. Hvis ikke vil båten endre retning alt etter vindstyrken.
Seil og rigg er en høyt utviklet vitenskap og har sitt eget trossamfunn. Derfor må amatøren ha fagfolk for å få til en god rigg. With Marine, som har Lewmar vinsjer og North Sails, samt Vågen Båtbyggeri er mine rådgivere slik at jeg også kan få strammet opp likene på Shetlandsturen. Det jeg imidlertid forstår, er at med dagens dieselpris, skulle de fleste båter hatt seil.

Materialene

Mastene til Njord er laget av gran i fasthetsklasse C30 som er øverste fasthetsklasse på trelast i vanlig handel. Gran er lettere enn furu, men tåler mer bøyning og vrir seg mindre under tørking. Skruefestene blir dårligere på gran enn furu, men dette løses med epoksy. Stormasten ble laget av 48 x 198 mm justerte planker og materialene ble kjøpt på et større trelastlager. Imidlertid må vi sortere materialene nøye. De må være uten tørkesprekker og med så lite kvist som mulig.
Tørkesprekker vil være ødeleggende for vedlikeholdet, og kvist reduserer styrken. En kvist på 1 cm kan ofte ha snudd fiberretningen så mye rundt kvisten at 6-7 cm av planken har mistet styrke. Fasthetsklasse C30 er allerede sortert, og den skal kjøpes en etter en fra toppen av stabelen og ned. (Trelastlagrenes ubestridte lov!) Greit nok når vi bygger hus, men for en båt trenger vi helt andre materialkvaliteter. Derfor må vi bruke alle våre overtalelsesevner for å få lov til å sortere ut masteplanken. Jeg henviste til våre stolte maritime tradisjoner og at masteplanken ble avbildet i Båtmagasinet. Dette hjalp, for Njord er blitt godt kjent etter hvert og folk flest ønsker at jeg får til byggeriet mitt.
Materialene på trelastlageret hadde ca 17 % fuktinnhold. Jeg tørket dem i et oppvarmet rom innendørs i 1 ½ måned, og da var de kommet ned i 12 %. Før tørkingen må plankene legges i stabel med strø mellom og helst med noen vekter på toppen. For vrir plankene seg for mye under tørkingen, er det umulig å lage mast av dem.

Jigg

Masten er 14 meter lang. Derfor må vi ha en like lang og plan jigg for å lime den. På loftet over verkstedet mitt står det en gammel reol. Langs denne har jeg montert opp planker med ca 1m avstand og passet nøye på at de er eksakt i vater og plane i lengderetningen. Det er kun en side av masten som er plan, og det er siden som vender akterover, bakstykket. Dette skal ligge ned mot jiggen og resten av masten bygges opp på det. Materialene vrir seg når de tørker og 14 tre er ikke lett å få til å ligge helt plant. Derfor rettet jeg bakstykket inn med en laser og presset det ned til jiggen med tvinger. Til dette gikk det med 15 tvinger. Men dem trengte jeg senere når sidene skulle limes på.
Derfor festet jeg masten til jiggen med epoksylim på undersiden. Limet blandet jeg ut med fyllstoffer til det fikk konsistens som peanøttsmør, og påførte det i klatter på undersiden mot jiggen. Når masten senere skal demonteres, er det enkelt å bruke et stemjern til å fjerne limet.

Limingen

Mastene lages som hule tremaster. Fra ingeniørfaget har jeg en gang lært at vi kan ta bort ca 40 % av materialene i senter på en konstruksjon og likevel oppretthode bøyestivheten. Hule master er derfor lette og sterke og de sprekker aldri dersom arbeidene er fagmessig riktig utført. Styrken på masten avgjøres helt av limfestene. For her er det ingen tilleggfester som skruer og stift. Derfor må limforbindelsen være så god som mulig. Særlig viktig er det å pusse alle limflatene med 60 sandpapir og ha herdetemperatur på minst 16 C. Temperaturen må opprettholdes ca 3 dager slik at limet etterherder fullt ut.
Plankene må skjøtes sammen til riktig lengde. Dette gjøres ved en 1/8 skråskjøt, dvs. når planken er 48 mm tykk blir skråskjøten 40 cm lang. Skjøten lages enkelt med en elektrisk høvel og justeres etterpå med en båndsliper påmontert sliperamme. Til limingen bruker vi epoksylim. Den mest kvistrike siden av planken legges mot mastens innside. Det samme gjør vi med eventuelle mindre tørkesprekker. Innsiden av masten skal senere dekkes helt med epoksy før den lukkes
Det trengs minst 50 gode tvinger for å lime en mast på 14 meter. Dette koster en formue, så en får ta det en har av tvinger og prøve å låne resten i nabolaget. På bakstykket ”punktet” jeg fast avstandsklosser ca 0,5 m avstand. Klossene holder nedre del av mastesiden i posisjon mens limet herder. Enden av klossen dekket jeg med plastteip slik at de ikke fester seg i siden på limet. Klossene skal fjernes før masten lukkes.
Sidene på masten er helt like. Derfor lønner det seg å tvinge dem sammen og høvle begge til riktig dimensjon før de limes på bakstykket. For å holde toppen på mastesidene i posisjon under limingen mot bakstykket, skrudde jeg fast en trelist i reolen og festet den andre enden mot mastesiden. Mastesiden ble først prøvemontert, og sidene satt opp i lodd med et vater. Trelistene ble skrudd på plass, og merket. Dermed var det bare å følge skruehullene når mastesiden skulle tilbake i posisjon etter at epoksylimet var påført.
En 14 m lang masteside er nokså uhåndterlig. Og for å unngå at alt lim blir skrapt bort når den tvinges til posisjon, la jeg små 4 mm tynne trestykker i limfugen for hver andre meter. Mastesiden ble så lagt oppå trestykkene og skjøvet i posisjon. Nedre del av siden ble dradd inn til avstandsklossene med tvinger og øvre del skrudd fast i lektene. Dermed var mastesiden eksakt i posisjon og trestykkene kunne trekkes ut fra limfugen. Limingen gikk som en drøm. Det var bare å sette på tvinger og stramme opp slik at mastesiden ble presset ned i limet på bakstykket.
I neste artikkel som kommer i marsnummeret neste år skal jeg bygge inn radarreflektor i masten, legge kabler for lanterner, sveise beslag m.m. Bommene skal limes og mast med mastefot under dekk lages.
Du kan følge byggingen på hjemmesiden min. https://home.c2i.net/rsteinho