utgave nr 9 1999

Men hvor ble det av Robertson?

Publisert Sist oppdatert

SIMRAD SIMRAD SIMRAD:

Men hvor ble det av Robertson?

Norske Simrad støter vi på i alle verdensdeler. I havner, ombord i småbåter og store skip, synes Simradlogoen på antenner og båtelektronikk. Eventyret ble startet av Thorleif Robertson-Olsen i Egersund og styres fortsatt herfra. Men Robertson navnet er borte etter diverse oppkjøp, fusjoner underveis i en kronglete og fascinerende historie.

AV ANNE MARIT KLOKK

Det er ikke mange norske produktnavn som markerer seg ute i verden. Helly Hansen er ett, Jordan et annet, muligens også Jarlsbergosten, mens Simrad er et av de aller største innen båtelektonikk. Autopiloter, instrumentsystemer, kartplottere, radarer, ekkolodd, avanserte navigasjonssentre, VHF-er og sattelittkommunikasjon med Simrad-merket, finnes på alle hav over hele kloden. Og vi blir unektelig litt stolte, patriotismen og selvfølelsen stiger når vi skjønner at lille Egersund har fostret folk som har klart å skape norske oppfinnelser i global sammenheng i gigantklassen.

Grunderen

I 1923 så 14 år gamle Thorleif Robertson-Olsen en detaljert tegning av en tre-lampers radio i ukebladet Allers, og han tente på alle pluggene. Han ba faren, urmaker Ths. J. Olsen, om lov til å ta ut 700 kroner i skolebanken for å kjøpe deler fra Radiolageret i Oslo. Det ble blankt nei, men Thorleifs lærer styrte også banken og klarte å overtale urmakeren til å gå med på dette. Slik bygget Thorleif Robertson-Olsen sin aller første radio. Den fremmelige skoleeleven forandret, forbedret og eksperimenterte med den. Han fjernet Olsen fra navnet sitt, og i 1931 startet han radioforretning i byen, en butikk som gikk jevnt og trutt til krigen kom. Han arrangerte halvårskurs og skolerte elever som skulle bli dyktige støttespillere i produksjonen som ble grunnlagt senere.
I 1944 ble han arrestert av tyskerne og havnet på Grini. Her fikk han smuglet inn teknisk litteratur og holdt radiokurs i kjeramikkjelleren. Planer for produksjon av skipsradiosendere lå i lommen hans da han ble satt fri. Tilbake i Egersund fant han ut at på loftet til Svanedal Ullvarefabrikk lå en samling beslaglagte radioapparater som trengte reparasjon. Sammen med sine tidligere elever påtok han seg den jobben og i 1946 var firmaet Robertson Radio-Elektro et faktum.

3000 radioer fra USA

Samme år dro han til USA for å kjøpe radiosendere fra militære overskuddslagre og fikk tak i hele 3000 sender/mottakere som kunne bygges om for norske forhold. Dette ble gjort på loftet over ullvarefabrikken i nitriste lokaler, men til munter musikk – en ny miljøfaktor Robertson hadde stor tro på. På denne tiden hadde ingen i Norge produsert denne type utstyr og for fiskeflåten var også elektronisk utstyr ukjent.
Fiskerne og deres familier fikk en tryggere hverdag etter at radiosenderen ble lansert og etterspørselen grep om seg. Fiskefamilier som før hadde sittet hjemme uten å vite hvor far var, kunne nå følge ham over fiskeribølgen. Robertson utviklet sine egne sendere og mottakere som kom på markedet i 1948. Han traff blink og så å si alt utstyr av denne typen kom fra Robertson Radio-Elektro.

Simonsen radio

I 1947 ble radiofabrikken Simrad startet i Horten. Til å begynne med satset de på akustikk og ekkolodd, spesielt til større skip. Simrad og Robertseon vokste hver for seg i mange år. Robertson satset etter hvert på selvstyringer og autopiloter for mindre fartøy og Simrad leverte ekkolodd m.m. til den tyngre delen av flåten.
Robertsons første autopilot ble lansert allerede i 1952, - AP-1. Den vakte oppsikt langt utover landegrensene, og fiskebåter fra hele Skandinavia la turen innom Egersund for å handle. I 1972 var japanernes interesse vekket og året etter var mer enn 2 000 autopiloter bestilt til Japan. På kort tid var eksporten til alle verdenshjørner etablert og mange reagerte med forundring da Thorleif Roberetson i 1973 solgte alle sine aksjer til Kongsberg Våpenfabrikk. Årsaken var at han savnet satsing og ”know how” på hjemmebane og følte at han ikke hadde noen til å overta roret.

Sterk vekst

Elleve år senere solgte Kongsberg Robertson til Bird Technology på grunn av problemer med privatisering og manglende subsidier. Da Simrads leder Kåre Hansen i 1993 ønsket flere ben å stå på, kjøpte de Robertson og året etter Shipmate i Danmark og Stowe i England. Konsernet var i sterk vekst med solid fotfeste i lystbåtmarkedet. Markedsavdelingens hovedmål var å gjøre Simrad kjent som en totalleverandør av maritim elektronikk med Simradnavnet på alle produktene.
I 1997 kjøpte Kongsberg Gruppen Simrad, som i dag innenfor avdelingen Kongsberg Maritime utgjør ca en tredjedel av totalomsetningen. Med et verdensomspennende distribusjonsnett og forhandlere i 40 land er målet å bli global markedsleder.
Simrad i Bergen er i dag hoveddistributør for Norge. Ved fabrikken i Egersund er det fortsatt produksjon av alle kategorier autopiloter de ca 100 ansatte bedriver. Omtrent like mange er ansatt i Horten. De siste årene er det investert vesentlig i bygninger, anlegg, teknologi og utstyr og ved Egersund-fabrikken er man meget selvhjulpne for fleksibilitetens skyld. Alt de produserer går med flyfrakt og det er ikke få ”pilotbokser” som flys ut ukentlig. Det største markedet er hjemmemarkedet og Europa, så kommer USA og Østen.
Den nyeste satsningen ligger i sattelittelefoner. Her samarbeider Simrad med Nera som holder til på Billingstad.

Powered by Labrador CMS